Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet, Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Mette Nord, leder av Fagforbundet og Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund, i debatten under Lokalsamfunnskonferansen i dag. Kaare Dybvad Bek, innenriks- og boligminister i Danmark, deltok på videooverføring.
Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet, Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Mette Nord, leder av Fagforbundet og Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund, i debatten under Lokalsamfunnskonferansen i dag. Kaare Dybvad Bek, innenriks- og boligminister i Danmark, deltok på videooverføring.

Først sentraliserte Danmark politiet - så snudde de: - Folk opplevde at det var vanskeligere å komme i kontakt med politiet

Danmark opprettet 20 nye nærpolitistasjoner og ansatte 110 ekstra politifolk, for å være tett på lokalsamfunnene. Denne snuoperasjonen vekker interesse hos Senterpartiet, Arbeiderpartiet og PF.

Publisert Sist oppdatert

Da Lokalsamfunnsforeningen arrangerte debatt i dag, under sin egen konferanse om nettopp lokalsamfunn, var både nærpolitireformen, kommunesammenslåing og sentralisering på dagsorden. Her deltok Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet, Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Mette Nord, leder av Fagforbundet, Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund og Kaare Dybvad Bek, innenriks- og boligminister i Danmark.

Utgangspunktet for debatten var at Danmark gjennom mange år hadde en politisk styrt sentralisering, som startet i 2005-2007. I en tiårsperiode ble mange viktige samfunnsfunksjoner sentralisert. Denne sentraliseringen ble sett i sammenheng med blant annet kommunesammenslåingen i Norge, og politireformen, som mange mener har gjort politiet fjernere fra folk.

For to år siden gikk danskene motsatt vei igjen, og statsminister og leder for Socialdemokratene, Mette Frederiksen, lanserte en nærhetsreform. Fredriksen-regjeringen startet med å desentralisere politiet.

-Fram til 2007 var det 54 politikretser, lokale politienheter, som ble slått sammen til 12 politikretser. De sentraliserte og stengte mange politistasjoner. Det har gjort at mange innbyggere opplever større avstand til politiet, og de kjørende politibilene, som kom i stedet, ble ikke oppfattet som et like godt tilbud. Selv om man faglig sett kan argumentere for det, er opplevelsen hos folk at det er vanskeligere å komme i kontakt med politiet, og det er en avgjørende del av å være en del av et lokalsamfunn, sier Kaare Dybvad Bek, innenriks- og boligminister i Danmark.

Han legger til at de derfor opprettet 20 nye nærpolitistasjoner og fikk på plass 110 ekstra lokale politibetjenter, for å være til stede i hele landet.

- De fleste politistasjonene ligger i mindre byer, men det er også noen som ligger i utsatte boligområder, på steder hvor det er mer sosiale problemer og kriminalitet, sier Dybvad Bek.

- By og land

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, uttalte at han mener det er som om Norge ligger ti år etter Danmark.

- Det er akkurat som at politikere og andre fra Norge drar ned til Danmark for å lære av danskene og svenskene, og så tar man det umiddelbart før det er evaluert. By og land har ulike behov, men man kjører «New public management» og så blir alt likt, selv om man har ulike behov der man bor. Derfor liker jeg det Kaare Dybvad Bek sier om å få nærheten tilbake, sier Bolstad.

Han forklarer at politireformen skulle være en kvalitetsreform, hvor man også skulle skjerpe den spisse beredskapen etter 22. juli, og man skulle ha et politi som var tett på folk.

- Vi har fått en kvalitetsreform i den forstand at produktene politiet leverer har fått bedre kvalitet. Vi har fått bedre beredskap med et beredskapssenter, flere politihelikoptre og styrket operasjonssentral og annet. Men vi har bommet totalt på nærheten og et lokalt forankret politi. Dette er ikke bare noe vi i Politiets Fellesforbund mener. Det er også godt forankret forskningsmessig fra Politihøgskolen og andre forskningsmiljøer som har forsket på dette etter at det har blitt bestilt av Justisdepartementet, sier Bolstad.

Trygve Slagsvold Vedum, leder i Senterpartiet, mener også at mye av sentraliseringen som er gjennomført må gjøre om på.

- Mange av de reformene regjeringen har gjennomført, og som vi i Senterpartiet har stemt imot, har gått i en retning hele veien. Det er den vi må klare å snu. Vi må gjøre noe med universitets- og høgskolereformen, den såkalte nærpolitireformen og vi må gjøre noe med finansieringen av kommunene, sier Vedum.

Politisk styring

Også Nils Kristen Sandtrøen, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, ønsker et politi som er tettere på der folk bor.

- Vi vil styrke politiet kraftig på mer nærpoliti. På de tjenestene som man før fikk lokalt hos politiet, enten det var pass eller å oppdatere førerkortet og den typen ting, vil vi ha tjenestesteder hvor man kan få utstedt dette. Vi vil ta tak i dette, og flere politifolk der folk bor, sier Sandtrøen.

Når debattleder Eva Nordlund, som også er politisk kommentator i Nationen, spurte hva Arbeiderpartiet og Senterpartiet egentlig er uenige om, svarer Vedum at det er uenighet rundt hva som skal styres politisk.

- Med nærpolitireformen overførte man også beslutningsmyndigheten fra et politisk organ til politidirektøren. Det er en gammel diskusjon hva som skal styres politisk og ikke, og hvordan man skal lokalisere politiet. Vi mener at de skal styres politisk, mens de som stemte for nærpolitireformen mente at mer skulle styres fra Politidirektoratet. Der har det vært en politisk uenighet, og det er sånn politikk er, men jeg har inntrykk av at Arbeiderpartiet er mye mer enige med oss nå enn de var for noen år siden, sier Vedum.

Sigve Bolstad mener man startet i feil ende da politireformen ble implementert.

- Da man skulle fordele ressursene og sette økonomien bak, startet man etter vår vurdering i feil ende. Man startet med en del av særorganene og de funksjonelle enhetene, de som er tettest på sentrene, og en del av utstyret og investeringene. En del av disse investeringene var veldig store. Det siste man tok for seg var de 12 politidistriktene og de geografiske driftsenhetene der folk bor. Men når man kom til de geografiske driftsenhetene var pengesekken tom, sier Bolstad.

- Så er vi veldig glad for at vi har noen mål å jobbe mot, og målet om to politifolk per tusen innbyggere ble nådd. Men hvis man skal ta hele landet i bruk, nytter det ikke med to per tusen hvis det er null politifolk per tusen innbyggere i en kommune med 20.000 innbyggere, sier Bolstad.