Frank Sletten, politistasjonssjef i Harstad, Thor Kleppen Sættem, statssekretær i Høyre, og Maria Aasen-Svendsrud, stortingsrepresentant i ARbeiderpartiet, under debatten om politireformen under Arendalsuka. Aslak Bonde, som ledet debatten, til høyre.
Frank Sletten, politistasjonssjef i Harstad, Thor Kleppen Sættem, statssekretær i Høyre, og Maria Aasen-Svendsrud, stortingsrepresentant i ARbeiderpartiet, under debatten om politireformen under Arendalsuka. Aslak Bonde, som ledet debatten, til høyre.

Arendalsuka:

- Det går ikke an å komme utenom at det var et sterkt behov for en politireform

Thor Kleppen Sættem, statssekretær i Høyre, mener det ikke nødvendigvis er det lokale politiet som er beste egnet til å etterforske en hendelse. Arbeiderpartiets Maria Aasen Svensrud mener derimot at politiets nærhet til befolkningen er svekket, og at nærpolitiet må styrkes.

Publisert

Mens kritikerne av dagens politireform mener at politiet har blitt fjernere fra folk, mener forkjemperne at politireformen var helt nødvendig og at dagens politi er mye bedre rustet for sitt arbeide, på grunn av reformen. Under debatten «Politireformen - Har den gitt oss det politiet Norge trenger», stod Thor Kleppen Sættem, statssekretær i Justisdepartementet, fast på at politireformen har gjort norsk politi bedre.

- All politisk debatt har en tendens til å lande på det som på en eller annen måte ikke er bra nok, enkelthistoriene som viser at ting ikke fungerer perfekt. Men det går ikke an å komme utenom at det var et sterkt behov for en politireform, og da tenker jeg ikke bare på Gjørv-kommisjonen, men også på kritikken som gikk på at etterforskning og iretteføring foregikk på veldig ulike måter rundt om i landet, og ikke minst at mye alvorlig kriminalitet ikke ble tatt tøft nok tak i, sier Settem.

- Det er ting vi har lyktes med å få ganske god uttelling med i løpet av få år. Det betyr ikke at vi kan si at vi er fornøyd, og at vi er i mål, men det er ingen tvil om at vi i dag har et politi som på veldig mange områder står langt bedre rustet enn det gjorde for få år tilbake. Så finnes det potensiale til å få enda mer ut av reformen, når ting får festet seg, for det har vært en utrolig omstilling som har krevd veldig mye av alle ansatte i politiet. Det går ikke an å forvente at vi skal ha alle resultatene i løpet av få år, men veien fremover er riktig og jeg tror vi kommer til å få mer og mer suksess i løpet av årene som kommer, sier Sættem.

- Gitt med den ene hånda og tatt med den andre

Maria Aasen Svensrud, stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, er enig i at det er mye med reformen som er bra, men hun poengterer at den ikke har truffet på et av de viktigste punktene, som var nærhet til befolkningen.

- Vi stilte oss bak intensjonen i nærpolitireformen, sånn den ble fremforhandlet mellom partiene, og så mener vi at når det gjelder blant annet finansieringen, oppfølgingen og fokuset på kultur og ledelse har regjeringen brutt avtalen vi hadde om en nærpolitireform. Det står vi for. Det viktigste for oss er å få et styrket nærpoliti, øke responstiden, gjennomføre etterforskningsløftet og løse krisen vi ser når det gjelder påtale, sier Maria Aasen Svendsrud.

- Trygghet og forebygging skjer der folk er, og der folk bor. Da må politiet har ressurser og kapasitet til det, sier Svensrud.

Hun mener det største problemet med nærpolitireformen er at den har vært kraftig underfinansiert.

- Høyre har hatt gleden av å gi med den ene hånda og ta med den andre gjennom den såkalte ABE-reformen, som vi godt vet at har gått utover førstelinja, sier Svendsrud.

Frank Sletten, politistasjonssjef i Harstad og landsstyremedlem i Norges Politilederlag, deltok også i debatten. Han mener det har kommet mange gode endringer i kjølvannet av politireformen. Blant annet Felles straffesaksinntak og at politipatruljer gjør avhør på stedet og starter den første innledende etterforskningen i mange saker. Han legger også til at politikontaktene har gjort at de kommer tettere på kommunene.

- På mange måter har det skjedd en betydelig endring til det bedre. Så har vi en utfordring med å fylle alle rollene, når vi i politiet i Harstad er mellomstore i størrelse, må vi rokkere på bemanningen. De som er på vakta må kanskje inn på etterforskning og omvendt. I aller størst grad må vi kanskje hente personell fra etterretning og etterforskning og bruke dem i operativ tjeneste. Det er kanskje den største utfordringen jeg ser, sier Sletten.

Lensmannskontor

Aslak Bonde, som var ordstyrer for debatten og til daglig er politisk journalist, stilte også Maria Aasen Svendsrud spørsmål om hva Arbeiderpartiet tenker om Senterpartiets planer om å gjenåpne lensmannskontorer.

Maria Aasen-Svendsrud mener politiet trenger trenger et etterforskningsløft, fordi påtalemyndigheten er lesset ned, og man får ikke sakene gjennom. Det fører til at folk står i uverdige køer, mens røverne får strafferabatt, mener Svendsrud.
Maria Aasen-Svendsrud mener politiet trenger trenger et etterforskningsløft, fordi påtalemyndigheten er lesset ned, og man får ikke sakene gjennom. Det fører til at folk står i uverdige køer, mens røverne får strafferabatt, mener Svendsrud.

-Hvis Senterpartiet skal ha innflytelse på en kommende regjering skal det opprettes mange nye lensmannskontorer, og det virker som alle ressurser skal gå dit. Hva tenker du om det?, spør Bonde.

- Senterpartiet må få lov til å ha Senterpartiets politikk, og så må vi i Arbeiderpartiet få lov til å ha vår politikk. Skulle vi vinne dette valget skal vi sette oss ned og diskutere. Etter å ha samarbeidet med Senterpartiet i Justiskomiteen i mange år, er jeg ganske trygg på at vi skal finne en god vei, også for politiet. Vi må se på hvordan folk opplever situasjonen. Når Senterpartiet er opptatt av lensmannskontorene handler ikke det om kontoret i seg selv, men det handler om at de er opptatt av folk ute i landet, og sånn tenker også Arbeiderpartiet, sier Svendsrud.

- Vi er ikke helt enige med Senterpartiet i deres modell for dette. Men det vi er enig i er at når vi gang på gang ser at saker med kjent gjerningsperson henlegges, når vi gang på gang ser at utrykningstiden for lang rundt om i landet, og når vi snakker med ordførerne våre og de sier at de ikke ser så mye til kontaktbetjenten som de gjorde før, skjønner vi at her har vi mistet noe på veien. Det skal vi klare å ta tak i. Akkurat hvordan formen kommer til å bli, skal vi eventuelt forhandle om, sammen med politiet, sier Svendsrud.

Thor Kleppen Sættem legger til at han tror det var en dum avgjørelse at de innførte et krav til responstid, og forklarer at dersom man hadde gjort det slik det ble gjort før 2015 hadde ingen visst hva responstiden var.

- Da hadde vi sluppet å bli møtt med den kritikken om at responstiden ikke er god nok. Men det ble innført fordi vi faktisk må ha mer kunnskap om hvordan politiet leverer, hvilke resultater vi oppnår og så videre. Så går utviklingen på responstid sakte, men i riktig retning, sier Sættem.

- Det verste som kan skje nå er hvis Senterpartiet løper foran, og så løper ved Arbeiderpartiet etter som dere har gjort på dette området i mange år nå. Så gjenåpner dere kontorer som kan være åpne på dagtid, men som overhodet ikke kommer til å representere en trygghet på natt og dag og helg. For det er ikke det lokale kontoret som rykker ut, det er patruljebilen som er ute i den geografiske driftsenheten, som faktisk er ute og håndterer hendelsene når de skjer. Den delen må vi styrke, ikke minst fordi det har blitt en mer arbeidskrevende del av politiets oppgaver. Men vi må ikke styrke antallet kontorer, sier Sættem.

Han mener at det ikke er sånn at det nødvendigvis er det nærmeste politikontoret som er best egnet til å håndtere en hendelse.

- Det er samspillet mellom felles straffesaksinntak, operasjonssentralen, etterforskere med kompetanse som gjerne sitter andre steder og kanskje ressurser nasjonalt. Dagens politi, etter politireformen, jobber på en mye mer moderne måte, og det har løftet kvaliteten på arbeidet, sier Sættem.

- Styrker også andre deler av politiet

Maria Aasen Svendsrud presiserer at det Arbeiderpartiet vil er å sikre distriktene en sterkere grunnbemanning og øke antall patruljer ute, for at politiet skal komme raskere når folk trenger hjelp.

- Vi trenger også et ordentlig etterforskningsløft, for vi ser at påtalemyndigheten er lesset ned, og man får ikke sakene gjennom. Det fører til at folk står i uverdige køer, mens røverne får strafferabatt, sier Svendsrud.

Politistasjonssjef Frank Sletten i Harstad er fornøyd med at både Høyre og Arbeiderpartiet snakker om å styrke grunnbemanningen i den operative tjenesten. Han legger til at det betyr at de også kan styrke andre avdelinger i politidistriktet.

- Fordi vi bruker mange etterforskere til å jobbe operativt, vil det også styrke etterforskningsseksjonen og forebyggende seksjon om vi får flere på vakt på operativ seksjon. En minstebemanning må vi ha, og da lar vi det kanskje gå på bekostning av det andre gode vi skal gjøre i nærpolitireformen, sier Sletten.

LES OGSÅ: Først sentraliserte Danmark politiet - så snudde de: - Folk opplevde at det var vanskeligere å komme i kontakt med politiet