«Når mennesker uten talespråk blir utsatt for overgrep, får de som regel ikke mulighet til å fortelle sin historie i et avhør»

I januar samlet åtte avhørere og åtte ansatte fra Barnehuset fra rundt omkring i landet seg på Gardermoen for et kurs i bruk av alternativ og supplerende kommunikasjon (ASK) i tilrettelagte avhør. 

ASK handler om å bruke tegn-, bilde- eller symbolstøtte i samtaler med dem som ikke klarer å kommunisere godt nok med talespråk alene. Det kan for eksempel gjelde personer med CP, utviklingshemming eller autisme.

Kursledere var Hanne Pauline Jensen ved Universitetssykehuset Nord-Norge og Rolf Arne Sætre og Kristian Tangen i Kripos. Kursdeltakerne var avhørere med lang erfaring i tilrettelagte og sekvensielle (særskilt tilrettelagte) avhør av både barn og andre særlig sårbare mennesker.

Utsatt gruppe

ASK er en kommunikasjonsstøtte som bidrar til et bedre språklig miljø, ved at det gir personer med kommunikasjonsvansker mulighet til å uttrykke seg og bli hørt og forstått. Dette forutsetter at begge samtalepartnere kan bruke ASK.

ASK kan være et supplement til eller en erstatning for tale, og en kan bruke både grafisk støtte (bilder, symboler, skrift) eller tegn-til-tale (håndtegn).

«ASK-språklige» er en utsatt gruppe for vold og seksuelle overgrep. 

Det skyldes flere årsaker, som at de ofte er avhengig av andre for hjelp med personlig hygiene, og dermed er nødt til å slippe andre tett inn på seg. 

I tillegg får de sjelden seksualundervisning og opplæring om kropp og intimitet på skolen, slik at de ikke alltid kjenner til vanlige grenser for omgang mellom mennesker og heller ikke har et ordforråd for å kunne fortelle om at noe straffbart har skjedd.

De bor dessuten ofte i omsorgsboliger med hyppig utskifting av personale. Kommunikasjonsvanskene gjør at de heller ikke alltid kan si ifra hvis de blir utsatt for noe. 

Disse risikofaktorene gjør ASK-språklige spesielt sårbare for overgrep.

Betydning av gjennomføring

Men når ASK-språklige blir utsatt for overgrep, får de som regel ikke mulighet til å fortelle sin historie i et avhør. 

Det kan skyldes en oppfatning av at et avhør med en som har lite eller ingen talespråk, har lite bevisverdi i retten. Det kan også være en konsekvens av manglende ASK-kompetanse hos avhørere.

Med ASK kan mange personer uten vanlig talespråk likevel få mulighet til å uttrykke seg. Dette er viktig for at deres rettssikkerhet ivaretas. Dessuten kan det å bli hørt, å bli tatt på alvor og å bli trodd på, være like viktig eller viktigere enn en mulig domfellelse for den som er fornærmet i en sak.

Signaleffekten til mulige overgripere er også vesentlig. 

Å hente inn ASK-språklige til avhør sender et tydelig budskap til gjerningspersoner om at straffbare handlinger får en konsekvens. 

Dette kan ha en forebyggende effekt.

Norge i spissen

Norge er ett av de første landene i verden der det gjennomføres kurs i bruk av ASK i avhør. Dette er med andre ord banebrytende arbeid, med upløyd mark og mye usikkerhet. 

ASK-språklige utgjør nemlig en meget heterogen gruppe, med ulike støttebehov og ulike kommunikasjonsformer.

Vi har ikke et «one-size-fits-all»-svar for hvordan avhør med en ASK-språklig kan og bør gjennomføres. Det er heller ikke slik at det alltid vil være mulig å få til et brukbart avhør.

Vi vet dessuten ikke enda hvordan domstolene vil vurdere informasjon som kommer fram under avhør der ASK blir brukt. 

Men de første ASK-avhørene som nå er gjennomført i Norge, indikerer at personer uten talespråk i noen tilfeller kan gi tydelige og pålitelige forklaringer.

Dette forutsetter at avhører har kompetanse på ASK og kunnskap om hvordan den som skal avhøres kan kommunisere.

Gode forberedelser

Forberedelsene til ASK-avhøret blir dermed ekstra viktige. Det må innhentes detaljert informasjon om kommunikasjonsformen til den som skal avhøres, gjerne fra en foresatt eller annen nærperson. 

Alle spørsmålene som skal stilles under avhør må forberedes grundig, og bildestøtten som skal brukes til hvert spørsmål, må klargjøres på forhånd.

I tillegg må også praktiske forhold på avhørsrommet sjekkes og tilpasses, som for eksempel posisjonering i forhold til kamera og annet utstyr. Dette er tidkrevende arbeid, men noe som er helt avgjørende for et godt resultat.

Hittil har kun et par etterforskere i hele landet fått opplæring i hvordan ASK-avhør kan gjennomføres.

Men behovet er mye større, og dermed er kursingen av flere etterforskere startet.

Engasjementet blant kursdeltakerne er stort. De gir uttrykk for at de møter mange fornærmede som trenger hjelp til å formidle sine historier, og de har behov for mer kompetanse for å kunne håndtere denne oppgaven.

Deltakerne understreker et ønske om å kunne ivareta rettssikkerheten til ASK-språklige, og det tydelige budskapet er at alle fortjener å bli hørt når de har blitt utsatt for noe straffbart. 

Kursdeltakerne håper at kurset vil gi dem den formelle kompetansen og de nødvendige verktøyene til å kunne avhøre personer som tidligere har blitt ansett som «ikke avhørbare».

Kan hjelpe flere

Samtidig ser kursdeltakerne et potensial i bruk av ASK for flere enn bare ASK-språklige. 

Mange som skal til avhør har utfordringer med å forstå hva som skjer, og avhørssituasjonen kan være krevende for de fleste. Å tilby visuell støtte under avhøret kan bidra til at den som skal avhøres klarer å være i kommunikasjonen lenger og at vedkommende kan forklare seg mer utfyllende. 

ASK kan dermed være en ressurs som gjør det enklere for den avhørte å holde fokus og opprettholde konsentrasjonen under et avhør.

Kursdeltakerne har nå gjennomført første kursdel, og de har fått en grunnleggende innføring i hvordan ASK-avhør kan planlegges, gjennomføres og dokumenteres. Nå skal den teoretiske kunnskapen omsettes i praksis, før vi møtes igjen i mai for kursets del to.

Kurset skal evalueres grundig, slik at det kan forbedres når det forhåpentligvis kommer en ny runde med nye kursdeltakere til neste år.

I tillegg vil det gjennomføres et forskningsprosjekt med kursdeltakerne for å kartlegge deres tanker rundt og erfaringer med ASK-avhør, slik at vi kan videreutvikle fagfeltet med evidensbasert kunnskap.

Informasjonsspredning til ulike faggrupper, som jurister, vernepleiere og lærere, blir også en viktig del av arbeidet videre.

Det generelle inntrykket etter første delen av kurset er at ASK-avhør kan spille en nøkkelrolle i å ivareta rettighetene til en utsatt gruppe. Veien blir til mens vi går, og kursdeltakerne er forberedt på å møte hindringer underveis. Slik er det nok med det meste som er nytt og uferdig. Men motivasjonen er på plass.