DEBATTINNLEGG

I spagaten mellom politisk og byråkratisk ønsketenkning

Hvem har rett - de styrte eller de styrende?

Publisert Sist oppdatert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Ifølge Dagsavisen 13. januar 2017 skulle 126 av politiets tjenestesteder legges ned og sju nye opprettes. Den endelige kuttlista viser at disse lensmannskontorene er nedlagt i Innlandet: Gausdal, Øyer, Skjåk, Vågå, Sør-Aurdal, Etnedal ,Vestre Slidre, Øystre Slidre, Søndre Land, Vestre Toten, Østre Toten, Nord-Odal, Sør-Odal, Eidskog, Engerdal, Tolga og Os, Alvdal og Folldal, Rendalen og Løten.

Ifølge seksjonssjef Hans Bakke i Politidirektoratets strategistab 29. mai 2020 er oversikten fra 2017 fortsatt korrekt. Tidligere lensmann i Ringsaker, Terje Krogstad, representerer nå Innlandet politidistrikt. Han bekrefter at politiet, som selv har fastsatt sin egen responstid, innfrir hva de selv har lagt opp til.

5. mai 2020 skriver Krogstad ifølge et oppslag hos Gudbrandsdølen Dagningen: «Innlandet politidistrikt er i en krevende økonomisk situasjon og må spare 49 millioner kroner. Dette får konsekvenser for alle enheter og vil kunne føre til at politistasjoner og lensmannskontor til tider må gå med enkelte ledige stillinger, også Nord- Gudbrandsdal lensmannsdistrikt.»

Politiet i Innlandet har etablert sin sentralarrest på Hamar. Arrestanter fra Nord-Gudbrandsdal og Valdres transporteres nå per bil til Mjøsbyen. Ifølge NAFs reiseplanlegger er kjøretiden fra Vågå til Hamar 2 timer og 47 minutter, og kjørelengden 198 kilometer. I tillegg kommer 173 kroner i bompenger. I en kronikk hos Politiforum 5. desember 2018 skrev de to politiforskerne ved Politihøgskolen, førsteamanuensis Vanja Lundgren Sørli og professor Paul Larsson, at «politianalysen 2013 begrunnet behovet for en ny reform i et ønske om større enheter, sentralisering og omorganisering av politiets virksomhet. Den kastet i prinsippet politiets nedfelte idealer, som politiets 10 grunnprinsipper, ut døra. «De passer ikke lenger», som en av utvalgets medlemmer i ærlighet sa. Idealene sier nemlig at politiet skal være desentralisert, prioritere forebygging, være fysisk tilstede i lokalmiljøene og omgås befolkningen».

De to politiforskerne påpeker dessuten at «kriminalitetsbildet gir ikke svar på hva slags politi vi skal ha eller hvilke metoder som er best egnet til å løse problemene vi står overfor. Det er det forskning, politifag, etiske og politiske vurderinger som må gjøre. Dagens reform ligger i spagaten mellom politisk og byråkratisk ønsketenking. Skal man i det hele tatt lykkes med å skape noe som med en viss grad av verdighet kan kalles nærpoliti, må det ansettes langt flere i politiet. To politifolk per 1000 innbyggere er i europeisk sammenheng få, og ikke nok til at politiet skal kunne levere. Om vi skal ha et nærpoliti eller ikke, er i bunn og grunn uansett et politisk spørsmål om hva slags politi man mener befolkningen trenger».

Endringene av politiet ble vedtatt av Stortinget i 2015. Utgangspunktet for vedtaket var Gjørv-utvalgets «Rapport fra 22. juli-kommisjonen» etter attentatet i Oslo og på Utøya 22. juli 2011. Kommisjonen beskriver politiets innsats som elendig. Politiet holdt kort og godt ikke forsvarlige, faglige mål. Selv spydspissen i norsk politi, Beredskapstroppen, latterliggjorde seg selv.

Daværende justisminister Grete Faremo konkluderte i desember 2012 med at norsk politi ikke besto prøven:

– Vi klarte ikke politioperasjonen og vi klarte ikke evalueringen i etterkant.Dette er en knusende dom over beredskapen i Norge. Det gjør alvorlig inntrykk på en justis- og beredskapsminister at mye kunne vært forhindret, sa Faremo ifølge VG 15. august 2012.

Snart åtte år senere viser publikums reaksjoner at politiet ikke oppfyller deres behov. Politifolk jeg har snakket med, bekrefter at de mottar mange klager fordi de ikke er tilgjengelige. Vanlige folk klager også fordi politiet ikke kommer eller kommer for sent.

Terje Krogstad bekrefter at ledelsen i politidistriktet har fastsatt sin egen responstid etter nedleggelsen av de 19 lensmannskontorene i Innlandet. Ingen behøver å være overrasket over at politiet innfrir egne krav. Krogstad forsvarer i tillegg distriktsledelsens budsjettkutt i mangemillionersklassen. Mer enn noen gang er det viktig å stille dette spørsmålet: Er det de styrende eller de styrte som har rett?