Referanser
- PUs barnefaglige veileder
- Åse Langballe, Jon-Håkon Schultz og Line Lundvoll Warth, «A Trauma-Informed Approach to Arresting Migrant Families for Deportation: New Policing Practice.» i European Journal of Policing Studies (2022).
- Mona Martnes, «The child's right to information on sensitive topics. Ensuring a child-rights approach by balancing the right to information and the best interests of the child.» i Nordisk Socialrättslig Tidskrift (2022).
- Politidirektoratets nasjonale retningslinje for politiets møter med barn.
Maktmiddelutvalgets rapport om politiets bruk
av maktmidler.
Med den nye praksisen erfarer PU at det blir bedre samarbeid
med familiene, og en merkbar nedgang i bruk av makt i situasjoner som tidligere
fort eskalerte. Erfaringene har stor overføringsverdi til politiets operative
arbeid generelt, der barn er involvert.
Resultatene har vekket internasjonal
oppmerksomhet.
Barnefaglige prinsipper
Sammen med de barnefaglige forskerne Åse Langballe og Jon-Håkon
Schultz, har PU utviklet en barnefaglig veileder for politiets arbeid i asylsaker.
I veilederen har PU definert fire barnefaglige prinsipper: Trygghet,
forutsigbarhet, forståelse og involvering. Prinsippene er basert på forskning
om barns utvikling og barns reaksjoner på kriser og traumer.
Barn i migrasjon er særlig sårbare for skadelig stress.
Mange har opplevd skremmende hendelser tidligere i livet, i hjemlandet eller på
reisen til Norge. Barna og foreldrene kan også ha levd under stressende og
ustabile forhold over lengre tid, og dette kan ha medført at foreldrene har problemer
med å gi barna nødvendig trygghet og støtte.
Når politiet griper inn for å uttransportere familien, er
det med betydelig risiko for at barn kan påføres ytterligere stressreaksjoner,
som kan gi psykiske skadevirkninger. Gjennom å utøve de fire barnefaglige
prinsippene systematisk gjennom hele uttransportprosessen, kan politiet bidra
til å forebygge skade og ivareta barns behov.
Veilederen gir konkrete råd til
hvordan man kan utøve prinsippene i politiarbeidet, både i planleggingsfasen og
i møtet med barn og familier.
Ny politioperativ praksis
PUs avsnitt for operativ støtte har pågripelser av
barnefamilier som del av sitt daglige virke. Avsnittet jobber nå traumeinformert
gjennom de barnefaglige prinsippene. Dette betyr at politiet har kunnskap om
barns sårbarhet og særskilte behov, mulige skadevirkninger av situasjonen, og
om hva man kan gjøre for å redusere risiko for skade.
Der man før ikke var like bevisst på å forholde seg aktivt til barna, involverer man nå barna i langt større grad.
De ansatte opplever at de jobber på en helt annen måte med
den nye kunnskapen, både i planleggingen og i utførelsen av oppdrag. Nå
forholder de seg blant annet langt mer aktivt til barna enn de gjorde
tidligere. Der man før ikke var like bevisst på å forholde seg aktivt til
barna, involverer man nå barna i langt større grad.
De ansatte går også aktivt inn for å etablere kontakt med barna
og fortelle dem direkte hva som skjer, på en tilrettelagt måte. De ansatte
erfarer at dette gir stor uttelling i form av økt samarbeid, mindre eskalering
og dermed bedre løsning av oppdragene.
PU har gjennomgått et systematisk opplærings- og
implementeringsarbeid for å gjøre kunnskapen om til praksis. Dette er resultat av
et langsiktig og helhetlig arbeid med opplæring, øvelser og bevisstgjøring.
Helheten
i det barnefaglige arbeidet er etter vår erfaring en forutsetning for at
kunnskapen blir integrert i organisasjonen, der alle ledd i prosessen ser sin
rolle i å ivareta barns behov.
I en asylsak innebærer det eksempelvis at både
ID-etterforskeren, politiadvokaten og den operative politibetjenten ser saken
fra barnets perspektiv i sitt arbeid. UDI og Utlendingsnemnda har også vært del
av den barnefaglige opplæringen, for å sikre et bredt perspektiv på barnets
reise gjennom hele systemet.
Forskning om barnets beste
Det trengs mer forskning på politiets møte med barn i det
operative arbeidet, og hvordan barn bør ivaretas i slike situasjoner. PU har
derfor et pågående samarbeid med Universitetet i Tromsø, som hittil har
resultert i to forskningsartikler som er blitt publisert i internasjonale
tidsskrifter. Artiklene belyser barns behov, og hvordan politiet kan ivareta dette.
Målsetningen er å redusere risikoen for å påføre barn skadelig stress.
Artikkelen «A Trauma-Informed Approach to Arresting Migrant
Families for Deportation: New Policing Practice» beskriver hvordan PUs ansatte
har iverksatt de barnefaglige prinsippene. Den analyserer hvordan de operative
har endret praksis og nå jobber traumeinformert ved pågripelse og uttransport av
barnefamilier. Målsetningen er å redusere risikoen for å påføre barn skadelig
stress.
Et av funnene er at de ansatte opplever at oppdragene nå
blir løst på en langt bedre måte for både familiene og politiet selv, med
større grad av samarbeid og med redusert behov for å bruke makt og maktmidler. Politibetjentene
opplever også selv at de er mindre stresset, og at det er lettere å stå i
oppdrag som kan være personlig krevende.
Den andre artikkelen er juridisk og omhandler barns rett til
informasjon, myndighetenes plikt til å informere barn, og balansegangen her i
vurderingen av barnets beste.
Internasjonal oppmerksomhet
PUs barnefaglige satsing på utlendingsfeltet har vekket
oppsikt internasjonalt, idet Norge her skiller seg ut med en særskilt oppmerksomhet
overfor barns behov. PU er blitt kontaktet både av andre lands myndigheter og
av ulike EU-institusjoner for å fortelle om det barnefaglige arbeidet. Vi har også
bidratt til ulike typer opplæring for EUs grense- og kystvaktbyrå, Frontex.
I
mai avholder Frontex en større barnefaglig workshop om barnets beste ved retur,
der PU er største bidragsyter. Dette bidrar til å fremme norsk politi internasjonalt
ved ivaretagelse av barn i dette operative arbeidet.
Politiet er etter Grunnloven § 104 forpliktet til å ivareta
barnets beste i alle handlinger som angår barn. PU mener at de fire barnefaglige
prinsippene er en konkretisering av barnets beste i saker der politiet håndterer
barn.
Prinsippene er anvendelige i alle situasjoner der politiet håndterer barn, både direkte og indirekte.
Prinsippene er anvendelige i alle situasjoner der politiet håndterer barn,
både direkte og indirekte. Dette er fordi barna politiet møter i de fleste
situasjoner vil være ekstra sårbare, ettersom mange av disse barna lever under
utrygge forhold i familien eller i nærmiljøet. Dette kan gjelde i alle typer
saker, knyttet til ulike former for kriminalitet eller rus, vold og psykiatri.
Politidirektoratet har nylig lansert Nasjonal retningslinje
for politiets møter med barn, der PUs fire barnefaglige prinsipper er adoptert
som gjeldende for alle politiets oppgaver der barn er involvert. Dette er et
viktig skritt i riktig retning av en traumeinformert politipraksis. Det pågår også
for tiden et lovarbeid i Justis- og beredskapsdepartementet, der barnets beste
foreslås tatt inn som en endring i politiloven § 6. Forslaget er nå på høring,
som del av høringsrunden til Maktmiddelutvalgets rapport.
Maktmiddelutvalget refererer også til PUs arbeid der de
omtaler politiets maktbruk overfor barn. PU mener dette befester prinsippenes
generelle relevans, og betydningen av å jobbe traumeinformert, når politiet
skal ivareta barnets beste i sitt arbeid.
PU håper dette kan markere starten på
en ny, kunnskapsbasert politipraksis der barn er involvert, og at det vil legges
tilstrekkelig med ressurser inn i implementeringsarbeidet for å få et reelt nasjonalt
løft.