Fortsatt ikke trygt å varsle i norsk politi Den dagen det er trygt å varsle i norsk politi, den dagen endrer Politiets Fellesforbund vårt vedtak.
Ransaking i narkotikasaker og en ekte rusreform Riksadvokaten overser dynamikken i all etterforskning, at et lite funn kan vekke mistanke om noe mer alvorlig – nettopp slik han hadde fremholdt i sin skriftlige høringsuttalelse.
Fortsatt forvirring om tvangsmiddelbruk i narkotikasaker Riksadvokatens direktiver innebærer utvilsomt en del begrensninger i politiets virkemiddelbruk i etterforskningen av narkotikasaker, men direktivene kan ikke gis tilbakevirkende kraft.
Hva skjer hvis «snitchere» blir fritt vilt? Det tok seks år fra kidnappingen skjedde til saken kom opp for retten. Hvis dette skyldes ressursmangel, må politi- og påtaleledelsen gi klar beskjed om at de ikke kan unngå slike fadeser innenfor dagens budsjetter.
Kva tillit kan ein ha til tillitsreforma? Folk flest har stor tillit til politiet, men kva tillit har folk flest til etatsleiinga sine forsikringar om at politireforma har gjort norsk politi betre?
En kvinne med Downs ble voldtatt. At hun ble hørt i retten tilhører sjeldenhetene. Utviklingshemmede er nok en gang utelatt i Barnehusrapporten. Er vi vitne til en strukturell stigmatisering?
Hybride trusler og sammensatt virkemiddelbruk Hybride trusler er et begrep som igjen har kommet på dagsorden. Krigen i Ukraina har ført til at også andre europeiske stater må ta sine forholdsregler. Norge er intet unntak.
Sivil beredskap etter Ukraina: Hvor forberedt er vi? I begrepet sammensatte trusler ligger at en fremmed makt prøver å presse politiske myndigheter og andre samfunnsinstitusjoner gjennom bruk av flere typer koordinerte virkemidler.
Barnehus i Finnmark, eller ikke? NOVA har gjort en grundig evaluering av barnehusene. Rapporten har mange fornuftige funn og innspill, der ett av dem er opprettelse av nytt barnehus i Nord-Norge. Det bør etter min oppfatning ligge i Finnmark.
Hva skal vi med en totalberedskaps-kommisjon? Vi vil hevde at tiden for en totalberedskapskommisjon er overmoden. Den bør få et bredt mandat som ser på både dagens og morgendagens trusselbilder.
Treng me Politidirektoratet? Min oppleving er at etaten forventar eit Politidirektorat som ikkje berre gjennomfører politiske vedtak, men som også kan stilla dei gode motargumenta og gje faglege analysar.
Behovet for et bevæpnet politi Den dramatiske hendelsen på Bislett har igjen aktualisert spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi.
Hvorfor stanses ikke politiets grunnlovsbrudd? Ved å oppsøke enkeltpersoner for å forebygge straffbare ytringer overtrer politiet Grunnloven § 100 fjerde ledd som forbyr «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler».
Politikerne som «glemte» kriminalitetsofrene Gjennom åtte år med regjeringen Solberg skjedde det lite for å oppfylle løftene de ga kriminalitetsofrene. Samtidig var det fravær av politisk opposisjon på området.
Psykiatri og juss – et fornuftig «ekteskap»? Etter tragedien på Kongsberg høsten 2021 etterlyses nok en gang en psykiatridebatt. Er ikke psykiatrien god nok til å fange opp potensielle voldsutøvere, og mangler politiet kompetanse til å avverge alvorlige hendelser?
Den høye kvinneandelen som rekrutteres til PHS gjenspeiles ikke i politietaten generelt Kvinners innpass i politiet er et resultat av en over hundre år lang prosess drevet av foreninger, politiske motiver og politiets eget behov for mangfoldig kompetanse, representativitet og legitimitet.
Kunne politiskuddene vært unngått? Det er uverdig at politiet alt for ofte blir stående alene om ansvaret for psykisk syke mennesker. Noen ganger med pistol som siste utvei.
Datainnsamling: Hvor langt skal staten kunne gå for å avdekke «ukjente trusler»? Teknologiutviklingen er i ferd med å fundamentalt endre samfunnet. Debatten bør handle om mye mer enn bare følelser.
Skjult metodebruk må i noen sammenhenger kunne trumfe det optimale personvern Kontroll og overvåking av datatrafikk, og digitalt lagret informasjon er ofte tvingende nødvendig for politiet å være i besittelse av.
Nye behov stiller nye krav til FNs polititjeneste Det er viktig at ressurssterke land bidrar til FN med kompetanse og erfaring. Her har Norge og norsk politi mye å bidra med.
Forvirring om kompetansen til å beslutte ransaking Situasjonen i Øst og Oslo politidistrikter er nå den at polititjenestepersoner ikke tør ransake på grunnlag av ferske spor og fersk gjerning, og at antall henvendelser til jourhavende påtalejurist har økt betraktelig.
Birgitte-saken: Vi tilgir dem ikke, fordi de visste hva de gjorde Vi er glade for at saken nå forhåpentligvis står foran en oppklaring. Men det er sterkt blandet med en overbevisning om at dette kunne skjedd allerede i 1998, om ikke politiet hadde vært så preget av både tåke og tunnelsyn.
Ny som leder i politiet Å tre inn i en lederrolle i politiet innebærer en stor omveltning, med mye usikkerhet, tilvenning og læring. Det er noe alle nye ledere må gå gjennom.
Tiden er inne for å anerkjenne jobben som gjøres hver dag av samfunnets voktere: De politioperative. Jeg har over tid sett at polititjenestekvinnene og -mennene vi ser rundt oss i samfunnet, i mindre og mindre grad verdsettes og jeg føler nå behov for å si noe på deres vegne.
Tilsvar til Tania Randby Garthus En lærer ved Politihøgskolen kritiserer narkotikapolitikken og skjærer alle kolleger over en kam, fordi enkelte av hennes kollegaer har opptrådt på en klanderverdig måte.
Politiet i møte med unge – på tide å tenke nytt? Som tidligere operativ politibetjent og nå lærer ved Politihøgskolen er jeg blitt mer og mer overbevist om at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer etter intensjonen.
Manglende fokus på operative krav ved opptaket til Politihøgskolen Egnethetsvurderingen i PHS-opptaket mangler relevans for politiutdanningen og egnethet for yrkesutførelsen etter endt utdanning.
Striden om politiets livvakter Politifolka som beskyttar kongehus og regjering har vore samanslått før. Det gjekk ikkje så bra.
Kritikken mot kapasitetsundersøkelsen: Politidirektoratets jobb er å videreutvikle politiet. Da trenger vi flere kilder til kunnskap. Vi ønsker å bruke funn fra kapasitetsundersøkelsen i sammenheng med annen kunnskap, for å gi politiet et så godt grunnlag som mulig for å videreutvikle det politioperative området.
En dramatisk nedgang vi må snu Antallet straffesaker overført til mekling er mer enn halvert de siste ti årene. Mange fornærmede og siktede går dermed glipp av en unik mulighet til å komme seg videre i livet.
Politiets kapasitets-undersøkelse av politioperativt område: Trylling med tall? På 1800-tallet observerte Fredric Taylor at arbeidere og maskiner ofte sto uvirksomme, og gjennom å ta tiden på de ansatte identifiserte han potensial for effektivisering. Politidirektoratets kapasitetsrapport har også stor tro på tallenes tale, men bygger på et langt tynnere grunnlag.
Tillit som fortjent Politiet møter gjennomgående stor tillit i befolkningen. Skulle du derimot være så uheldig å møte politiet som motpart i en straffesak kan nok spørsmålet om tillit stille seg noe annerledes.
Hva slags politi blir vi? Manglende fysisk undervisning og mangel på praktiske øvelser gjør at jeg tidvis glemmer at jeg studerer for å bli politi.
Rusreformen – Konsekvensene kan bli flere rusavhengige og større spillerom for kriminelle Norsk narkotikapolitiforening ønsker en rusreform. En reform der vi reduserer stigmaet ved å misbruke narkotika uten å avkriminalisere kjøp, bruk og besittelse for alle.
Riktig og viktig av Borgarting lagmannsrett Å publisere video - også av politiet - handler om ytringsfrihet, på samme måte som om det var en tekst eller et utsagn. Så får heller feilaktige fremstillinger møtes med fakta.
Trenger kommune-Norge en sivilberedskapskommisjon? Stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet svarer ikke på beredskapsbehovet i kommune-Norge.
Effektiv straffesaksbehandling Det samlede regelverket som regulerer politiets saksbehandling har i de seneste årene blitt enormt omfattende, komplekst og detaljert. Det krever store ressurser og mye tid.
PU ser og anerkjenner de utfordringene som ligger i å utføre en utlendingskontroll I en kronikk i Politiforum 19. november skrives det at noen politibetjenter oppgir at det er en «udefinerbar magefølelse» som ligger til grunn for gjennomføring av utlendingskontroller.
En prinsippløs og selvmotsigende politipolitikk Politiets grunnprinsipper er nærmest totalt fraværende i Politimeldingen, som også er full av selvmotsigelser og paradokser: Hva menes med en politipolitikk som tilpasses regjerende politikeres politikk og det til enhver tid rådende kriminalitetsbildet? Dette lover ikke godt for fremtidens politi.
Refleksjoner fra praksisåret Erfaringene fra praksisåret ved Bergen sentrum politistasjon gjør at jeg med hånden på hjertet kan si at å være politi er yrket for meg.
«Combat mindset» - ny operativ politikompetanse Hensikten med «combat mindset» er ikke å gjøre politiet mer aggressive som sådan, men å formidle anerkjennelse av, og psykologien i, tidvis nødvendig aggresjon for håndtering av trusler.
Er mer fokus på «combat-mindset» veien å gå for norsk politi? Et «combat-mindset» kan kanskje være fordelaktig i en del militære avdelinger, men det er ikke et mål for oss ved Politihøgskolen.
Det kan det synes som om politiet ofte svarer «ingen kommentar» når de ikke er helt sikker på hva de skal si Det er av stor betydning for politiets omdømme hvilken strategi som benyttes for å svare på kritikk.
Kriminelle stjeler milliarder: Politiet har ikke kapasitet Hvorfor drive med væpnet ran eller narkotikasmugling når du som kriminell kan tjene langt mer på en mye tryggere måte? Økonomisk kriminalitet blir sjelden avdekket og anmeldt.
Ansiktsgjenkjenning: Ny teknologi kaster om på tradisjonelle forestillinger Hvilken posisjon bør politiet ta i debatten om ny teknologi for ansiktsgjenkjenning?
Erfaringer fra et hospiteringsopphold hos FN: Kriminalitet bør bekjempes der den har rot Ved at FN og dets medlemsland griper inn i konfliktfylte land, kan de forhindre videre eskalering. Norske politibetjenter fungerer på denne måten i fredsbevarende oppdrag, ved å bistå i oppbygging eller styrking av rettsapparat og politi.
Dimensjonering av Norges kriseberedskap Vi må snakke om vår beredskap, skriver sikkerhetsrådgiver Simen Bakke.
Politikultur og kjønn anno 2020 Det ser ut til å være lokale variasjoner i hva som preger kulturen i de ulike UEH-lagene rundt om i landet.
Krisefullmaktslovgivingen og hybride trusler Det er behov for en betydelig tverrfaglig kompetanse for de etatene som både skal fange opp og bekjempe nye trusler. Dette gjelder ikke minst for kunne håndheve utvidede krisefullmakter påvegne av regjeringen, skriver professor Odd Jarl Borch.
Barske menn og tafatte ledere – Om uheldige kulturer i Vest politidistrikt Hvorfor er det så få kvinner i Utrykningsenheten (UEH) i Vest politidistrikt? Det handler om kultur – mannskultur, ledelseskultur, varslerkultur, «metoo» og «cop couples».
Beredskap koster - har vi råd til det? Norge vil på ett eller annet tidspunkt igjen bli rammet av en terrorhendelse. Vi må sørge for at politimannskaper over hele landet er rustet til å håndtere en slik situasjon, skriver PF-leder Sigve Bolstad.
Risikosamfunnets forebyggende politi En trend i tiden er at samfunnet ønsker å forebygge uønskede hendelser og kriminalitet, fremfor å reparere skadene i etterkant. Denne trenden har også truffet politiet.
Verdens beste politiutdanning - også i Stavern Et stort antall ansatte ved Politihøgskolen mener regjeringens beslutning om å beholde utdanningstilbudet i Stavern, var riktig og viktig.
En politiutdanning og et demokrati står på spill Regjeringens forslag om å redusere antallet studenter ved Politihøgskolen i Oslo er tynt begrunnet og bygger på bristende juridiske forutsetninger.
