Rune Glomseth, tidligere førsteamanuensis i organisasjon og ledelse ved Politihøgskolen.
Foto: Vibeke Cederkvist
FAGARTIKKEL
Kritiske hendelser knyttet til politiet – med fokus på kultur og ledelse
Det blir rettet kritikk mot politiet i de fleste land, ofte knyttet til dramatiske hendelser. Kultur og ledelse pekes på som viktige forklaringsfaktorer. I Norge blir hendelsen på Kongsberg diskutert. Måten ledere tolker, omtaler og håndterer hendelsen, vil skape kultur.
Casey-rapporten (2023)
beskriver problemene i London-politiet. Den peker på institusjonell rasisme,
sexisme, maktovergrep og intern mobbekultur. Giftig kultur og unnfallen ledelse
framheves som forklaringsfaktorer. Kulturutvikling og bedre lederskap kreves.
Rick Muir, leder for den engelske politiforeningen, understreker behovet for å
jobbe med kultur i engelsk politi, og at den må endres ved hjelp av kompetent lederskap.
I USA i juni 2020 preget dødsfallet
til Georg Floyd media. Han døde som en
følge av politibrutalitet. En rådgivningsgruppe pekte på behovet for å endre
kulturen og utvikle ledelsen i politiet.
I Sverige studerte Holgersson og
Knutsson (2020) gjengvold. De konkluderte med at svensk politi ikke er en
lærende organisasjon, og at lederskapet var for svakt.
I Norge var holdninger,
kultur og ledelse sentrale begreper i Gjørv-rapporten
(2012). I evalueringsrapporter om Politireformen fra DFØ, er kultur og lederskap
gitt mye omtale. I Rolleforståelsesutvalgets rapport (2023) omtales begrepet
kultur 11 ganger.
I disse dager opptar
hendelsen på Kongsberg oss. En opprørende video viser politibrutalitet. Media
forteller om uriktige politirapporter. Politiets tillit står på spill.
Måten
saken blir håndtert på vil påvirke tilliten til politiet og politiledere.
Spesialenheten
etterforsker saken. Etterforskningen vil belyse hele hendelsen og det som førte
til den. Domstolen skal avgjøre saken. Trolig vil vi se et organisatorisk
etterspill. Det er naturlig at kultur og ledelse får oppmerksomhet.
Menneskelige konstruksjoner
Når mennesker jobber sammen over tid, utvikles kultur. [...] Kulturen er organisasjonens personlighet.
Organisasjoner er en menneskelige konstruksjoner, et verktøy
for å løse bestemte oppgaver. Organisasjoner kan ikke eksistere uten mennesker.
Et politidistrikt kan ikke eksistere og utføre samfunnsoppdraget sitt uten
menneskene i ulike roller i politidistriktet. Når mennesker jobber sammen over
tid, utvikles kultur.
Kultur er ifølge Schein (2010) mønsteret av felles delte
grunnleggende antakelser blant menneskene som arbeider sammen i en
organisasjon, måten de løser problemer på som de har erfart har fungert godt,
og som læres av nye medlemmer i organisasjonen.
Kulturen er organisasjonens
personlighet. Kultur uttrykker mål gjennom verdier og overbevisninger, og
veileder aktivitet gjennom delte antakelser og gruppenormer. Slik er kulturen
styrende for beslutninger og hverdagspraksis i politiet.
Det å forstå kulturen
i politidistriktet bidrar til en forståelse av de komplekse sidene ved det. Å
bruke lederskaps- og det kulturelle perspektivet på hendelsen, kan gi ideer om
hvordan man kan forebygge slike hendelser i framtiden.
Kvaliteten på politilederskap
Kvaliteten på politilederskap har betydning for polititjenestene
som produseres, på arbeidsmåter, beslutninger, etiske vurderinger, resultater
og samfunnsmessige effekter. Lederne og ledelsespraksisen har betydning for
medarbeidernes motivasjon, holdninger og hvordan de føler seg sett og
ivaretatt. For internt og eksternt samarbeid, og for evnen til å søke og ta til
seg ny kunnskap. Politilederes verdier og måten de praktiserer lederskap på,
har stor betydning for åpenhet og tillit.
Politilederes verdier og måten de praktiserer lederskap på, har stor betydning for åpenhet og tillit.
Lederskap og kultur er sammenflettet, (Schein, 2010). En
rekke politiforskere har også understreket at politilederskap er nært knyttet
til og påvirker kulturen, (Cockcroft, 2013, 2019, Schafer, 2013 og Cordner,
2016). Cockcroft (2019) konkluderer med at for å forstå politilederskap, må man
forstå politikultur og vice versa. Han advarer mot å betrakte kultur på en for
enkel og overflatisk måte.
Kvaliteten på lederskap utvikles av formell
utdanning, praktisk erfaring, veiledning og evnen til å lære, og å stille
kritiske spørsmål og reflektere.
Styrk ledelseskompetansen
Hendelsen på Kongsberg opptar mange. Saken har fått mye
plass i media. Den blir kommentert og kritisert av ulike aktører. Hendelsen
vurderes antakelig i ulike spor, blant annet det strafferettslige, i det ligger deler
av Spesialenhetens arbeid.
HMS-sporet er aktuelt. Det kan også plasseres i et
administrativt og i et læringsspor. Så er det fagforeningssporet og
politikersporet. Medias er nevnt. Hendelsen diskuteres trolig i det uformelle
sporet der kolleger i politiet snakker sammen om hva som har skjedd, hvorfor og
mulige tiltak.
Dyktige politiledere er kloke og handlingsorienterte.
Det er gode argumenter for lederskaps- og det kulturelle
sporet. Dyktige politiledere er kloke og handlingsorienterte. Den måten
politiledere reagerer på kritikkverdige hendelser som den på Kongsberg, skaper
kultur. Politilederne har stor betydning for politiets hverdagspraksis og
politiorganisasjonens personlighet.
Politiledernes lederskapskapasitet,
individuelt og kollektivt, bør derfor gis prioritet i tiden som kommer.
Realisering av en master i politiledelse kan være et bidrag til å styrke
politiledernes ledelseskompetanse og slik utvikle kulturen i politiet.