«Kommunikasjon og konflikthåndtering i politiutdanningen»

I Politiforum den 10. februar i 2025, vises det til et nyhetsinnslag fra CBS i Canada hvor kriminologprofessor Temitope Oriola uttaler seg om at den canadiske politiutdanningen bør se mer til den norske og finske. 

Politiforum viser også til innslaget fra CBS, der det trekkes frem hvordan norsk politi vektlegger kommunikasjon og fokus på deeskalering.

Som ansatt ved Politihøgskolen siden 2009 med spesielt ansvar for ulike psykologitemaer, kommunikasjon og konflikthåndtering, er jeg godt kjent med hvordan studentene forberedes til det å bli politi. 

Undertegnede kan bekrefte at det fokuseres mye på temaene som det her vises til i den norske treårige politiutdanningen.

Tillit

En viktig del av politiets arbeid er å oppnå tillit blant befolkningen. For å kunne få høy tillit, kreves det blant annet et politi som evner å kommunisere godt med borgere. 

I tillegg til å snakke forståelig, handler god kommunikasjon om å lytte til andre og ta den andres perspektiv. 

Det krever at politistudentene blant annet får trening i å tilpasse kommunikasjonen med personer som har ulike forutsetninger og behov.

I tillegg skal studentene trene på å gjennomføre kommunikasjons- og konflikthåndteringsstrategier for å løse konflikter med ulik alvorlighetsgrad når de er ferdig utdannet. 

Disse momentene er nedfelt som læringsutbyttebeskrivelser i utdanningen, og er noe studentene får muligheten til å trene på i form av øvelser.

I tillegg skal de tilegne seg kunnskap ved å lese relevant litteratur og delta i teoretisk undervisning innenfor kommunikasjonsteori, konflikthåndtering og ulike psykologiske temaer.

Utdanningen ved PHS

Politistudentene ved PHS blir presentert for flere emner og ulike temaer gjennom den treårige utdanningen.

Innenfor de operative emnene, slik som politipatruljen (første og andre studieår) og operativt politiarbeid (tredje studieår), er det fokus på blant annet fysisk makt (tidligere arrestasjonsteknikk), juss, simulator-trening, fysisk trening, psykologi-temaer, og kommunikasjon og konflikthåndtering (KKH). 

De tre sistnevnte er gjerne tett knyttet til hverandre. For mange studenter har nok kanskje KKH-fagene historisk sett vært «nice to know» framfor «need to know». 

Men sett i lys av viktigheten av å oppnå tillit til politiet, jobber vi for at fagene skal få enda større plass og betydning blant studentene.

Å begrunne handlingene

Som et eksempel der politiet bruker kunnskap innenfor kommunikasjonsteori i praksis for å skape god relasjon med borgere, kan dette komme til uttrykk ved at politiet innledningsvis i et oppdrag begrunner handlingene sine med hvorfor de har oppsøkt personen.

I tillegg bør personen få muligheten til å fortelle sin opplevelse om hva som har skjedd uten å bli avbrutt, der det lar seg gjøre. 

For å oppleve politiet som rettferdig, bør tjenestepersonene være både saklige og upartiske uten at den ene parten uten grunn blir behandlet bedre enn den andre.

I samtalen med personen bør politiet også ha evnen til å tilpasse måten å formidle et budskap på ut fra hvem de snakker med (egenskap og tilstand), slik at grunnlaget for å oppnå felles forståelse av budskapet blir best mulig.

For studentene vil begreper og modeller de blir introdusert for i første studieår, være gjenkjennbare både i praksisstudiet (andre studieår) og i det tredje studieåret. 

Flere ansatte har vært med på å utarbeide både litteratur og læringsutbyttebeskrivelser som bidrar til progresjon i utdanningen, og forsøker på den måten å få en rød tråd gjennom studieårene.

Prosessrettferdighet

I eksemplet ovenfor vises det hvordan begreper og teorier operasjonaliseres i en politikontekst ved å konkretisere væremåten til politiet. Én modell som presenteres i første studieår er den fullstendige dialogiske modellen. Denne illustrerer kompleksiteten ved en dialog som kan oppstå mellom politi og borger.

For å oppnå felles opplevelse eller forståelse av et budskap, er det spesielt viktig å ta hensyn til den andre part i måten ord og setninger blir brukt. 

Mangel på disse momentene kan derimot medføre misforståelse, ved at den andre ikke forstår det politiet ønsker å formidle.

Et annet begrep som er sentralt i utdanningen på tvers av emner, er prosessrettferdighet og hva du som politi bør gjøre for at borgere skal oppleve væremåten din rettferdig. 

I forrige avsnitt blir dette beskrevet ved at politiet blant annet lar publikum fortelle sin opplevelse av hva som har skjedd (deltakelse), i tillegg til at de forsøker å være upartiske (nøytralitet).

I starten av eksemplet vises det også til viktigheten av et politi som begrunner sine handlinger slik at borgere ikke tviler på politiets motiver (etterrettelighet). Manglende prosessrettferdighet kan medføre fallende tillit til politiet.

Litteratur i KKH

Ved Politihøgskolen har flere ansatte vært med å utvikle litteratur spesielt rettet mot politistudentene innenfor kommunikasjon og konflikthåndtering. I dag benyttes blant annet boka til Pål Lagestad («Kommunikasjon og konflikthåndtering»), og boka «Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid – sosialpsykologiske perspektiver», utgitt i 2017 av Phelps, Larsen og Singh.

I 2023 ble «Politipatruljen» utgitt av Bergsjø, Sandvik og Meland. Her blir kommunikasjon blant annet sett i sammenheng med psykisk syke. I tillegg har Risan og Skoglund utgitt boka «Psykologi i operativ tjeneste» (andreutgaven kom i 2019). Også den er tilrettelagt for politistudenter, med spesielt fokus på stress og psykisk helse.

De fleste av forfatterne er eller har vært undervisere ved Politihøgskolen. KKH har fått sin velfortjente plass i litteraturen.

Fokus på KKH

I undervisningen har KKH en like viktig rolle som andre fag, både i politipatruljen og operativt politiarbeid. Gjennom ulike leksjoner bestående av faglærere med forskjellig fagbakgrunn, har de ansatte klart å få et godt samarbeid ved å trekke inn momenter fra de ulike fagene i undervisningen.

Denne tverrfagligheten ble også førsteårsstudentene presentert for uka de ankom Politihøgskolen i Oslo i 2024. I undervisningen på førsteåret, blir studentene utfordret i en øvelse med fokus på å kommunisere med psykotiske. Her er politifaglærer, juss- og psykologi-lærer involvert.

På B3 har vi en egen øvelse som kalles «Konflikt». Lærere med bakgrunn innenfor juss, politifag, fysisk aktivitet/trening og psykologi er alle involvert. Dette er to eksempler blant flere øvelser hvor KKH har en sentral plass i undervisningen.

Min erfaring er at KKH har en viktig plass i politihverdagen og i utdanningen, slik denne kronikken innleder med å formidle. KKH er «need to know» som alle andre fag. 

Og som mye annet i livet, krever det både kunnskap og trening for å bli enda bedre. Det er jo «nice to know»!