Chris Hagen Magnussen (innfelt) skal kartlegge politiansattes mening om politireformen - fem år etter at en tilsvarende undersøkelse gjorde det samme.
Chris Hagen Magnussen (innfelt) skal kartlegge politiansattes mening om politireformen - fem år etter at en tilsvarende undersøkelse gjorde det samme.

Skal undersøke om politiansatte har endret mening om politireformen

Tenker politiansatte annerledes om politireformen i dag enn i 2016? Det skal Chris Hagen Magnussen finne ut.

Publisert

Magnussen er stipendiat ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Denne uken sendte han ut en spørreundersøkelse til over 4200 ansatte i politiet om hvordan de vurderer politireformen.

Spørreundersøkelsen går ut til de samme politiansatte som i 2016 besvarte en tilsvarende undersøkelse.

Chris Hagen Magnussen.
Chris Hagen Magnussen.

– Det som er interessant er at vi bruker de samme respondentene som under nullpunktmålingen i 2016, og stiller omtrent de samme spørsmålene. Da får vi to øyeblikksbilder, sier Magnussen.

Stor skepsis i 2016

Spørreundersøkelsen fra 2016 ble gjennomført som en del av et forskningsprosjekt ledet av Helge Renå. Den gangen ble undersøkelsen besvart av 38,5 prosent av alle ansatte i politiet.

I forbindelse med presentasjonen av resultatene, sa Renå dette til Politiforum:

– Bakgrunnen for prosjektet er at politireformen nå har vært på trappene en stund, og at jeg tenkte noen burde gjøre en kartlegging av situasjonen i det reformen starter. Ofte er det et problem med evalueringer av store reformer at man først kommer inn i etterkant og stiller spørsmål og gjør undersøkelser. Da mangler man et referansepunkt, man vet ikke hvordan folk synes det var før.

I den første undersøkelsen kom det blant annet fram at så mange som 71 prosent av de politiutdannede respondentene uttrykte at de var svært eller nokså uenige i at reformen ville gjøre politiet mer synlig og tilgjengelig.

– Undersøkelsen til Helge viste stor skepsis til reformen. Dermed har ledelsen hatt en jobb å gjøre med å få med seg organisasjonen. Det blir interessant å se hvordan dette har gått; om man har lykkes i å snu opinionen, sier Magnussen.

Kan avdekke interne forskjeller

Spørsmålene i den nye undersøkelsen er i stor grad identiske med spørsmålene i den første, men med noen revisjoner og endringer. Blant annet er det lagt til noen spørsmål om hvordan selve reformprosessen har gått.

– Det som er viktig er at det er de samme respondentene som besvarte den første undersøkelsen, som er bedt om å svare på denne. Det gjør at vi i større grad kan si noe om det finnes systematiske forskjellige oppfatninger om politireformen innad i politiet, for eksempel i og mellom ulike grupper, på ulike arbeidssteder eller på ulike stillingsnivåer, sier Magnussen.

Slik kan undersøkelsen også si noe om politireformen blir oppfattet forskjellig fra distrikt til distrikt.

– Politidirektoratet og særorganene er for eksempel mye mindre berørt av reformen enn politidistriktene, men det vil likevel være interessant å se hvordan reformen har blitt oppfattet her over tid, sammenholdt med de ulike politidistriktene sier Magnussen.

En del av en større avhandling

Bergenseren skal bruke undersøkelsen i en doktorgradsavhandling som han går i gang med på nyåret. Avhandlingen, som er planlagt fullført i 2026, skal se nærmere på offentlige reformer, og da spesifikt den som tidligere gikk under navnet «Nærpolitireformen».

– Avhandlingen vil ha et særlig fokus på ledelse og hvilken rolle ledere spiller i implementeringen av slike reformer. Som hvilke betingelser som må være oppfylt for å sikre reformprosesser nødvendig legitimitet, og ikke minst tilstrekkelig gjennomføringskapasitet, altså hvilke ressurser som stilles til rådighet for å få iverksatt reformen, forklarer Magnussen.

Som en del av avhandlingen skal han snakke med ledere i politietaten, både på strategisk, administrativt og operativt ledelsesnivå.

– I særskilt grad er det ønskelig å snakke med politimestrene og disse (midlertidige) prosjektlederne som har hatt ansvar for reformimplementeringen. Men konkret hvem er ikke bestemt ennå. I første omgang skal jeg se på svarene denne undersøkelsen gir, sett opp mot svarene fra fem år siden. På bakgrunn av det, vil jeg kunne gå inn i bestemte fenomener.

Spørreundersøkelsen skal etter planen være åpen ut januar 2022, og Magnussen oppfordrer så mange som mulig til å besvare den.

– Jo flere respondenter, jo mer representative blir svarene, sier han.

Skal brukes av DFØ

Magnussen ønsker ikke å forskuttere de mulige resultatene av undersøkelsen, og vil derfor ikke si hvilke tanker han har gjort seg om hva svarene kommer til å bli. Han sier imidlertid at det er interessant å se det i sammenheng med den nye regjeringen.

– De har tidligere varslet omkamp om politireformen, noe som riktignok er blitt nedjustert til en evaluering i regjeringsplattformen. Jeg er likevel veldig spent på hvordan politiet selv ser på det, om det er like stor skepsis eller misnøye nå, og hvorvidt det skyldes endringstretthet eller andre ting. Politiet har jo vært i kontinuerlig omstilling i mange år. Ønskes det en ny runde med omstilling nå? spør han.

– Hvordan tenker du Politidirektoratet og politiet kan nyttiggjøre seg av resultatene i en slik undersøkelse?

– Den kan kanskje si noe om hvordan vi kan gjennomføre endringer på en smidigere måte. Politiet er en etat med en sterk organisasjonskultur, noe som kan gjøre det vanskeligere å få gjennomført endringer. Samtidig er det også mange iboende spenninger i reformen, for eksempel i synet på politiet som generalister eller spesialister. Om, og eventuelt hvordan slike spenninger kan håndteres, vil en slik undersøkelse forhåpentligvis kunne gi oss noen pekepinner på, svarer Magnussen.

Resultatet av undersøkelsen skal også brukes av DFØ i deres videre evalueringsarbeid av reformen.

LES OGSÅ: Regjeringsplattformen: - I realiteten en videreføring av politireformen