«Best når det gjelder: Om å trives og prestere i ekstreme situasjoner»

Hver dag stiller nødetatene opp for å håndtere alt fra alvorlige ulykker til katastrofer og terrorangrep. 

For de som opererer i disse rollene, kreves det ikke bare fysisk styrke og teknisk kompetanse, men også evnen til å mestre stress, bygge tillit til kolleger og finne mening i utfordrende situasjoner.

En ny studie av norske operatører fra spesialpoliti (livvakttjenesten og bombegruppa), redningsmenn og brannkonstabler viser hvordan en sterk profesjonsidentitet, trygghet og fellesskap, samt store opplevelser, kan være nøkkelen til å «thrive»; altså å ha det bra samtidig som man har høy prestasjon – for en langsiktig motivasjon.

Selvforståelse og identitet

En gjennomgående erfaring blant operatørene er hvor sterkt jobben er flettet sammen med deres selvforståelse og identitet. Mange beskriver det som at «dette er den jeg er». 

De trekker frem det meningsfylte ved å kombinere et brennende engasjement for å hjelpe samfunnet med et personlig ønske om å teste egne grenser og utvikle seg som menneske.

Denne yrkesidentifikasjonen er viktig for å nettopp «thrive». Flere forteller at dersom de måtte forlate jobben, ville det være identiteten de ville savne mest.

En politibetjent forklarte:

«Jeg tror jeg hadde savnet å være en være noen. Rollen.»

Mens en brannkonstabel sa det slik:

«Hvis jeg skulle slutte, så tror jeg det hadde blitt en slags depresjon, altså […] du kan jo ikke være brannmann mer, men du er det nesten litt allikevel.»

Identitet er lik resultater

Dessuten kan fysisk ubehag, som å ha det veldig tungt fysisk, på en måte bli verdsatt, da dette kan oppleves som en katalysator for personlig vekst og identitetsutvikling. 

Identitet blir tett knyttet til evnen til å stå i utfordrende og slitsomme situasjoner; å kunne takle og trives i slike situasjoner gir dem en følelse av hvem de er.

Deres identitetsforståelse dreier seg også om å levere resultater som overstiger forventningene til andre utenfor. En redningsmann forklarte det slik:

«Det at identiteten i det å jobbe som redningsmann, liksom behovet for den anerkjennelsen, og det å jobbe med det du alltid har drømt om, den henger såpass høyt at «risikoen» blir, den forsvinner, den har ikke noe å si lenger.»

Jobben handler altså ikke primært om lønn, men om opplevelsen av å gjøre en forskjell i situasjoner som virkelig betyr noe, samt å være en person som gjør noe viktig – samtidig som man er en person som holder ut i slitsomme perioder.

Innenfor psykologien omtaler vi dette som «eudaimonisk velvære» – altså den form for tilfredsstillelse som springer ut av å leve et meningsfullt liv, snarere enn å søke kortsiktig nytelse eller ytre belønninger. 

Dette kan være en dyp, indre motivasjon når man står i vanskelige opptak og oppdrag.

Familie nummer to

Videre understreker operatørene hvor avgjørende kollegialt samhold og tillit er for å lykkes. De omtaler kollegene som en «familie nummer to» og mener det er viktig å kunne be om hjelp, og det å få frem ulike perspektiver, diskutere feilvurderinger og også vise sine sårbare sider. 

Dette gjør at de unngår å bruke unødvendig kapasitet på usikkerhet.

Tid og ressurser til trening sammen skaper både ferdigheter og fellesskap, og alle operatørene er tydelige på at nok treningstid er viktig for det å «thrive» i jobben.

Ved å kjenne hverandre godt, dempes også egne tanker om ytre press. Indre press og tanker om hva andre forventer, går igjen hos alle operatørene, og dette kan knyttes til psykologisk teori om spenningsregulering – som særlig oppstår i evalueringssituasjoner.

Dersom man opplever såpass høyt press at det blir for mye i forhold til hva man selv føler man kan innfri, kan man miste fokus og evne til å prestere.

Prater om forventninger

Operatørene opplever at ved å kunne prate om disse forventningene, forstår de at dette sitter mer i sitt eget hode enn hos andre, og at det er noe flere kjenner på – noe som kan bidra til å dempe presset. 

Da kan man oppleve at egne forutsetninger er samstemte med oppgaven man skal gjøre, som videre senker risikoen for å underprestere. Dessuten er det å kunne snakke åpent etter både oppdrag og øvelser en viktig del av tryggheten.

En politibetjent oppsummerte det slik:

«Man predikerer at man skal være åpen og ærlig om sånne ting, men det er ikke sikkert at alle opplever det sånn, at det er rom for det.»

Her er det også særlig vektlagt at man jobber i en gruppe med ekstreme mennesker som er selektert på å være ekstremt gode. Det å vise sårbarhet her, kan være utfordrende – selv om man har en «kultur» for at det er greit.

En annen politibetjent forklarte også at det var essensielt å bli i sine vanlige team etter man hadde vært i heftige oppdrag, og ikke tas ut av teamet for å «skjermes».

Fellesskapet i teamet trekkes fram som en avgjørende faktor for å kunne få tryggheten man trenger for å prestere godt, ha det bra og ha en langvarig motivasjon for yrket.

Slitasje

Når alarmen går, beskriver operatørene et intenst nærvær. Noen kaller det «mindfulness i praksis», der de stenger ute alt annet enn oppgaven. 

Adrenalin og spenning gir en følelse av å være «i en boble» der de presterer på automatikk.

Risikoen underveis i oppdrag oppleves både som en kilde til mestringsglede, og også at de aktivt jakter på store opplevelser, litt som en ekstremsport, men med et større formål.

En brannkonstabel beskrev hvordan han føler seg «ekstremt levende» når han må gjøre alt riktig fordi konsekvensene er så store, og en annen at han følte seg som supermann da han jobbet på en stor naturkatastrofe for noen år siden.

Reelle oppdrag oppleves ofte mindre stressende enn øvelser, til tross for potensielt større konsekvenser. 

Under virkelige hendelser vet de at «nå må det bare gjøres», samtidig som de ikke opplever at de blir evaluert i like stor grad som ved øvelser.

Mentale teknikker

Flere operatører forteller også om uformelle mentale teknikker som ligner mental trening hentet fra idrettspsykologien: Visualisering, evnen til å nullstille seg mentalt, oppmerksomt nærvær i oppdrag og stressmestring gjennom pusteøvelser.

Likevel er ikke dette noe de har lært eller praktisert systematisk. Dette er mentale ferdigheter som har vist seg veldig effektive i andre prestasjonsyrker, eksempelvis militært, og er et område med stort potensiale også i andre operative yrker.

Yrket kommer også med personlige ofre. Særlig skiftarbeid trekkes frem, samt uforutsigbare oppdrag, som kan gi dårlig samvittighet overfor partner og barn. Dette er godt kjent som jobb-hjem-konflikt.

Dessuten beskriver mange av operatørene høy grad av fysisk slitasje etter år med tungt utstyr og krevende fysiske oppgaver. 

Flere operatører påpeker behovet for å kunne skifte til mindre fysisk krevende roller, slik at erfaring kan overføres videre når kroppen blir for sliten til å fortsette i de fysisk krevende rollene.