Det hjelper ikke med god kommunikasjon på gata hvis man blir satt til arbeidsoppgaver som påvirker legitimiteten negativt, skriver innleggsforfatteren. Bildet er et illustrasjonsfoto.
Foto: Politiet
FAGARTIKKEL
Hvordan kan politiet forebygge konflikter med ungdom i Oslo øst?
I et komplekst arbeidsrom der politiet skal løse ordensproblemer, forebygge konflikter og voldshendelser, og samtidig bygge tillit til minoritetsungdom i Oslo øst/sør, er det mange dilemmaer som skaper risiko for konflikter.
Om fagartikkelen
- Artikkelen er basert på en fagoppgave i forbindelse med etterutdanning i Kulturforståelse og mangfold ved Politihøgskolen 2022/2023.
- Forfatteren jobber til daglig som operativ forebygger i Enhet Øst i Oslo, der hun har vært siden 2018.
- Hun har operativ erfaring fra Enhet Øst siden 2007, samt tre års erfaring fra internasjonal polititjeneste i blant annet Liberia og Colombia.
Sosioøkonomiske utfordringer og høy ungdomskriminalitet kan
føre til situasjoner som krever økt tilstedeværelse av politiet i det
offentlige rom og som igjen kan føre til flere møter mellom ungdom og politi
enn andre steder. Hvordan kan vi forebygge konflikter mellom politiet og minoritetsungdom
i slike områder?
Årsaker til konflikt
Forskning tyder på at minoritetsungdom stoppes oftere enn
andre av politiet i den vestlige verden. Minoritetsungdom i Skandinavia viser
til opplevelser av mistenkeliggjøring i politimøter med bakgrunn i utseende,
klesdrakt, nabolag og etnisitet.
Noen fellestrekk for minoritetsungdoms
negative møter med politiet er følelsen av å bli kontrollert uten grunn, bli
gjort kollektivt ansvarlig for hendelser, en manglende beklagelse når politiet
tar feil og en subjektiv opplevelse av å ikke få en god forklaring på årsaken
til kontrollen.
Dette kan være noe av årsaken til at minoritetsungdom
generelt har lavere tillit til politiet enn gjennomsnittet i befolkningen. Samtidig
påvirkes tilliten av eksterne faktorer lokalt og internasjonalt. Politiet kan
bli en representant for storsamfunnet og en naturlig motpart for minoritetsungdom
som opplever utenforskap og stigmatisering både av personlig og territoriell
art. Nabolaget kan bli til et følt fristed fra storsamfunnet som man ønsker å
forsvare mot de utenfor.
Manglende tillit kan imidlertid svekke ungdommens ønske om å følge lover og samarbeide med politiet og det er derfor viktig å ta dette på alvor.
Manglende tillit kan imidlertid svekke ungdommens ønske om å
følge lover og samarbeide med politiet og det er derfor viktig å ta dette på
alvor.
Ungdoms opplevelser av politimøter vil til dels være
subjektive. Jeg mener likevel det er viktig å lytte til ungdommenes opplevelser
for å se hvorvidt vi kan bidra til at de i større grad kan oppleve politiets
handlinger som legitime og rettferdige.
Hva kan politiet gjøre?
Selv om noen årsaker til konflikt er eksterne og utenfor politiets
handlingsrom, kan fokus på kommunikasjon og prosessrettferdighet i politiets arbeid ha en
positiv effekt på medborgernes opplevelse av politiet.
Prosessrettferdighet fokuserer på hvordan politiet møter
publikum, fremfor resultatet av selve arbeidet. Det å bli behandlet med respekt
og verdighet, bli lyttet til og rettferdig behandlet, er faktorer som har
positiv innvirkning på tilliten til politiet.
Prosessrettferdighet kan imidlertid være utfordrende i
situasjoner der politiet har hjemmel til å gripe inn, samtidig som
konsekvensene av politiets inngripen er uklare og ikke nødvendigvis gir et
positivt resultat. Hva som er et «positivt resultat» kommer heller ikke med en
fasit og kan skape interne uenigheter.
Feil valg av strategi kan bidra til eskalering av situasjonen og negative ringvirkninger selv om politiet handler lovlig med gode intensjoner.
Feil valg av strategi kan bidra til
eskalering av situasjonen og negative ringvirkninger selv om politiet handler
lovlig med gode intensjoner.
Ikke alle oppdrag kan løses slik at alle er enige i
politiets vurderinger. Samtidig bør politiet unngå å handle på en måte som
forverrer relasjonen til medborgerne.
Det er derfor viktig å stille kritiske spørsmål
til hvorvidt politiets inngripen i den enkelte situasjon er nødvendig.
Politiet bør videre ha en bevissthet omkring hvordan
erfaringer tilegnet gjennom jobb påvirker vårt syn på verden. Manglende
bevissthet omkring eget «politiblikk» kan være til hinder for en nøytral
opptreden, som igjen kan bidra til konflikt og skade politiets legitimitet. Både politi og ungdom kan ha fordommer mot hverandre,
som kan føre til konflikt. Hvis begge parter forventer aggresjon fra den andre,
legger det et dårlig grunnlag for god kommunikasjon og konfliktløsning.
Politiet bør derfor kontinuerlig utfordre egne holdninger og
vise en ekstra sensitivitet overfor ungdom, som ikke har ferdig utviklede evner
som risikovurdering og emosjonell kontroll.
Hva må til for å lykkes?
Lokalkunnskap kan gjøre det enklere å arbeide etter
prinsippene i prosessrettferdighet. Ved å kjenne til lokale forhold, kan man i større
grad gjøre riktige tiltak for å skape et handlingsrom som gir mulighet for å
skape en felles situasjonsforståelse gjennom dialog, der de kontrollertes verdighet
ivaretas.
Dette betyr ikke at politiet skal unnlate å bruke makt når dette er
nødvendig, men at vi bør alltid søke å hindre unødig eskalering av situasjonen.
Det kreves tålmodighet, toleranse og kontroll over egne
fordommer for å klare å handle nøytralt og bruke autoritet uten å være
autoritær. Opplæring og utvikling av tjenestepersoners evne til kommunikasjon
under krevende forhold, er et ledelsesansvar. For å lykkes, er man imidlertid
avhengig av mer enn faglig dyktige tjenestepersoner med de rette personlige
egenskapene.
Prosessrettferdighet og tillitsskapende arbeid kan ikke bare
eksistere på individnivå. Fordi føringer fra overordnet nivå kan påvirke
individets utførelse av sitt arbeid, bør politiets holdning til ungdom være en
del av ledelses- og organisasjonskulturen i sin helhet. Det krever en
gjennomgående tanke i ledelsesleddene om strategien for å løse konflikter
mellom politi og minoritetsungdom.
Det hjelper ikke med god kommunikasjon på gata hvis man blir satt til arbeidsoppgaver som påvirker legitimiteten negativt.
Det hjelper ikke med god kommunikasjon på gata hvis man blir
satt til arbeidsoppgaver som påvirker legitimiteten negativt.
Lokalt politi er avhengig av å få tid og ressurser til å
tilegne seg kunnskap og jobbe med dialog i fredstid. Et oppdrag som løses raskt
med en holdning om å «vinne gata tilbake», kan fremstå mindre ressurskrevende
enn oppdragsløsning som fokuserer på prosessrettferdighet og langsiktige
løsninger. Men manglende fokus på dialog kan øke konfliktnivået, eskalere
situasjonen og skade tilliten til politiet i det lange løp. Operativ og
strategisk ledelse og samhandling vil kunne påvirke løsninger og utfallet i
gata.
I ytterste konsekvens kan politiets overordnede strategi
føre til voldelige sammenstøt. Overkontrollering av spesielt unge
minoritetsmenn har dannet bakteppe for opptøyer i flere land i nyere tid. Dette
er skadelig både for ungdommen, politiet og samfunnet for øvrig.
Fordi politiet
er avhengig av en sosial kapital og medborgernes tillit, bør vi fokusere på det
vi kan påvirke for å redusere konflikt med minoritetsungdom og samtidig være
bevisst at relasjonene til våre unge medborgere også påvirkes av en rekke
faktorer utenfor politiets kontroll.
Utfordringene i sin helhet kan ikke løses av politiet alene.
Politiets arbeid sammen med lokalsamfunnet og tverretatlige samarbeidspartnere
har større konfliktdempende effekt enn politiets tiltak alene. En bred politisk
satsning på skole, bomiljø og sosiale forhold vil være viktig for å hindre
utvikling av negative miljøer i et lokalsamfunn.
Det er viktig med en
forståelse av bakenforliggende årsaker av problemet i sin helhet for å klare å
finne riktige løsninger.