«Kan politiutdanning være nettbasert og likevel praksisnær?»

Å studere på nett har blitt en viktig del av det å studere i dag, også innenfor politiet. Men kan de praktiske sidene ved det å være politi læres på nett?

I politistudier, både på bachelor- og videreutdanninger, har mange læringsaktiviteter i studiene de siste årene blitt flyttet fra fysiske til nettbaserte læringsarenaer. Samtidig er det mange aktiviteter i politistudier som krever fysisk trening i en mellommenneskelig interaksjon.

Vår forskning på det nettbaserte videreutdanningsstudiet «Innføring i politiledelse» (InnPol) ved Politihøgskolen (PHS) viser at det er mulig å utdanne politiledere på nett ved å gjøre studiet praksisnært.

Samfunnets behov

Kriminalitetsbildet har endret seg og politiet får stadig nye og utfordrende arbeidsoppgaver. I tillegg har utdanningsnivået i samfunnet økt og flere studerer ved høgskoler eller universiteter. 

For å møte de utfordringene politiet står overfor, må også denne yrkesgruppen oppdatere sin kunnskap. Ved å tilby nettstudier kan flere ha muligheter til å delta fordi utdanningene er fleksible når det gjelder tid og sted.

Mange polisiære oppgaver har blitt mer komplekse, og det krever flere politifolk med lederkompetanse enn tidligere. På PHS sine lederutdanninger har det vært lange ventelister for å komme inn, og av den grunn lagde PHS et delvis nettbasert lederstudium i 2011.

Læringsbyttet på den nettbaserte delen av dette studiet fikk høyest score og studentene ønsket flere nettbaserte studier for å kunne kombinere utdanning med jobb og familieliv. Nettstudiet InnPol ble laget høsten 2017 og PHS har nå utdannet cirka 1300 politiledere på nett.

En velkjent problematikk i nettstudier er stort frafall. En årsak til dette er at nettstudier krever høy grad av selvregulering. Studentene må selv sette av tid til studiet uten at noen følger opp deres aktivitet. 

En annen årsak til nettstudiers store frafall kan være at nettstudier ofte er anonyme og dermed ikke skaper noe sosialt press om å møte opp, være aktiv og vise seg flink. Motivasjonen for nettstudier blir derfor først og fremst indre faktorer. I InnPol er det oppsiktsvekkende få som faller fra. Hva kan årsakene til dette være?

Krav og forutsigbarhet

For å forhindre tidlig frafall i InnPol, stiller vi krav til innlogging på Canvas (læringsplattformen som benyttes i studiet) før studiestart. Studentene må «koble seg på» både fysisk og mentalt ved å presentere seg på nett. Fagansvarlig kontrollerer at alle har utført oppgaven og kontakter de som ikke er logget på innen fristen. Dette viser at krav og støtte vil være gjeldende i hele studieperioden.

Nettstudiet InnPol gir 15 studiepoeng og består av ni moduler (á en ukes varighet) som inneholder faglitteratur, digitale filmer og podcaster. I tillegg skal studentene gjennomføre en praksisoppgave hver uke, der de observerer eller snakker med en leder med utgangspunkt i faginnholdet i modulen. 

Etter tre moduler er det satt av to uker til å skrive en fagoppgave der et av kriteriene for å få denne godkjent er medstudentveiledning.

Etter medstudentveiledningen og forbedring av oppgaven, leveres den til fagansvarlig for ytterligere veiledning. I løpet av disse fem ukene er én bolk gjennomført, og det gjenstår to tilsvarende bolker.

Ved at studentene observerer eller snakker med ledere, gis ledelse som fag oppmerksomhet på arbeidsplassen, og det gir forventninger til at studenten skal fullføre studiet. Fokus på ledelse innad i organisasjonen kan også bidra til organisasjonslæring. 

Gjennom praksisoppgavene kan faglitteraturen oppleves som mer relevant samtidig som studentene kan få et nytt blikk på utførelse av ledelse i organisasjonen.

Nettstudier og samarbeid

Selv om nettstudier generelt omtales som fleksible, er studiet InnPol på enkelte måter lite fleksibelt. Det har en klar struktur og konkrete læringsaktiviteter hver uke, i tillegg til krav om studentsamarbeid. 

Strukturen og oppbyggingen av studiet kan være en medvirkende årsak til at 98 prosent av nettstudentene gjennomfører og består eksamen, fordi studentene får hjelp til å utøve selvdisiplin og selvledelse.

En annen forklaring på den høye gjennomføringsgraden, kan være at studentene er organisert i basisgrupper med fire deltakere. De gir og får veiledning av hverandre på sine fagoppgaver. 

Forpliktende studentsamarbeid bidrar både til støttende læring og forståelse av ny kunnskap ved å ta del av andres praksiserfaringer og teoretiske perspektiv. Når studentene hjelper hverandre kan de observere at andre lykkes, og dette kan styrke deres egen tro på å lykkes.

Forpliktende studentsamarbeid og praksisnære oppgaver kan også bidra til dybdelæring der studentene utvikler en dyp og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger, som de kan anvende i praksis som ledere. Politiet er en gjennomsiktig organisasjon og ryktene går raskt dersom en student ikke bidrar i læringsfellesskapet.

Kravene i InnPol kan oppfattes som både «pisk og gulrot». Dette kan også være en forklaring på at så mange studenter gjennomfører studiet og får godkjent sin eksamen.

Funker det på nett da?

InnPol har vist noen viktige muligheter og begrensninger ved nettstudier innen politiet. For det første ser vi at ved å legge opp til en læringsprosess som bygger på observasjon, diskusjon og refleksjon over politiets praksis, kan man tilrettelegge for praksisnær læring selv i nettstudier. 

Dette er viktige funn som viser at flere politistudier kan foregå på nett og allikevel være både praksisnære og studentaktive.

For det andre viser InnPol at nettstudier kan unngå stort frafall av studenter. Selv om nettstudier er fleksible om når og hvordan man studerer, bør denne friheten settes inn i gitte rammer. 

Et studium med klar struktur og forutsigbarhet gjør at studentene må arbeide jevnlig og ukentlig med ulike læringsaktiviteter. Det forpliktende studentsamarbeidet skaper et sosialt press på studentene til å gjøre sine oppgaver. Disse rammene med «frivillig tvang» bidrar til å forhindre frafall. 

Selv om det er mulig å lage «fungerende» nettstudier, er det noen begrensninger ved nettstudier. Mye av det interaksjonelle og praktiske i politistudier må fortsatt læres offline. Studentene savner faglige ad hoc-diskusjoner som skjer i klasserommet. 

Det å se hverandre har en merverdi som ikke nettmøter kan erstatte. I tillegg er det en risiko ved at nettstudier nedprioriteres i en travel arbeidshverdag og må gjøres på fritiden.

Men dette er ikke enten-eller: Erfaringene fra InnPol viser at det er mulig å oppnå praksisnær og studentaktiv læring også på nett.