«Det er ganske krevende å forstå politiets responstidsmåling»

Politiets responstid er ofte tema i media og i den offentlige debatten, noe som er naturlig ettersom det kan handle om folks trygghetsfølelse. Siden krav til responstid ble innført i 2015, har Politidirektoratet vært opptatt av å kommunisere med befolkningen og politietaten om problemstillinger knyttet til måling av og krav til responstid.

Samtidig erfarer vi at det eksisterer en del misforståelser, og at mange synes det er vanskelig å forstå målingene og kravene som er satt. 

Vi vil derfor her løfte frem noen av de uklarhetene og misforståelsene vi har identifisert, og forsøke å svare på noen av spørsmålene som reises.

Formålet med kravene

Det overordnede formålet med å stille krav til responstid, er at innbyggerne skal få rask hjelp når de har akutt behov for det. Når resultatene offentliggjøres, får innbyggerne mulighet til å se om dette målet blir nådd. Resultatene gir også politiet verdifull informasjon som kan brukes i arbeidet med kontinuerlig forbedring og styring av ressursene.

De konkrete minuttkravene som ble satt i 2015 var basert på resultater fra en utredning som ble gjennomført året før. Man var da redd for å sette minuttkravene for ambisiøst, blant annet for å unngå at krav til responstid gikk på bekostning av andre oppgaver i politiet.

Senere er både de nasjonale minuttkravene og minuttkravene for politidistriktene justert, slik at de er et bedre uttrykk for en kombinasjon av hva politiet har vært i stand til å levere og hva som forventes fremover.

Måling og krav

Det er behov for å tydeliggjøre forholdet mellom målinger av responstid og krav til responstid, ettersom disse begrepene ofte blandes i debatten. Forenklet sagt blir det målt responstid på alle oppdrag som er loggført av operasjonssentralen. Det er derfor ikke riktig at politiet kun måler responstid på en liten prosent av oppdragene.

Det er imidlertid stilt formelle krav kun til det vi omtaler som «hasteoppdrag». Disse oppdragene dreier seg om de mest alvorlige hendelsene der tid er en kritisk faktor. Det kan eksempelvis være en pågående voldshandling eller en alvorlig ulykke.

I disse oppdragene er det helt avgjørende at politiet kommer raskt til stedet og derfor er forpliktet til å respondere umiddelbart. Samtidig blir responstiden målt også på oppdrag det ikke stilles krav til.

Krav til flere oppdrag?

I dag er kravene til responstid stilt i form av 80 prosentil. Det innebærer at 80 prosent av hasteoppdragene skal ha en responstid som ligger på eller under minuttkravet som er satt. Det blir jevnlig stilt spørsmål om hvorfor det ikke stilles krav til alle hasteoppdrag.

Når vi ser resultatene for alle hasteoppdragene samlet, ser vi at en stor andel av disse har kort responstid og få oppdrag har lang responstid. Det er færre og færre oppdrag jo lengre responstiden blir. 

Ser vi nærmere på oppdragene med lengst responstid, viser det seg at noen av disse ikke har hastet, kanskje fordi hendelsen ikke var så alvorlig som først antatt, eller det er andre grunner som forklarer den lange responstiden.

Hovedgrunnen til lang responstid, er at det ikke har vært patruljer i nærheten av hendelsen. Det kan også handle om eksterne faktorer som vær, vei- og kjøreforhold og/eller at hendelsesstedet er vanskelig tilgjengelig, eksempelvis ved redningsoppdrag. 

Det kan videre handle om manglende opplysninger om hendelsen, for eksempel ved melding om suicidal person uten at det er kjent hvor personen er. 

Mange av oppdragene med responstid langt over kravet, dreier seg om branner og trafikkulykker, ofte i områder det bor og ferdes lite folk.

Dersom kravet til responstid skulle omfatte alle oppdrag, ville det med dagens ressurser medføre at kravet måtte bli svært romslig for å ta høyde for alle slike forhold. Eventuelt ville det bli svært kostbart å innfri dagens minuttkrav dersom de også skulle omfatte de resterende 20 prosentene. 

Resultater fra samfunnsøkonomiske analyser viser at det er mer samfunnsøkonomisk lønnsomt å stille krav til 80 prosent enn til høyere prosenter.

Det blir også stilt spørsmål om hvorfor kravene ikke omfatter flere oppdrag enn hasteoppdrag. Politidirektoratet har vurdert dette ved flere anledninger, senest i 2023. 

Ett alternativ kunne være å stille krav også til det som omtales som prioritet 2-oppdrag. Ved slike oppdrag skal politiet respondere så raskt som mulig. I 2023 var rundt 35 prosent av oppdragene i PO av politiet registrert med denne prioriteten ved oppdragets start (prioriteten blir ofte endret underveis, enten ved at prioriteten settes opp, eller ved at den settes ned før politiet er fremme på stedet).

Det er store variasjoner i hva som kjennetegner disse prioritet 2-oppdragene. Noen av prioritet 2-oppdragene haster mer enn andre, og noen av disse oppdragene haster ikke i det hele tatt. Det er derfor utfordrende å fastsette krav til denne gruppen med oppdrag. 

Det ville i så fall medføre at det blir stilt krav til hendelser som det ikke er avgjørende at politiet responderer raskt på, og det kan medføre uheldig prioritering fra andre viktige oppgaver og oppdrag politiet har.

Samtidig er det nødvendig å understreke at selv om det er stilt responstidskrav kun til hasteoppdrag, responderer politiet så raskt som mulig på mange flere oppdrag.

Like krav overalt?

Det blir videre reist spørsmål om hvorfor det ikke er like krav til responstid i hele landet. 

Fra et innbyggerperspektiv kan det være rimelig å forvente at de som bor i Åmli skal få hjelp fra politiet like raskt som de bor i Kristiansand, når det er akutt behov for hjelp.

Samtidig er Norge et langstrakt land der det i noen områder er store avstander mellom der folk bor eller ferdes. 

Omfanget av uønskede hendelser i form av kriminalitet og ulykker er heller ikke jevnt fordelt over landet. 

Uten ubegrensede ressurser kan ikke politiet være over alt til enhver tid. Vi må innrette virksomheten på en slik måte at innbyggerne får mest mulig igjen av politiets samlede tjenester. 

Det innebærer at politiet må være der driverne for kriminalitet og ulykker er, og samfunnet må ha en viss aksept for risiko.

Like krav i hele landet krever mange flere ressurser som kan respondere på hendelser overalt til enhver tid. Dette vil også innebære at noen patruljer har svært lite å gjøre fordi de skal dekke områder der få eller ingen bor og ferdes.

Å sette et krav på for eksempel 12 minutter for 80 prosent av hasteoppdrag i hele landet, vil medføre et estimert behov for over 1000 flere døgnkontinuerlige patruljer enn i dag. Det er videre beregnet at det er behov for omtrent 15 ansatte for å bemanne én døgnkontinuerlig patrulje.

Krav i andre land

Det blir innimellom vist til andre land når krav til politiets responstid diskuteres. Politiet på Island beskriver det som krevende rent teknisk å måle responstid riktig. 

• I Sverige har de tidligere vurdert måling og krav til responstid, men har landet på at det ikke skal stilles slike krav, blant annet fordi det er utfordrende å definere hvilke responstider som skal fastsettes for ulike geografiske områder. Dette er problemstillinger vi også erfarer.
• I Danmark måles responstiden for noen spesifikke hendelsestyper, som for eksempel kjøring i ruspåvirket tilstand, ran, overfall, og pågående innbrudd, men det er ikke fastsatt krav til responstiden.
• I Finland har de valgt en tilsvarende modell som i Norge. Der er det stilt krav til 80 prosent av det de omtaler som alarm-oppdrag. Det vil si pågående kriminell virksomhet som setter liv, helse og eiendom i fare, eller enhver annen hendelse der konsekvensene kan forhindres eller der det er mulig å pågripe gjerningspersonen. Det minner om våre hasteoppdrag.

Som i Norge er kravene i Finland differensiert ut fra «befolkningsområder». På store steder med mer enn 120.000 innbyggere, er kravet på 11 minutter, mens i «landsbykommuner» der det i løpet av de seneste fem år har vært maksimalt gjennomsnittlig 50 alarm-oppdrag per år, er kravet 55 minutter.

Politidirektoratet har tidligere vurdert om det kan være hensiktsmessig å stille krav til gjennomsnittlig responstid for hasteoppdragene, fremfor krav til 80 prosentil av disse som i dag. Resultatene viser imidlertid at et krav formulert som gjennomsnitt ikke er hensiktsmessig for politiets responstid. 

Som beskrevet over, har en stor andel av hasteoppdragene svært kort responstid, og det er færre og færre oppdrag jo lengre responstiden blir. Oppdragene fordeler seg altså ikke symmetrisk rundt gjennomsnittet og spredningen i responstid er stor.

Gjennomsnitt er mer påvirket av sterkt avvikende verdier enn prosentil. Ettersom responstiden for den største delen av oppdragene er relativt kort, vil disse påvirke gjennomsnittet betydelig. Gjennomsnitt er dermed et lite egnet uttrykk for hva innbyggerne kan forvente av politiets responstid.

Debatt og innspill

Debatter viser at politiets responstid engasjerer – noe som betyr at det er viktig for innbyggerne og for politiet selv. Dagens modell for responstid er basert på grundige utredninger og vurderinger. 

Samtidig er vi åpne for innspill til hvordan ting eventuelt kan gjøres annerledes, men dette må bygge på riktig faktagrunnlag.

Det er fint at problemstillinger som omhandler politiet og politiets responstid blir løftet i offentligheten slik at innbyggerne får innblikk i hva politiet er forpliktet til å levere og hva dette bygger på. Mer informasjon om politiets responstid og resultater finnes på Politiet.no.