Emne: politireformen

Kva tillit kan ein ha til tillitsreforma?

Folk flest har stor tillit til politiet, men kva tillit har folk flest til etatsleiinga sine forsikringar om at politireforma har gjort norsk politi betre?

Skal undersøke om politiansatte har endret mening om politireformen

Tenker politiansatte annerledes om politireformen i dag enn i 2016? Det skal Chris Hagen Magnussen finne ut.

Regjeringsplattformen: - I realiteten en videreføring av politireformen

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, er fornøyd med retningen den nye regjeringen ønsker for politiet. Peter Frølich (H) og Per Willy Amundsen (Frp) ser lite nytt, og mener regjeringen i realiteten viderefører politireformen.

Vi skylder Politiet en enorm takk for innsatsen!

Norsk politi blir bedre i hele landet, og politiet fortjener skryt for sin bekjempelse av kriminalitet og arbeid for å holde oss trygge.

- Det går ikke an å komme utenom at det var et sterkt behov for en politireform

Thor Kleppen Sættem, statssekretær i Høyre, mener det ikke nødvendigvis er det lokale politiet som er beste egnet til å etterforske en hendelse. Arbeiderpartiets Maria Aasen Svensrud mener derimot at politiets nærhet til befolkningen er svekket, og at nærpolitiet må styrkes.

Først sentraliserte Danmark politiet - så snudde de: - Folk opplevde at det var vanskeligere å komme i kontakt med politiet

Danmark opprettet 20 nye nærpolitistasjoner og ansatte 110 ekstra politifolk, for å være tett på lokalsamfunnene. Denne snuoperasjonen vekker interesse hos Senterpartiet, Arbeiderpartiet og PF.

Har politiet kommet tettere på innbyggerne etter politireformen i Trøndelag?

Svaret på spørsmålet kan gi en pekepinn om hvorvidt politireformen er vellykket eller ikke på dette punktet.

«Svartmaling av politireforma og politiet kan politikarane ta ein annan stad»

Som politileiar reagerer eg kraftig på den systematiske nedsnakkinga av politireforma frå enkelte politiske parti inn i valkampen 2021, skriver Arne Johannessen, politiinspektør og GDE-leder i Sogn og Fjordane.

Samfunns- og kriminalitetsutvikling har medført at denne oppskrifta nå, kort sagt, er ubrukelig

Ressursknappheten som rammer politiet, kan være et resultat av både det politiledelsen har gjort og det som er unnlatt å gjøre.

Nærpolitireformen gjør politiet bedre

Nærpolitireformen, er det egentlig bare navnet som er uspiselig, mens innholdet fullt ut kan godtas når hele reformens intensjoner synliggjøres.

- På punktet om å styrke nærpolitiet, har publikum blitt holdt for narr

PF-leder Sigve Bolstad og Ap-politiker Lene Vågslid er tydelige på at politiets grunnprinsipper er truet. Justisminister Mæland sier derimot at grunnprinsippene fortsatt ligger fast.

I spagaten mellom politisk og byråkratisk ønsketenkning

Hvem har rett - de styrte eller de styrende?

Å lede er vanskelig – å styre endringer er enda vanskeligere

I politireformen er premisset at endring skal styres ovenfra og ned for å oppnå helt bestemte gitte målsettinger. Det er en meget krevende øvelse og erfaringene med denne type prosesser er at de ofte ikke leverer som forventet.

Polititjeneste på krita

Vi ansetter folk vi ikke har råd til, og tar det på kreditt. Kostnaden må vi ta selv, som betyr at årets oppbemanning vil resultere i at vi må spare enda mer i årene som kommer.

Toppledere i ny rapport: - Politiet har blitt betydelig sentralisert

Rune Glomseth, førsteamanuensis ved Politihøgskolen, er overrasket over at politilederne var så samstemte i at politireformen har ført til sentralisering. - Det har fra flere hold blitt hevdet at politireformen ikke var en sentraliseringsreform.

Etter i lang tid å ha forespeilet befolkningen mer synlig politi, nevnes nå ikke slike utsikter

«Når politiet nå i stor grad har blitt borte for publikum, undres jeg om det er noen i dagens politiledelse som ofrer tanker på nivået av yrkesstolthet og arbeidsglede i vårt omreformerte politi?», skriver Einar Johan Nilsen, tidligere lensmann i Hemnes.

Kallmyr: - Stortingsmeldingen utsatt til over jul

Stortingsmeldingen om politiet skulle i utgangspunktet kommet i sommer.

Kallmyr kalt inn på teppet: – Alt er ikke svart, som mange vil ha det til

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) ser ingen grunn til å svartmale situasjonen i Politi-Norge – og mener tallene viser at det står bedre til enn det opposisjonen vil ha det til.

Mange har ikke skjønt hvor heldige vi har vært med det norske politiet

Uten en eller annen type håndhevelse, fungerer rett og slett ikke sosiale normer. Hvis man vet at ulovlige handlinger ikke får noen konsekvenser, vil mange flere bryte loven.

Vedum ut mot Kallmyr: - Denne skjønnmalingen blir så feil

Justisminister Jøran Kallmyr måtte tåle hard skyts både mot regjeringens budsjettforslag og politireformen under Stortingets spørretime.

Det er på tide å la politiet selv få jobbe med sin egen reform

Selv gamle og gode grunnprinsipp for godt politiarbeid må kunne revurderes, og tilpasses dagens kriminalitetsbilde.

Politireformen må få høyeste prioritet

Selv om det reises kritikk av deler av reformarbeidet, er det vanskelig å se at løsningen er å gå tilbake, skriver Morten Hojem Ervik, PU-sjef i permisjon.

Får ikke svar om antall politipatruljer

Jenny Klinge (Sp) ønsker svar på hvor mye mer politi som er ute og kjører patrulje nå, sammenlignet med før politireformen. Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier man mangler tall å sammenligne med.

Politidirektøren hørte ingenting fra Støre: – Underlig

Politidirektør Benedicte Bjørnland reagerer på at partileder Jonas Gahr Støre ikke tok kontakt med henne før Arbeiderpartiet trakk sin støtte til politireformen.

Kallmyr svarer Klinge: Ikke fått tilbakemeldinger om fryktkultur

Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) opplever at han har fått ærlige tilbakemeldinger fra politiansatte, og at etaten ikke er preget av en fryktkultur.

Fakta før valget: Hva er konsekvensene av politireformen?

Målet var et synlig og tilgjengelig politi. Kritikerne hevder at resultatet så langt har vært sentralisering, ressursmangel og at politiet ikke er til stede der de bør. Politireformen er omstridt. Men hvilke konsekvenser har den egentlig hatt?

Støre: Politireformen er underfinansiert

Arbeiderpartiets (Ap) leder Jonas Gahr Støre, sier politidistriktene må få økte budsjettrammer for å kunne styrke beredskapen. – Vi mener regjeringen har brutt forliket, sier han.

– Jeg ønsker meg en regjering og politimesterstab som er klar på at du ikke ødelegger karrieren om du er kritisk

Senterpartiets Jenny Klinge mener flere politifolk må gjøre som Arne Guddal dersom de vil se endring i norsk politi, men tror en «sjefen bestemmer-kultur» fører til at mange kvier seg.

Ga justisministeren 45 siders dokument om politihverdagen: - Jeg ønsker å vite om dette

Da Jøran Kallmyr besøkte Sør-Øst politidistrikt fikk han 45 sider med tilbakemeldinger fra politiansatte. Hovedsakelig om en politihverdag med for få ressurser og høyt frustrasjonsnivå.

Sentralisering kan gi bedre tjenester

Går det an? Både å sentralisere politiets funksjoner og oppgaver, og samtidig påberope seg en bedre tjenesteyting fra politiet – der folk bor og virker? Ja, det er mulig.

Politiet bør få amnesti

Mitt håp er at politiet får amnesti for ABE-inntrekket de neste par årene, slik at vi raskere leverer den polititjenesten politiske myndigheter har vedtatt i Stortinget, skriver visepolitimester Ida Melbo Øystese i Vest PD.

Når de ansvarlige fornekter at omstillingen går dårlig

Mange reformer havner i en hengemyr. Det er to løsninger: Man kan endre kurs, eller ta på seg øreklokker og sveisebriller og håpe det går over. Mange endringsledere velger det siste.

- Politireformen ødelegger politiet

Stedbundet lokalpoliti i Sigdal var trygghet. Hva slags tillit får man til et politi som kommer rullende fra Drammen med sota ruter kun når det skjer noe?, skriver Magnus Weggesrud, leder i Buskerud Senterungdom.

- Politireformen er helt nødvendig

Debatten om politireformen preges av bastante og unyanserte oppfatninger, skriver Øystein Blymke, tidligere ekspedisjonssjef i Justisdepartementet.

Verdien av tålmodighet

Det er jo gledelig og tillitsvekkende at POD og justis har funnet løsningen på etatens utfordringer. Politiansatte har ikke tillit til reformen? «Politiet må ha tålmodighet».

Ny rapport om politireformen: Mener ambisjonsnivået må revurderes

- Alt kan ikke bli bedre og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig, ifølge rapporten.

Dette vil den nye regjeringen gjøre med politiet

Denne uken ble den borgerlige flertallsregjeringen presentert. I den såkalte «Granavolden-plattformen» legger regjeringen fram sine visjoner for justissektoren.

Nok er nok nå!

Som politiansatt, hovedverneombud i Sør-Øst politidistrikt og ikke minst som kollega, føler jeg at det også er min plikt å si ifra om at denne politireformen fører oss på ville veier.

En politireform uten troverdighet

Dagens offentliggjøring bekrefter det politiansatte har meldt fra om i flere år: Politifolk har svært liten tro på at politireformen vil gi bedre politi og mindre kriminalitet.

Forskere om politireformen: - Det er noen lamper som lyser

I en ny rapport kommer forskerne Cathrine Filstad og Tom Karp med fire anbefalinger om hva som må til for å få nærpolitireformen på rett spor.

80 prosent av politiansatte mener politireformen ikke gir mening

I ny undersøkelse oppgir 90 prosent at publikums tilgjengelighet til politiet har blitt dårligere, eller det samme som før. - Tydelig at vi er på vei i feil retning, sier PF- leder Sigve Bolstad.

229 kommuner har ikke underskrevet samarbeidsavtalen med politiet

Nærpolitireformen blir dårlig mottatt av de folkevalgte. Over 200 kommuner har ennå ikke skrevet under samarbeidsavtalen med politiet.

Politireformen har sin pris

Politiet får altså færre saker å jobbe med, samtidig som etaten fylles opp med tusenvis av nye ansatte. Dette, skulle man tro, burde gi politiet mulighet til å oppklare flere saker. Men nei.

Mer enn et av tre tjenestesteder har åpent mindre enn fem dager i uka

Politiledelse og politikere ville bli kvitt lensmannskontorene som ikke var åpne ofte nok. Det klarte de ikke.

Politiansatte roper ut om lokal beredskap. Politisjefene: – Ikke noe én-til-én-forhold mellom antall patruljer og beredskap

Beredskapen i norsk politi er svekket, skriver en ansatt som har varslet om tilstanden etter omorganiseringen av politiet. Verken politisk ledelse eller politisjefene er enige.

Vi skal levere en politireform – sammen!

Mistet flere stillinger, halverte patruljene og må kutte i etterforskning – etter reformen

Det startet bra for lensmannsdistriktet i Nordhordland ved nyttår. Så traff de økonomiske realitetene distriktet.

Om å lære av andres erfaringer

Norsk politi er på vei til å gå i de samme fellene som politiet i andre land har gjort under omorganisering.

Et synkende skip

På vei inn mot sommeren 2018 gruer ansatte seg til å skulle gjennomføre arbeidshverdagen sin, skriver tillitsvalgt.

Politiinspektør i Larvik: – Tør nesten ikke tenke på hvilken virkning dette vil ha

Skeptisk til at politijuristene samles i en annen by.

Førstelinjelederne er de viktigste ledestjernene i reformen

Lederens rolle er uvurderlig i endringsprosesser. Denne kronikken setter derfor fokuset på lederrollen i endring og reform. Førstelinjeledere er kanskje de aller viktigste. Vi som ledere må derfor være bevisste viktigheten av vår egen rolle. Vi må også settes i stand til å håndtere nye roller i ny organisasjon. Våre medarbeidere ønsker og fortjener ledere som viser vei, og støtter de på veien!