Emne: fagartikkel

Fryktens betydning

De aller fleste av oss vet hva det vil si å være redd eller kjenne på frykt. Redsel er ingen behagelig følelse. Men hva er egentlig denne emosjonen og hvorfor har vi den i oss?

Hvordan vurdere innsatspersonells krisehåndtering?

Den første politipatruljen ved Utøya og 22. juli-kommisjonens vurdering.

Sannsynlighetsord, kommunikasjon og etterretning

De siste 10-15 år har de norske etterretnings- og sikkerhetstjenestene (EOS-tjenestene) «åpnet» mer opp, og kommuniserer i større grad enn tidligere med storsamfunnet.

Hypotesetesting i praksis, fungerer det?

I dag skal norsk politi etterforske ved å sette opp alternative hypoteser om hva som kan ha skjedd, og deretter teste disse hypotesene. I praksis er det ikke like rett fram.

Politiets pedagogiske grunnsyn: Vil politiet egentlig lære?

Vi har i flere kronikker, med vitenskapelig grunnlag, pekt på politimaktens utfordringer med å lære. Hver gang møtes våre kritiske, men velmenende forslag med motstand i offentlige medier.

Gjensidig tillit er viktig for at samfunnet skal fungere. Politiet i Norge har generelt høy grad av tillit i befolkning, men en liten gruppe mennesker i hovedstaden skiller seg ut. Hvordan bør politiet møte denne gruppen i avhør, når tilliten er fraværende?

Om stressreaksjoner etter vold eller trusler på jobb

Politifolk utsettes tidvis for både vold og trusler. En rekke faktorer spiller inn med tanke på hvordan den som blir utsatt for slikt reagerer, men reaksjonene kan komme senere enn mange tror. Det kan gjøre at den som er utsatt for noe alvorlig blir stående alene når man egentlig trenger hjelpen som mest.

Taushetsplikt og åpenhet om belastninger i jobben overfor dine nærmeste

Å snakke ut om hendelser man har vært involvert i, kan være ufarliggjørende og lindrende. Som politifolk er vi ofte i situasjoner som involverer kriser og tragedier for dem vi møter. Taushetsplikten gjør at vi kan vegre oss for å snakke med de nærmeste om det som har skjedd. Det kan ha en negativ påvirkning både for deg selv og for de rundt deg.

Hvis politiets makt forvitrer og brytes ned av pøbler, hva står man igjen med av rettsbeskyttelse fra samfunnets side?

Opptøyene i Sverige i påsken, samt lignende begivenheter i Norge, har aktualisert spørsmålet om hva som er de strafferettslige sanksjoner for de som tiltales, og om disse reaksjonene ligger på et riktig nivå.

Fysisk trening for patruljeansatte i politiet – et arbeidsgiveransvar

Debatten om behovet for økt fokus på fysisk trening i politiet generelt og blant patruljeansatte spesielt, har pågått over flere år. En ny studie viser behovet for at politiet som arbeidsgiver ansvarliggjøres.

Skillet mellom rollen som politi og deg selv som privatperson

Vi politifolk kommer i kontakt med en rekke ulike mennesker gjennom vår yrkesutøvelse. Hvor går grensen mellom det å være en polititjenesteperson ute på offisielt oppdrag og det å være privatperson? Rent personlig synes jeg det er viktig å forsøke å finne en god balanse mellom dette.

Slik håndterer du «Din indre Max»

Mennesker har en naturlig trang til å evaluere seg selv etter ulike hendelser, både små og store. Slik kan vi lære av våre opplevelser og bli bedre rustet til å håndtere lignende hendelser. Utfordringen er om man blir for hard mot seg selv og ikke klarer å slutte med selvkritikken.

Politiets rolle i deteksjon av sammensatte trusler

Norge står overfor et trusselbilde som treffer på tvers av sektorer. Statssikkerheten og samfunnssikkerheten blir stadig tettere knyttet sammen, og sammensatte virkemidler blir mer utbredt. Har politiet et ansvar for å avdekke slike hendelser?

Krevende selvbebreidelse

Selvrefleksjon, selvbebreiding og det å kjenne på skyldfølelser er helt normale mekanismer som tidvis foregår i oss mennesker. Førstnevnte er en positiv og selvutviklende drivkraft. De to andre kan gjøre oss nedstemte og engstelige.

Systemisk ledelse og skapende motstand

Høy kompleksitet krever en annen form for ledelse og samhandling enn den som vi tradisjonelt har drevet.

Elektrosjokkvåpenets plassering i maktpyramiden

Skal elektrosjokkvåpen erstatte eller sidestilles med pepperspray eller batong? Skal våpenet redusere gapet mellom batong og skytevåpen? Egner det seg i maktpyramiden i det hele tatt?

Et verktøy som sikrer kvalitet og effektivitet, eller keiserens nye klær?

Etterforskningsplanener er i seg selv ikke en garanti for bedre etterforskning. Det viktigste er rammebetingelser i form av tid, ressurser og arbeidsforhold.

Empati i avhør: Et relevant spørsmål er om empati kan tilpasses en avhørssammenheng

Politiet er forpliktet til å etterleve kravet om objektivitet i avhør. Samtidig anbefales det i politiets avhørsopplæring at etterforskeren utviser empati. Men hvordan skal avhører egentlig utvise empati i avhør?

Psykisk vold: Politiets prioritering av ulike voldsformer opp mot hverandre

Psykisk vold er skadelig for barn, men i tilrettelagte avhør er fysisk vold hovedfokuset. En av årsakene kan være at politiet har for lite kunnskap om hva de leter etter og hvilke spørsmål de skal stille.

Fysisk robusthet i politiet: Politihøgskolens rolle i utvikling og ivaretagelse

Fysisk robusthet er viktig for tjenestepersoners beredskapsevne og prestasjonsevnen i krevende oppdrag. Politihøgskolen bør ta et større ansvar for å sørge for best mulig grunnlag for å utvikle fysisk robusthet hos studentene.

Sekundærtraumer og utbrenthet

Politiet er den utøvende makt. Vi skal være modige, kloke, håndfaste og upåvirkelige – men også vi blir påvirket. Jeg vil fortelle deg litt om hvordan man kan komme påvirkningen i møte.

Dataetterforskere – mennesker eller maskiner?

En studie med 53 dataetterforskere som undersøkte samme databeslag viser at det er stor variasjon i hvilke spor man finner, hvordan man fortolker sporene man finner og hvordan man konkluderer.

Bredere rekruttering til politiet – betyr det noe?

Politi- og lensmannsetaten har lenge hatt ambisjoner om økt mangfold blant de ansatte og om å ta i bruk den særskilte kompetansen ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn besitter. I hvilken grad lykkes de med det?

Dilemmaer i politiarbeid, rusbehandling og sprøyterom

En sterk straffetrussel og ressurskrevende sosialfaglig rusbehandling har ikke gitt ønskede resultater. Nå har skadereduksjon tatt over som hovedmålsetting. Hvilke dilemmaer oppstår når narkotiske stoffer straffeforfølges samtidig som brukerne skal hjelpes?

Et kontaktetablerende politi er et trygghetsskapende politi

Hvordan opplever politifolk egen bruk av kontaktetablering ved avhør som tas på stedet? En studie viser hvordan opplevelsen av trygghet hos den avhørte var avgjørende for politifolkenes opplevelse av egen tilnærming i den relasjonsbyggende fasen.

Øvelser i samvirke - det enkleste er ofte det beste?

Nødetatene benytter i dag ulike modeller for samvirkeøvelser, som ofte er omfattende og tidkrevende. Men det finnes også mindre ressurskrevende øvingsmodeller som kan være et viktig bidrag til et bedre samvirke.

Kan vi lære noe av lederstilen i tysk politi?

Tysk politi har hatt en egen lederskapsmodell siden 1982. Hva kan norsk politi lære av den?

Politiets bruk av skytevåpen

Politiet har de senere år opplevd en kraftig økning i antall bevæpningsoppdrag og perioder med midlertidig bevæpning. Samtidig er det relativt sjelden at politiet avfyrer rettet skudd mot person i Norge. En nylig publisert studie har undersøkt slike hendelser.

Lovens betydning for effektiv kriminalitetsbekjempelse

En vellykket politireform vil generelt ha stor betydning for effektiviteten i politiets arbeid. En velfungerende straffeprosesslov og politiregisterlov vil imidlertid også ha stor betydning for effektiviteten i politiets arbeid, ikke minst for deres kriminalitetsbekjempende arbeid.

Blir ikke politi for heltestatus

Ny forskning avviser at politistudenter ønsker å bli politi fordi de søker action, adrenalinkick og heltestatus.