Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, Lene Vågslid (Ap), leder av STortingets justiskommite, og justisminister Monica Mæland (H).
Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, Lene Vågslid (Ap), leder av STortingets justiskommite, og justisminister Monica Mæland (H).

Politiets grunnprinsipper under press:

- På punktet om å styrke nærpolitiet, har publikum blitt holdt for narr

PF-leder Sigve Bolstad og Ap-politiker Lene Vågslid er tydelige på at politiets grunnprinsipper er truet. Justisminister Mæland sier derimot at grunnprinsippene fortsatt ligger fast.

Publisert Sist oppdatert

– Flere grunnprinsipper er truet

Leder for Politiets Fellesforbund (PF) Sigve Bolstad er bekymret for framtiden til politiets ti grunnprinsipper.

- Jeg vil definitivt si at flere av dem er truet. Da tenker jeg først og fremst på de som sier at politiet skal være desentralisert, integrert i lokalsamfunnet, og virke i samspill med publikum. Men også prinsippet om at politimannen skal være en generalist er truet, sett i lys av at det nå prates om spisskompetanse og spesialisering av utdanningen på Politihøgskolen. Det gjør noe med begrepet «generalist», sier Bolstad.

Dette, mener PF-lederen, er problematisk. Samtidig påpeker Bolstad at det blir svært viktig med komplementær kompetanse fremover, men at det ikke må gå på bekostning av grunnutdanningen på Politihøgskolen.

LES OGSÅ: Politimeldingen: Politiets grunnprinsipper under press

– PF mener de ti grunnprinsippene er viktige for tilliten til norsk politi. Vi mener de står seg like godt i dag som da de kom i 1981, sier han, men utdyper:

– Så forstår vi at samfunnsutviklingen tilsier at politiet også må styrke tilstedeværelsen på nett, men da må det være i tillegg til og ikke istedenfor fysisk tilstedeværelse. Uttrykket «fra gata til data» signaliserer at du bare trenger å sette inn store enheter på nett for å tilfredsstille publikum. Dette ser vi også gjennom nedleggelsen av så mange lensmannskontorer, hvor også de gjenværende kontorene heller ikke er styrket i tråd med det som var lovet. Tillit skapes først og fremst gjennom tilstedeværelse og i relasjon med mennesker. Hvis ikke politiet har en relasjon til publikum, svekkes denne tilliten.

Denne relasjonen, sier Bolstad, handler om synlighet – at politiet tar telefonen når publikum ringer, kommer når det er behov og har nødvendig kapasitet og kompetanse til å løse oppdraget på en god måte. PF-lederen peker videre på intensjonene fra politianalysen og Nærpolitireformen.

– Politiet har blitt faglig styrket, og etter hvert begynner vi nå å nærme oss et politi med en bedre spisset beredskap. Men på punktet om å styrke nærpolitiet, der mener vi publikum har blitt holdt for narr. Vi mener den organiseringen og utviklingen vi har sett, ikke har bragt politiet nærmere publikum, sier han.

Bolstad ser det som positivt at det i politimeldingen understrekes at politidistriktenes geografiske driftsenheter (GDE) skal styrkes.

– Vi leser det som en erkjennelse om at man ikke er i mål med alt, særlig det som går på nærpolitiet.

– Hvilke forventninger har PF til den videre politiske behandlingen av politimeldingen?

– Vi har forventninger om at regjeringen følger opp det de har lovet befolkningen, nemlig at vi får et nært politi. Grunnprinsippene gjelder fortsatt, og da har vi en forventning om at det blir jobbet langt mer intensivt enn det har blitt gjort så langt for å få på plass et reelt nærpoliti. Vi forventer at politiet settes i stand til å bli et moderne politi, og til en fortsatt videreutvikling av den gode politiutdanningen vi har i dagens bachelor. Vi har sett mange gode satsinger som har gått på bekostning av nærpolitiet. Hverdagsberedskapen har blødd, og sånn kan vi ikke ha det, sier han.

- Helt enig i kritikken

Justiskomiteens leder Lene Vågslid (Ap) frykter at vi er på vei mot et beredskapspoliti.

- Vi har lenge pekt på at regjeringens politikk ikke holder seg til grunnprinsippene for politiet. Jeg ønsker meg en annen utvikling og fremtid for politiet, hvor vi skal oppfylle disse prinsippene og ikke fjerne oss fra dem. Det vil kreve en langt større politisk forståelse for bredden i samfunnsoppdraget enn den vi ser fra sittende regjering, sier Ap-politikeren.

Vågslid sier seg «helt enig i» kritikken om at det ikke er samsvar mellom lovnaden om at grunnprinsippene gjelder og politikken som gjennomføres.

– Ap mener forliket om Nærpolitireformen er brutt, og vi står overhodet ikke bak resultatene vi ser av Høyre-regjeringens gjennomføring. Jeg frykter med dagens politiske kurs at politiet blir mer og mer hendelsesstyrt og et renere beredskapspoliti, hvor det brede samfunnsoppdraget for politiet vannes ut. Forebygging, som skal være politiets primærstrategi, lider klart under denne politikken, sier opposisjonspolitikeren.

Vågslid peker på at stramme driftsbudsjetter i politidistriktene gjør at det flere steder «ikke er mulig å følge grunnprinsippene».

– Samtidig har det skjedd både en tilsiktet og en utilsiktet sentralisering av politiet. At det ble færre politidistrikter var det stor enighet rundt. Men sentraliseringen som har fått skje internt i distriktene har svekket politiets rolle lokalt, og var aldri intensjonen med reformen. Dette erkjenner regjeringen til en viss grad i politimeldingen, men svikter i å vise vilje til å gjøre de rette grepene for å endre kurs. Det sies svart på hvitt at budsjettene vil bli strammere.

– Politfolk og PF sier jo forståelig nok at med mindre regjeringen forstår at ressursene må økes, så må man snart få beskjed om hva man ikke skal gjøre i politiet. Politiet kan ikke gjøre «alt» med mindre ressurser. Så ønsker jeg meg heller en debatt om politikken som føres, som etter min mening svekker politiets rolle særlig i lokalsamfunnet, sier Vågslid.

- Grunnprinsippene ligger fast

Justisminister Monica Mæland (H) sier Norge fortsatt skal ha et sterkt lokalt forankret politi.

Grunnprinsippene for norsk politi ligger fast, understreker justisministeren når hun blir forelagt kritikken fra akademikere og fagforening. Mæland peker på politimeldingen, som «bekrefter at styrkingen fremover skal komme i distriktene».

I meldingen står det blant annet at «konsentrasjonen av ansatte på de største tjenestestedene har gått på bekostning av et lokalt tilstedeværende politi ved de geografiske driftsenhetene».

«Forholdet mellom oppgaver og ressurser mellom de geografiske og de funksjonelle driftsenhetene må derfor vurderes. Ressurser må omfordeles fra de funksjonelle driftsenhetene til tjenestestedene og enhetene lokalt når det er hensiktsmessig for å oppnå enda bedre polititjenester», skrives det videre. Mæland peker videre på en vesentlig styrking av etaten siden 2013.

– Vi har nå om lag 2800 flere lønnede årsverk totalt i politiet siden regjeringen tiltrådte i 2013. I underkant av 1700 av disse er politiårsverk. Siden 2013 er politiets driftsbudsjett økt med om lag 3,3 milliarder kroner. Dette er en reell økning, det vil si korrigert for pris- og lønnsjustering og for endringer knyttet til budsjettering av utgifter til mva. og pensjon, sier hun.

Konfrontert med kritikken om at politigeneralisten er truet av et sterkere fokus på spisskompetanse og spesialisering i politiutdanningen, svarer statsråden dette:

– Vi skal ha et sterkt lokalt forankret politi som samarbeider godt med kommunene om blant annet forebygging, og med politifolk som løser flere oppgaver (politiarbeid på stedet). Det er understreket i meldingen. Vi skal derfor fortsatt ha et høyt utdannet politi med bachelorutdanning fra Politihøgskolen. Samtidig kan vi ikke ha et politi som løser dagens utfordringer med gårsdagens løsninger. Derfor må vi også ha sterke fagmiljøer med bred kompetanse som kan forebygge og etterforske alvorlig kriminalitet som ofte foregår på nett, sier Mæland.