Satudarah-dommen: En stående invitasjon til å anke Spørsmålet er om det i kjennelsen fra tingretten stilles så høye krav til forholdsmessighet, at gjengforbudet med en slik rettspraksis blir en sovende paragraf.
Neida, politiet forsker ikke på seg selv Forskningens frihet og uavhengighet er ufravikelig, og PHS ville aldri si ja til et prosjekt som rokker ved dette. Det handler om vår troverdighet og faglige integritet.
«De aller fleste blir faktisk ikke drept». Det var ordene jeg fikk fra politiet da jeg leste opp drapstrusler jeg har fått på telefonen. Mens tusenvis av mennesker over hele Norge gikk i 8. mars-tog, var vi en gruppe som ikke kunne delta på grunn av høyt trusselbilde: Vi som lever i skjul. Jeg er en av kvinnene som ikke kan vise meg, men som krever å bli hørt.
Politiets etterforskning av savnede asylbarn holder lav kvalitet Til sammen 432 asylbarn er savnet i Norge. Vi vet ennå svært lite om hvor de er, og hva som har skjedd med dem. Justisministeren må nå ta ansvar for å sikre asylbarnas rett til liv og trygghet.
Færre tilrettelagte avhør av barn og sårbare: Vil vi nå målet om bekjempelse av vold og overgrep mot barn? Jeg tror ikke Norge er i rute i forhold til bekjempelsen mot vold og overgrep mot barn. Tvert imot er jeg mer bekymret over de siste års utvikling.
En kriminalomsorg med kniven på strupen Jussformidlingen mener kriminalomsorgen er avhengig av ytterligere ressurser for å ivareta de innsattes psyke og sikkerhet i norske fengsler. Alarmen er knallrød.
Politibudsjettet 2023 er det dårlegaste sidan 2005 Nedbemanning av politiet er ein dårleg strategi i den mest krevjande tida samfunnet og politirolla har stått overfor på mange, mange år.
Politiets rolle i en ny sikkerhetspolitisk tid Politiforum har over flere artikler satt søkelys på politiets arbeid rettet mot trusselen fra droner. Jeg vil på bakgrunn av dette benytte anledningen til å dele noen refleksjoner.
Kan en etterforskning være både rettssikker og effektiv? Behandles den mye omtalte «Lørenskog-saken» så effektivt og rettssikkert som det er mulig for politiet å behandle den, innenfor dagens regelverk? Sannelig ikke godt å si.
Hvordan kan vi beskytte samfunnet mot en ung voldsutøver? Hvordan skal vi beskytte nærmiljø og ofre mot en 18-åring med lang voldshistorikk helt fra 12-13-årsalderen?
Sikkerhetsklarering – et nødvendig og relevant sikkerhetstiltak Gjennom enkelte meningsytringer i Politiforum fremstilles arbeidet med sikkerhetsklarering etter min oppfatning på en lite nyansert måte. Jeg vil derfor bidra med noen erfaringer sett fra Sivil klareringsmyndighet (SKM) – som blant annet behandler politiets klareringssaker.
Partssamarbeid – har det noen verdi for meg som leder? Politidirektøren har vært tydelig på at et godt partssamarbeid i politiet blir viktig fremover. Når politidirektøren er så tydelig på flere arenaer fremstår det ikke som valgfag for politimestrene, og det er tydelig at noen distrikter har en større oppgave foran seg enn andre.
Kvinner revolusjonerte politiet Gjennom målrettet politisk arbeid kjempet kvinner frem de første stillingene for kvinnelige politibetjenter i Norge. Slik bidro de til en demokratisk revolusjon i norsk politi, og la grunnlag for en mer representativ ordensmakt i tiden som fulgte.
Ytre trusler og samfunnets sikkerhet Den norske befolkning har kunnet leve trygt i et samfunn med få ytre trusler. Det siste året har mye blitt snudd på hodet.
Politi i en krevende tid Russlands angrep på Ukraina påvirker og vil påvirke politiets oppdrag og oppgaveløsning i lang tid.
Uansvarlig å ikke prioritere IT-utviklingen i politiet Politiets IT-enhet (PIT) mangler handlingsrom for å levere verdi. IT-utvikling i politiet blir detaljstyrt og nedprioritert til tross for eksisterende forskning, trusselvurderinger og anbefalinger. Dette er bekymringsfullt.
Det politiet som ikke vil ha endring, har vunnet fram Fordi vi i politiet ikke vil ha endringene påtvinges de oss utenfra.
Den store samtalen om vold i nære relasjoner må starte nå Den nye filmen Natt aktualiserer vold i nære relasjoner, som koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Vi må snu tankegangen til et helt samfunn, fra «tenk om jeg tar feil» til: «Tenk om jeg har rett?».
Narkotikabekjempelsen har vanskelige kår om dagen At vår øverste påtalemyndighet så tydelig flagger et liberalt standpunkt i rusdebatten, er i seg selv kontroversielt. Det mest bekymringsfulle er utnyttelsen av et politisk tomrom i forbindelse med utmeislingen av morgendagens narkotikapolitikk.
Ti tiltak for økt robusthet mot hybride trusler Metodene som brukes i hybride – også kalt sammensatte – trusler er subtile og vanskelige å avdekke. Både private og offentlige virksomheter må bygge motstandsdyktighet mot slike trusler.
Har vi spilt våre førstelinjeledere gode nok? Førstelinjeledere tror feilaktig at de skal verne arbeidsplassen og sine ansatte fra overordnede beslutninger, de vil derfor aldri bli medspillere.
«Frihetens øyeblikk» må bli et veiskille Abida Raja leverer i boka «Frihetens øyeblikk» et gripende vitnemål som gjør at ingen lenger kan tilsløre hva som skjer. Hun og mange andre kvinner er blitt sviktet av storsamfunnet opp gjennom årene.
Noe må gjøres med ungdomskriminaliteten! Forebyggingens utfordring er at det som forebygger kriminalitet, ofte ikke uttrykker handlekraft, og at det som uttrykker handlekraft ofte ikke forebygger kriminalitet.
Ny POD-analyse? Hvorfor ikke et regelforenklingsprosjekt? En avbyråkratisering av Politidirektoratet skjer ikke gjennom omorganisering eller flytting av oppgaver opp og ned i etatshierarkiet.
Er vi i ferd med å miste oss selv? Anerkjennelse av praktisk, erfaringsbasert kunnskap i politietaten, som et godt og nyttig grunnlag for spesialisering og god oppdragsløsning, er sannsynligvis viktigere enn å lage spesialister av alle fra dag 1.
Når siste utvei for politiet er å uskadeliggjøre Noen ytterst få ganger står politibetjenter i en situasjon der de på et øyeblikk må beslutte om de skal uskadeliggjøre et menneske for å redde liv. Denne handleplikten er, som siste utvei, en del av politiets samfunnsoppdrag.
Hvordan kan politiet bli bedre når det gjelder å inkludere transpersoner? Det er ingen grunn til å tvile på at politidirektøren ønsker å legge til rette for at transpersoner skal føle seg inkludert i politiet. Et inkluderende språk er imidlertid en forutsetning for at de skal føle seg velkomne.
Generalisten og spesialisten hånd i hånd Det er ingen motsetning mellom en bred og grunnleggende politiutdanning og ønsket om ytterligere spesialisering.
Praksis i mindre alvorlige narkotikasaker Det pågår en rettsutvikling knyttet til straffereaksjoner for egen bruk og besittelse av narkotika. Riksadvokatembetet og Politidirektoratet samarbeider om å endre praksis i politiet og påtalemyndigheten.
Et effektivt varslingsombud i politietaten? Hvor effektiv en ordning med et varslingsombud for politiet vil være for å avdekke kritikkverdige forhold og ivareta rettsvernet til de involverte, avhenger av de premissene en ombudsordning etableres på.
Baneheia-drapene: Viggo Kristiansen har bevist sin uskyld Bevisene for Viggo Kristiansens uskyld ble dokumentert av meg allerede i 2009. Likevel ble saken først gjenåpnet i februar 2021.
Politiets rolle i en helhetlig ruspolitikk Hvilken rolle politiet skal ha i det avdekkende og forebyggende narkotikaarbeidet er en problemstilling som raskt må avklares politisk.
Er kritikk et «karrieremessig selvmord»? Kan vi ikke kritisere noe eller noen i denne etaten? Har det blitt etablert en fryktkultur for kritisk ytring? Et par nylige eksempler viser at vi må fortsette å snakke høyt om kritikk av hverandre.
Fotobokser som inntektskilde? Hvorfor er det ingen som reagerer på at justisdepartementet har bedt om økning i antall ATK-saker for å «øke inntjeningen»? Politiet skal få 12 millioner kroner for å skaffe en inntekt på 132 millioner. Klart at det er fristende.
Fortsatt ikke trygt å varsle i norsk politi Den dagen det er trygt å varsle i norsk politi, den dagen endrer Politiets Fellesforbund vårt vedtak.
Ransaking i narkotikasaker og en ekte rusreform Riksadvokaten overser dynamikken i all etterforskning, at et lite funn kan vekke mistanke om noe mer alvorlig – nettopp slik han hadde fremholdt i sin skriftlige høringsuttalelse.
Fortsatt forvirring om tvangsmiddelbruk i narkotikasaker Riksadvokatens direktiver innebærer utvilsomt en del begrensninger i politiets virkemiddelbruk i etterforskningen av narkotikasaker, men direktivene kan ikke gis tilbakevirkende kraft.
Hva skjer hvis «snitchere» blir fritt vilt? Det tok seks år fra kidnappingen skjedde til saken kom opp for retten. Hvis dette skyldes ressursmangel, må politi- og påtaleledelsen gi klar beskjed om at de ikke kan unngå slike fadeser innenfor dagens budsjetter.
Kva tillit kan ein ha til tillitsreforma? Folk flest har stor tillit til politiet, men kva tillit har folk flest til etatsleiinga sine forsikringar om at politireforma har gjort norsk politi betre?
En kvinne med Downs ble voldtatt. At hun ble hørt i retten tilhører sjeldenhetene. Utviklingshemmede er nok en gang utelatt i Barnehusrapporten. Er vi vitne til en strukturell stigmatisering?
Hybride trusler og sammensatt virkemiddelbruk Hybride trusler er et begrep som igjen har kommet på dagsorden. Krigen i Ukraina har ført til at også andre europeiske stater må ta sine forholdsregler. Norge er intet unntak.
Sivil beredskap etter Ukraina: Hvor forberedt er vi? I begrepet sammensatte trusler ligger at en fremmed makt prøver å presse politiske myndigheter og andre samfunnsinstitusjoner gjennom bruk av flere typer koordinerte virkemidler.
Barnehus i Finnmark, eller ikke? NOVA har gjort en grundig evaluering av barnehusene. Rapporten har mange fornuftige funn og innspill, der ett av dem er opprettelse av nytt barnehus i Nord-Norge. Det bør etter min oppfatning ligge i Finnmark.
Hva skal vi med en totalberedskaps-kommisjon? Vi vil hevde at tiden for en totalberedskapskommisjon er overmoden. Den bør få et bredt mandat som ser på både dagens og morgendagens trusselbilder.
Treng me Politidirektoratet? Min oppleving er at etaten forventar eit Politidirektorat som ikkje berre gjennomfører politiske vedtak, men som også kan stilla dei gode motargumenta og gje faglege analysar.
Behovet for et bevæpnet politi Den dramatiske hendelsen på Bislett har igjen aktualisert spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi.
Hvorfor stanses ikke politiets grunnlovsbrudd? Ved å oppsøke enkeltpersoner for å forebygge straffbare ytringer overtrer politiet Grunnloven § 100 fjerde ledd som forbyr «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler».
Politikerne som «glemte» kriminalitetsofrene Gjennom åtte år med regjeringen Solberg skjedde det lite for å oppfylle løftene de ga kriminalitetsofrene. Samtidig var det fravær av politisk opposisjon på området.
Psykiatri og juss – et fornuftig «ekteskap»? Etter tragedien på Kongsberg høsten 2021 etterlyses nok en gang en psykiatridebatt. Er ikke psykiatrien god nok til å fange opp potensielle voldsutøvere, og mangler politiet kompetanse til å avverge alvorlige hendelser?
Den høye kvinneandelen som rekrutteres til PHS gjenspeiles ikke i politietaten generelt Kvinners innpass i politiet er et resultat av en over hundre år lang prosess drevet av foreninger, politiske motiver og politiets eget behov for mangfoldig kompetanse, representativitet og legitimitet.
Kunne politiskuddene vært unngått? Det er uverdig at politiet alt for ofte blir stående alene om ansvaret for psykisk syke mennesker. Noen ganger med pistol som siste utvei.
Datainnsamling: Hvor langt skal staten kunne gå for å avdekke «ukjente trusler»? Teknologiutviklingen er i ferd med å fundamentalt endre samfunnet. Debatten bør handle om mye mer enn bare følelser.
Skjult metodebruk må i noen sammenhenger kunne trumfe det optimale personvern Kontroll og overvåking av datatrafikk, og digitalt lagret informasjon er ofte tvingende nødvendig for politiet å være i besittelse av.
