«Samhandlingen mellom skolen og politiet fungerer ikke godt nok»

Politirolleutvalget presenterte i 1981 og 1987 ti grunnprinsipper i NOU-en «Politiets rolle i samfunnet». De ti gjeldende, og nesten 40 år gamle grunnprinsippene for norsk politi er:

1. Politiet skal avspeile samfunnets idealer.
2. Politiet skal ha et sivilt preg.
3. Vi skal ha et enhetspoliti.
4. Politiet skal være desentralisert.
5. Politimannen skal være generalist.
6. Politiet skal virke i samspill med publikum.
7. Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet.
8. Politiet skal ha en bred rekruttering.
9. Politiet skal prioritere mellom sine oppgaver og legge hovedvekten på forebyggende virksomhet.
10. Politiet skal være underlagt effektiv kontroll fra samfunnets side.

Et nytt utvalg ble oppnevnt 24. juni 2025, som skal undersøke hva slags politi Norge trenger i årene som kommer, og som kan hende munner ut i reviderte grunnprinsipper om politiets rolle og funksjon.

Pedagogikk og innsikt

Ingen i utvalget besitter profesjonskompetanse i pedagogikk, men det vil være samfunnsnyttig at både pedagoger og skoler får sine muligheter til å bidra underveis og i høringsuttalelser.

Som en start på dette, la meg peke på ett bestemt kjernetema, som bør styrkes. Det er samhandlingen mellom skole og politi. For så vidt inngår dette allerede på en indirekte måte i flere av de ti gamle grunnprinsippene, spesielt i prinsipp 7: «Politiet skal være integrert i lokalsamfunnet».

Imidlertid viser en ny studie at hverken politiet, eller skolene har tilstrekkelig innsikt i hverandres roller, læreplaner, sjargong, organisering eller pedagogisk tenkning.

Det kan svekke kvalitet og kontinuitet i samhandlingen mellom skole og politi, både i dag og i fremtiden. 

God samhandling er nødvendig, ikke bare når skole og samfunn settes under press, deriblant av uforutsette hendelser som skoleskyting, terror eller naturkatastrofer, men også ved daglige voldshandlinger, mobbing og utenforskap i skolen.

Nevnte studie inngår i en vitenskapelig antologi om «Samfunn og samhandling: Press på pedagogisk praksis og teori» fra 2024, og har tittelen «Skole og politi – felles danningskraft». 

Formålet var å undersøke hvordan samhandling mellom politi og skole kan utgjøre en felles danningskraft for et tryggere oppvekst- og skolemiljø for barn og unge.

Innsikt hos hverandre

Studien bygger blant annet på intervju med to informanter fra Politihøgskolen (PHS), og er skrevet av pedagoger i lærerutdanningen og en forsker ved PHS. 

Øvrige hovedfunn i denne studien var at både lærerutdanningene og politiutdanningene har behov for mer kunnskap om hverandres verdi- og danningssyn, organisering og arbeidsoppgaver.

Dertil treffer ikke politiet alle skolene eller mangfoldet av elevgruppene like godt. 

Lærerutdanningene har på sin side ingen føringer om å undervise i politiets organisering eller pedagogikk, som grunnlag for samhandlingen mellom skole og politiet.

Samlet sett hindrer dette utvikling og utnyttelse av det store potensialet som ligger i samhandling mellom skole og politi til barn og unges beste.

Behov for involvering

En annen ny studie, utviklet av den tverrinstitusjonelle forskergruppen for Beredskap i Skole og Utdanning (BISU), understreket også nødvendigheten av en mer systematisk og integrert involvering mellom skolen og politiet for å styrke og tilpasse både forebyggende tiltak og beredskapsøvelser i skole- og utdanningsmiljøene.

Studien bar tittelen «Preparedness in school - lessons learned and the way forward», og ble nylig presentert på den internasjonale sikkerhets- og risikokonferansen ESREL & SRA-E i Stavanger.

Slik involvering kan imidlertid ikke bare skje på beredskapsetatenes premisser, men må også være godt avstemt med skolen og elevenes behov, pedagogiske rammer og metoder, for å sikre nødvendig medvirkning mellom aktørene. 

Det krever dypere innsikt i hverandres pedagogikk og ressurser.

Dertil trenger skolene veiledning for tilpasset infrastruktur knyttet til beredskap, eksempelvis alarmsystemer, krisekommunikasjon og andre konkrete tiltak/mottiltak ved ulike typer hendelser. 

Det må også skje i samhandling med skolens behov og pedagogiske strukturer, noe som kan kreve ulike ordninger avhengig av beliggenhet, elevgrupper og skoletyper.

Økt profesjonsforståelse

Slik felles kunnskap vil da kunne bidra til en bedre profesjonsforståelse og tydeligere forventninger til hvordan roller kan fylles og samhandling styrkes mellom skole og politi. 

Men, det vil kreve betydelig koordinert innsats for å sikre at dette skjer, og at ny kompetanse og nye arbeidsmåter blir tatt i bruk.

Det vil også være behov for mer dyptgående analyser av hvordan slik styrket involvering av sektorer med ulike samfunnsoppdrag påvirker samhandlingen mellom skole og politi på måter som ikke er tilsiktet.

Hva må så til? Det er ikke tvil om at kunnskap om hverandres læreplaner, pedagogiske tenkning, organisering og oppgaver må inn i både politi- og lærerutdanningene. 

Det må tydeliggjøres i deres respektive ramme- og læreplaner, slik at dette også blir sentrale felles undervisnings- og forskningstema.

Det vil også kreve ny strategisk kompetanse- og utdanningsledelse i toppstabene, både i politiet og i skole- og oppvekstsektoren.

En slik satsning vil utfordre både politikere og utdanningssektorene, ikke minst lærer- og politiutdanningene selv, endog også det nye politirolleutvalget. Felles strategiske planer må utvikles, og langsiktige ressurser må settes av. 

Det er ingen snarveier for å utvikle mer eksakt kunnskap som kan føre til at ansatte i skolen og politiet evner å benytte sine kapasiteter til å dra i samme og i riktig retning, for å møte fremtidens uforutsette utfordringer.

I sum, har både politirolleutvalget, Kunnskapsdepartementet og skole- og utdanningsinstitusjonene en jobb å gjøre: 

God samhandling mellom skole og politi forutsetter innsikt i hverandres læreplaner, pedagogiske tenkning og organisering.

En bred debatt om dette bør starte nå.