I Politiforum nummer 4 i 2023 ble Odin Heitmanns fagartikkel om politiets selvopplevde digitale kompetanse publisert. Artikkelen beskriver manglende kompetanse blant eldre politiansatte, og belyser samtidig behovet for kontinuerlig oppdatering i kunnskap rundt sosiale medier og teknologi. 

Jeg velger i dette innlegget å kommentere fagartikkelen med referanser til egen forskning.

Siden etableringen av emnet digitalt politiarbeid (Dipo) ved Politihøgskolens (PHS) bachelorutdannelse i 2014, er emnet fortløpende justert og forbedret. Emnet som i sin tid sto alene som et selvstendig fag, er i dag vevd inn i emnene digitalt politiarbeid og kriminalteknikk, etterforskning, og forebyggende politiarbeid. 

Dette var en nødvendig integrasjon, hvor kunnskap om digitalt politiarbeid nå knyttes direkte til de hovedområder hvor kunnskapen gjør seg gjeldende.

Kunnskapsmålene i digitalt politiarbeid justeres årlig i bachelorutdannelsens programplan, og da oftest etter kommuniserte behov fra politidistriktene, Kripos og Politidirektoratet. 

Dette gir oss som faglærere et spesielt ansvar for å tilrettelegge for gode læringsprosesser i alle politigeneralistens oppgaver, med oppdatert og behovsprøvd kunnskap i hvert enkelt fagområde.

Leksjonene i digitalt politiarbeid består i dag av 57 undervisningstimer i klasserom med en tilsvarende stor videoportefølje delt via læringsplattformen Canvas. Jeg velger å ikke beskrive innholdet her i detalj, men henviser til PHS sin internettportal, hvor både rammeplanen og programplanen er delt.

OSINT-teknikker

Våren 2022 skrev jeg min masteroppgave knyttet til studiet «Forensic computing and cyber crime investigation». Masterstudiet ble gjennomført ved University college i Dublin (UCD), med en avsluttende masteroppgave basert på samfunnsvitenskapelig kvantitativ metode, hvor empiriske data ble samlet inn fra politistudentene.

Forskningen hadde til formål å undersøke hvor dyktige politistudentene var i å gjennomføre nettbaserte undersøkelser ved hjelp av OSINT-teknikker, og hvorvidt politidistriktene la til rette for dette i praksisåret. De nettbaserte undersøkelsene ble sett i forhold til fagområdene etterforskning, forebyggende politiarbeid og ordenstjeneste. 

Egenopplevd kompetanse hos studenten og studentens opplevelse av studentveileders kompetanse ble grundig undersøkt.

Begrepet OSINT (Open Source Intelligence) forklares som et analysert og bearbeidet etterretningsprodukt fra åpne kilder. Kilder som nettaviser, TV, akademiske rapporter og åpne kontoer på sosiale medier (SOME) er blant disse mange kildene. 

Begrepet OSINT-teknikker stiller ikke krav til at produktet er hverken analysert eller bearbeidet, men at anerkjente teknikker for informasjonssøk er anvendt i informasjonsinnhentingen.

213 av de totalt 521 politistudentene som ble uteksaminert i 2022, valgte å svare på forskningsundersøkelsen. En undersøkelse som gav mange positive funn, men samtidig viser at mye kan bli bedre i norsk politi.

Noen sentrale funn

86 prosent av respondentene i forskningsundersøkelsen brukte ulike OSINT-teknikker i løpet av praksisåret. Teknikkene ble brukt til tross for at 75 prosent av studentene bekymret seg for å bli kompromittert, gjøre feil, eller ødelegge for pågående etterforskning.

Teknikker rundt personsøk på sosiale medier og internett ble oftest benyttet. 81 prosent av alle respondentene brukte OSINT-teknikker på sosiale medier for identifisering av personer, og 70 prosent svarte at OSINT-teknikker ga god kunnskap om personene og objektene de undersøkte.

Når man sammenligner politiets disipliner og oppgaver, var det under etterforskningen av kjente gjerningspersoner at studentene hyppigst brukte OSINT-teknikker (69 prosent).

Svært få politistudenter brukte OSINT-teknikker i alle fagdisipliner gjennom hele sin politipraksis. Forskningen viser også at svært få politistudenter omtaler sin bruk av OSINT-teknikkene i sine politirapporter (13 prosent). 

Politistudentene rapporterte imidlertid at kunnskapen de tar med seg inn i praksisåret oppleves som god nok for bruk ut i praksis i politidistriktene.

Utstyr og kompetanse

På spørsmål knyttet til utstyr og infrastruktur, så sier kun 8,5 prosent av respondentene at de hadde tilgang til dedikert utstyr for søk og analyse i praksisåret. Hele 60 prosent sier at de ikke hadde en slik tilgang.

Her må det bemerkes at slikt utstyr er presentert for studentene som datamaskiner med VPN-løsninger og dedikerte «søkeprofiler» på blant annet Facebook. 46 prosent av politistudentene forteller at de benyttet en alminnelig politi-PC i sine søk. Og kun 2 prosent forteller at de benyttet dedikert datautstyr.

Forskningen viser at 51 prosent av politistudentene opplever seg selv som gode i bruk av OSINT-teknikker. Studentveiledere oppleves som noe mindre gode (32 prosent). Derimot er det større avvik blant de som oppleves og kategoriseres som svært dårlige.

11 prosent av studentveilederne oppleves som svært dårlige og kun 2 prosent av studentene anser seg selv i denne kategorien. Riktignok er det en større andel svært gode og meget gode veiledere enn hva det er av politistudenter i samme kategori.

Tabellen illustrerer politistudentenes opplevelse av egen og studentveileders kompetanse i bruk av OSINT-teknikker.

Veien videre

Riksrevisjonens rapport fra 2021 beskrev en mangel på både kompetanse og kapasitet i politiet, noe som bare er delvis riktig. Forskning viser at nyutdannet politi i stor grad er kompetente, men at politidistriktene må anerkjenne nytten av ny digital kompetanse.

Nyutdannede fra PHS besitter i 2023 en kvalifisert kompetanse innenfor mange områder i det digitale politiarbeidet. De er trent i gjennomgang av image-filer ved bruk av både Cellebrite og Autopsy og de skriver gode analyserapporter på sine digitale funn.

De kjenner prosessene rundt identifisering av både IP-adresser og Imei-nummer, og de kjenner lovverket de må forholde seg til. For at denne kunnskapen skal vedlikeholdes, må politidistriktene ta denne digitale kompetansen på alvor ved å også iverksette utstyrsinvesteringer og kompetanseløft blant godt voksne politiansatte.

PHS forvalter og tilbyr en digitalisert kursportefølje kalt NCFI (Nordic Computer Forensic Investigators) som politidistriktene må benytte seg av for å henge med i et stadig mer digitalisert samfunn. 

Et samfunn hvor den digitale trusselen er økende, og kompetansebehovet er større en noen gang. Kursene gir lite fravær fra en hektisk politihverdag og vil være et godt løft i et hvert politidistrikt.