Bildet er et illustrasjonsfoto
Torkjell Trædal
POLITISINNET
Fryktens betydning
De aller fleste av oss vet hva det vil si å være redd eller kjenne på frykt. Redsel er ingen behagelig følelse. Men hva er egentlig denne emosjonen og hvorfor har vi den i oss?
Kontakt psykologen
Har du en problemstilling du ønsker
å få tatt opp i denne spalten? Send en e-post til hsramstad@hotmail.com. Alle
henvendelser behandles konfidensielt.
Det finnes mange definisjoner på frykt. En av dem er «en ubehagelig
ofte sterk følelse forårsaket av en forventning eller bevissthet om fare»
(Webster´s Dictionary).
Frykt er faktisk en helt grunnleggende følelse – en av
seks helt nødvendige, ifølge Charles Darwin, i godt selskap med avsky, glede,
tristhet, sinne og overraskelse.
I likhet med alle andre følelser, har frykt en helt klar
hensikt og funksjon: Det å evne å kjenne på redsel sørger for at vi holder oss
i live. Det er en adaptiv emosjon, altså en biologisk nedarvet respons som skal
signalisere at fare er på ferde og at vi dermed kan mobilisere vårt forsvar mot
det som måtte komme.
Du kan jo bare tenke deg selv hvordan det ville se ut for
oss mennesker dersom vi ikke hadde evnen til å kjenne på noe alarmerende i oss hvis
vi står ovenfor noe farlig, noe som truer vår eksistens.
Flybensin for responsene
Frykt er med på å aktivere kroppens frigjøring av adrenalin,
hvilket fungerer som flybensin for de responsene som er viktige å ta i bruk i
en farlig og truende situasjon.
For politifolk kan det være bra å vite litt om hva som skjer i egen og andres kropp når man er redd.
For politifolk kan det være bra å vite litt om hva som skjer
i egen og andres kropp når man er redd. Kunnskap om slike prosesser i en selv
og andre kan være med på å frigjøre kapasitet i en akutt situasjon som krever
resolutt handling.
På grunn av økt blodtilførsel til kroppens store muskler,
blir det mindre blod i for eksempel huden. Dette er grunnen til at man kan
oppfattes som blek når man er redd. Pusten og pulsen går raskere, fordi dette
gjør det enklere å få oksygenet til å sirkulere raskt i kroppens blodstrøm.
Økt blodtrykk gir mer oksygen til hjernen, noe som er svært
viktig i en truende situasjon. Skjelving og risting sørger for at du beholder
varmen når kroppen omdirigerer blodet.
Tunnelsyn kan oppstå som en følge av at sansene skjerpes og
søker å luke ut unødvendige inntrykk. Fokus på den opplevde faren er viktig for
å kunne ta motgrep.
Helt avgjørende
For å optimalisere konsentrasjon og sanser, ønsker ofte
kroppen å kvitte seg med avfall. Dette er grunnen at du blir tissetrengt når du
er redd, og også blir kvalm og vil kaste opp.
Enkelte ikke-akutte, viktige kroppslige prosesser settes på
vent for å spare energi for det som skal til for å kunne komme seg unna faren.
En av dem er fordøyelsesprosessen. Det er grunnen til du ofte opplever å bli
tørr i munnen når du er redd.
Kort oppsummert er altså frykt helt avgjørende for vår
overlevelse. En av «ulempene» med denne emosjonen er at mange opplever at de
kroppslige sensasjonene som medfølger danner grunnlag for usikkerhet og frykt i
seg selv, slik at det hele blir en ekstra svært skremmende situasjon. Jeg håper
at denne artikkelen gjør det mulig for deg å være litt bedre forberedt neste
gang du selv kjenner på redsel, eller er i kontakt med noen som er redde. Det
er ikke farlig å være redd. Heller motsatt!