Emne: kronikk

Den store samtalen om vold i nære relasjoner må starte nå

Den nye filmen Natt aktualiserer vold i nære relasjoner, som koster samfunnet milliarder av kroner hvert år. Vi må snu tankegangen til et helt samfunn, fra «tenk om jeg tar feil» til: «Tenk om jeg har rett?».

Narkotikabekjempelsen har vanskelige kår om dagen

At vår øverste påtalemyndighet så tydelig flagger et liberalt standpunkt i rusdebatten, er i seg selv kontroversielt. Det mest bekymringsfulle er utnyttelsen av et politisk tomrom i forbindelse med utmeislingen av morgendagens narkotikapolitikk.

Ti tiltak for økt robusthet mot hybride trusler

Metodene som brukes i hybride – også kalt sammensatte – trusler er subtile og vanskelige å avdekke. Både private og offentlige virksomheter må bygge motstandsdyktighet mot slike trusler.

Rettsstatens vrange side

Norske justismyndigheter har vondt for å akseptere feil.

Har vi spilt våre førstelinjeledere gode nok?

Førstelinjeledere tror feilaktig at de skal verne arbeidsplassen og sine ansatte fra overordnede beslutninger, de vil derfor aldri bli medspillere.

«Frihetens øyeblikk» må bli et veiskille

Abida Raja leverer i boka «Frihetens øyeblikk» et gripende vitnemål som gjør at ingen lenger kan tilsløre hva som skjer. Hun og mange andre kvinner er blitt sviktet av storsamfunnet opp gjennom årene.

Noe må gjøres med ungdomskriminaliteten!

Forebyggingens utfordring er at det som forebygger kriminalitet, ofte ikke uttrykker handlekraft, og at det som uttrykker handlekraft ofte ikke forebygger kriminalitet.

Ny POD-analyse? Hvorfor ikke et regelforenklingsprosjekt?

En avbyråkratisering av Politidirektoratet skjer ikke gjennom omorganisering eller flytting av oppgaver opp og ned i etatshierarkiet.

Er vi i ferd med å miste oss selv?

Anerkjennelse av praktisk, erfaringsbasert kunnskap i politietaten, som et godt og nyttig grunnlag for spesialisering og god oppdragsløsning, er sannsynligvis viktigere enn å lage spesialister av alle fra dag 1.

Når siste utvei for politiet er å uskadeliggjøre

Noen ytterst få ganger står politibetjenter i en situasjon der de på et øyeblikk må beslutte om de skal uskadeliggjøre et menneske for å redde liv. Denne handleplikten er, som siste utvei, en del av politiets samfunnsoppdrag.

Hvordan kan politiet bli bedre når det gjelder å inkludere transpersoner?

Det er ingen grunn til å tvile på at politidirektøren ønsker å legge til rette for at transpersoner skal føle seg inkludert i politiet. Et inkluderende språk er imidlertid en forutsetning for at de skal føle seg velkomne.

Generalisten og spesialisten hånd i hånd

Det er ingen motsetning mellom en bred og grunnleggende politiutdanning og ønsket om ytterligere spesialisering.

Praksis i mindre alvorlige narkotikasaker

Det pågår en rettsutvikling knyttet til straffereaksjoner for egen bruk og besittelse av narkotika. Riksadvokatembetet og Politidirektoratet samarbeider om å endre praksis i politiet og påtalemyndigheten.

Et effektivt varslingsombud i politietaten?

Hvor effektiv en ordning med et varslingsombud for politiet vil være for å avdekke kritikkverdige forhold og ivareta rettsvernet til de involverte, avhenger av de premissene en ombudsordning etableres på.

Baneheia-drapene: Viggo Kristiansen har bevist sin uskyld

Bevisene for Viggo Kristiansens uskyld ble dokumentert av meg allerede i 2009. Likevel ble saken først gjenåpnet i februar 2021.

Politiets rolle i en helhetlig ruspolitikk

Hvilken rolle politiet skal ha i det avdekkende og forebyggende narkotikaarbeidet er en problemstilling som raskt må avklares politisk.

Er kritikk et «karrieremessig selvmord»?

Kan vi ikke kritisere noe eller noen i denne etaten? Har det blitt etablert en fryktkultur for kritisk ytring? Et par nylige eksempler viser at vi må fortsette å snakke høyt om kritikk av hverandre.

Fotobokser som inntektskilde?

Hvorfor er det ingen som reagerer på at justisdepartementet har bedt om økning i antall ATK-saker for å «øke inntjeningen»? Politiet skal få 12 millioner kroner for å skaffe en inntekt på 132 millioner. Klart at det er fristende.

Fortsatt ikke trygt å varsle i norsk politi

Den dagen det er trygt å varsle i norsk politi, den dagen endrer Politiets Fellesforbund vårt vedtak.

Ransaking i narkotikasaker og en ekte rusreform

Riksadvokaten overser dynamikken i all etterforskning, at et lite funn kan vekke mistanke om noe mer alvorlig – nettopp slik han hadde fremholdt i sin skriftlige høringsuttalelse.

Fortsatt forvirring om tvangsmiddelbruk i narkotikasaker

Riksadvokatens direktiver innebærer utvilsomt en del begrensninger i politiets virkemiddelbruk i etterforskningen av narkotikasaker, men direktivene kan ikke gis tilbakevirkende kraft.

Hva skjer hvis «snitchere» blir fritt vilt?

Det tok seks år fra kidnappingen skjedde til saken kom opp for retten. Hvis dette skyldes ressursmangel, må politi- og påtaleledelsen gi klar beskjed om at de ikke kan unngå slike fadeser innenfor dagens budsjetter.

Kva tillit kan ein ha til tillitsreforma?

Folk flest har stor tillit til politiet, men kva tillit har folk flest til etatsleiinga sine forsikringar om at politireforma har gjort norsk politi betre?

En kvinne med Downs ble voldtatt. At hun ble hørt i retten tilhører sjeldenhetene.

Utviklingshemmede er nok en gang utelatt i Barnehusrapporten. Er vi vitne til en strukturell stigmatisering?

Hybride trusler og sammensatt virkemiddelbruk

Hybride trusler er et begrep som igjen har kommet på dagsorden. Krigen i Ukraina har ført til at også andre europeiske stater må ta sine forholdsregler. Norge er intet unntak.

Sivil beredskap etter Ukraina: Hvor forberedt er vi?

I begrepet sammensatte trusler ligger at en fremmed makt prøver å presse politiske myndigheter og andre samfunnsinstitusjoner gjennom bruk av flere typer koordinerte virkemidler.

Barnehus i Finnmark, eller ikke?

NOVA har gjort en grundig evaluering av barnehusene. Rapporten har mange fornuftige funn og innspill, der ett av dem er opprettelse av nytt barnehus i Nord-Norge. Det bør etter min oppfatning ligge i Finnmark.

Hva skal vi med en totalberedskaps-kommisjon?

Vi vil hevde at tiden for en totalberedskapskommisjon er overmoden. Den bør få et bredt mandat som ser på både dagens og morgendagens trusselbilder.

Treng me Politidirektoratet?

Min oppleving er at etaten forventar eit Politidirektorat som ikkje berre gjennomfører politiske vedtak, men som også kan stilla dei gode motargumenta og gje faglege analysar.

Behovet for et bevæpnet politi

Den dramatiske hendelsen på Bislett har igjen aktualisert spørsmålet om generell bevæpning av norsk politi.

Hvorfor stanses ikke politiets grunnlovsbrudd?

Ved å oppsøke enkeltpersoner for å forebygge straffbare ytringer overtrer politiet Grunnloven § 100 fjerde ledd som forbyr «Forhåndssensur og andre forebyggende forholdsregler».

Politikerne som «glemte» kriminalitetsofrene

Gjennom åtte år med regjeringen Solberg skjedde det lite for å oppfylle løftene de ga kriminalitetsofrene. Samtidig var det fravær av politisk opposisjon på området.

Psykiatri og juss – et fornuftig «ekteskap»?

Etter tragedien på Kongsberg høsten 2021 etterlyses nok en gang en psykiatridebatt. Er ikke psykiatrien god nok til å fange opp potensielle voldsutøvere, og mangler politiet kompetanse til å avverge alvorlige hendelser?

Den høye kvinneandelen som rekrutteres til PHS gjenspeiles ikke i politietaten generelt

Kvinners innpass i politiet er et resultat av en over hundre år lang prosess drevet av foreninger, politiske motiver og politiets eget behov for mangfoldig kompetanse, representativitet og legitimitet.

Kunne politiskuddene vært unngått?

Det er uverdig at politiet alt for ofte blir stående alene om ansvaret for psykisk syke mennesker. Noen ganger med pistol som siste utvei.

Datainnsamling: Hvor langt skal staten kunne gå for å avdekke «ukjente trusler»?

Teknologiutviklingen er i ferd med å fundamentalt endre samfunnet. Debatten bør handle om mye mer enn bare følelser.

Skjult metodebruk må i noen sammenhenger kunne trumfe det optimale personvern

Kontroll og overvåking av datatrafikk, og digitalt lagret informasjon er ofte tvingende nødvendig for politiet å være i besittelse av.

Nye behov stiller nye krav til FNs polititjeneste

Det er viktig at ressurssterke land bidrar til FN med kompetanse og erfaring. Her har Norge og norsk politi mye å bidra med.

Forvirring om kompetansen til å beslutte ransaking

Situasjonen i Øst og Oslo politidistrikter er nå den at polititjenestepersoner ikke tør ransake på grunnlag av ferske spor og fersk gjerning, og at antall henvendelser til jourhavende påtalejurist har økt betraktelig.

Birgitte-saken: Vi tilgir dem ikke, fordi de visste hva de gjorde

Vi er glade for at saken nå forhåpentligvis står foran en oppklaring. Men det er sterkt blandet med en overbevisning om at dette kunne skjedd allerede i 1998, om ikke politiet hadde vært så preget av både tåke og tunnelsyn.

Ny som leder i politiet

Å tre inn i en lederrolle i politiet innebærer en stor omveltning, med mye usikkerhet, tilvenning og læring. Det er noe alle nye ledere må gå gjennom.

Tiden er inne for å anerkjenne jobben som gjøres hver dag av samfunnets voktere: De politioperative.

Jeg har over tid sett at polititjenestekvinnene og -mennene vi ser rundt oss i samfunnet, i mindre og mindre grad verdsettes og jeg føler nå behov for å si noe på deres vegne.

Tilsvar til Tania Randby Garthus

En lærer ved Politihøgskolen kritiserer narkotikapolitikken og skjærer alle kolleger over en kam, fordi enkelte av hennes kollegaer har opptrådt på en klanderverdig måte.

Politiet i møte med unge – på tide å tenke nytt?

Som tidligere operativ politibetjent og nå lærer ved Politihøgskolen er jeg blitt mer og mer overbevist om at dagens narkotikapolitikk ikke fungerer etter intensjonen.

Manglende fokus på operative krav ved opptaket til Politihøgskolen

Egnethetsvurderingen i PHS-opptaket mangler relevans for politiutdanningen og egnethet for yrkesutførelsen etter endt utdanning.

Striden om politiets livvakter

Politifolka som beskyttar kongehus og regjering har vore samanslått før. Det gjekk ikkje så bra.

Kritikken mot kapasitetsundersøkelsen: Politidirektoratets jobb er å videreutvikle politiet. Da trenger vi flere kilder til kunnskap.

Vi ønsker å bruke funn fra kapasitetsundersøkelsen i sammenheng med annen kunnskap, for å gi politiet et så godt grunnlag som mulig for å videreutvikle det politioperative området.

En dramatisk nedgang vi må snu

Antallet straffesaker overført til mekling er mer enn halvert de siste ti årene. Mange fornærmede og siktede går dermed glipp av en unik mulighet til å komme seg videre i livet.

Politiets kapasitets-undersøkelse av politioperativt område: Trylling med tall?

På 1800-tallet observerte Fredric Taylor at arbeidere og maskiner ofte sto uvirksomme, og gjennom å ta tiden på de ansatte identifiserte han potensial for effektivisering. Politidirektoratets kapasitetsrapport har også stor tro på tallenes tale, men bygger på et langt tynnere grunnlag.