Kronikk
«Våre politikere driver en kontrollert nedbygging av det vi kjenner som politiet!»
Politiet er under en kontrollert nedbygging: De som tar telefonen når du ringer, de som kjører ut når du trenger hjelp og de som etterforsker sakene.

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Antall henlagte saker og antall oppdrag politiet ikke rykker ut på øker.
Det er ikke det politiet vi ønsker, og jeg tror det er på tide at den reelle beredskapen i større grad blir kjent for folk flest - selv om det er tall hverken politiet eller politikere snakker om.
Det er forståelig at publikum blir frustrert når politiet henlegger saker og ikke prioriterer alle oppdrag.
Men vit at vi som jobber i politiet gjør alt vi kan for å yte mest mulig hver dag, med det vi har av ressurser.
Hadde vi bare vært flere…
Stor lekkasje
Politiforum publiserte en sak 26. februar om at antallet unge som slutter i politiet er doblet.
Vi har en stor lekkasje av kritisk kompetanse til andre jobber i både privat og offentlig sektor.
I tillegg er det viktig å bemerke at vi også har stor lekkasje av kritisk kompetanse til andre jobber i både privat og offentlig sektor.
Det jeg opplever som en gjennomgående grunn til at politiansatte forlater etaten, er at folk er betydelig presset i jobben, både på kapasitet og at vi til dels sliter med dårlig ledelse - som også kan forklares med at vi er en etat som er så økonomisk og organisatorisk presset at det er vanskelig å drive god ledelse.
Generelt har vi en alt for stor flukt fra politiet. Vi burde egentlig vært en svært attraktiv arbeidsplass.
Mangel på forståelse
Som jeg tidligere har beskrevet i kronikken «Hvorfor sliter egentlig Politiet så mye», skyldes mange av utfordringene politiet står i prioriteringer, og mangel på politisk forståelse og plan for drift av politiet.
Forklaringen på flukten fra politiet ligger i mye av det jeg skrev den gangen.
Politikerne har en tendens til å kalle økonomiske tilføringer til politiet for et «historisk løft», eller en «betydelig satsning».
Politikerne har en tendens til å kalle økonomiske tilføringer til politiet for et «historisk løft», eller en «betydelig satsning».
Bak tallene skjuler det seg generell prisøkning, lønnsøkning, pensjonsøkning, politiske prioriteringer, etterslep på IT, etterslep på bygg og eiendom og ikke minst; enorme byråkratiske føringer gjennom rapporteringer, fordyrende instrukser og føringer som krever flere hender.
Hvis man i tillegg legger til politiske beslutninger om eksempelvis å opprette kontorer vi ikke har bruk for, ja da har du spist opp stort sett alt av det «historiske løftet».
Svaret på regnestykket er at det er ingen flere som kan ta telefonen, rykke ut når du trenger hjelp, eller etterforske straffesakene.

Mange advarsler
8. januar i år skrev politimester Heidi Kløkstad i Nordland kronikken «Økt sikkerhetspolitisk press krever mer innsats i Nordland», der hun avslutter med å skrive «skal befolkningens høye tillit til politi og offentlige myndigheter opprettholdes, er det avgjørende at politiet settes i stand til å møte de fremtidige utfordringene».
Mitt inntrykk er at politiledere over hele landet er ute i media og advarer for tiden.
Mitt inntrykk er at politiledere over hele landet er ute i media og advarer for tiden. Tross i dette skjer det tilnærmet ingenting med politiets beredskapsevne og kapasitet.
Dette til tross for at vi internt ser at det å håndtere mange typer kriminalitet og beredskap blir betydelig mer og mer komplekst.
Her trenger vi stabilitet, høy kompetanse og en tydelig satsing på politiet.
Vi er heldige hvor vi bor i et land med innbyggere som har en høy tillit til politiet, men som Kløkstad skriver må denne tilliten opprettholdes, og politiet må ressurssettes til dette.

Politiet er politisk glemt
I Totalberedskapsmeldingen 2024-2025 ble politiet nevnt 4 ganger på 139 sider, der det egentlig ikke sies noe om hva politiet skal være - bortsett fra det vi er i dag, eller det noen tror vi er i dag.
Det er underlig at politiet ser ut til å være politisk glemt i en tid der krig og en betydelig økning på organisert kriminalitet er en trussel for oss.
Det er underlig at politiet ser ut til å være politisk glemt i en tid der krig og en betydelig økning på organisert kriminalitet er en trussel for oss.
Nå tilføres Forsvaret 600 milliarder mellom 2024 og 2036. Mye skyldes dårlig politisk styring over mange år, hvor Forsvaret er bygget ned over tid, til tydelige advarsler fra Forsvaret hele veien.
Nå er politikerne tvunget til å snu og reversere den langsiktige nedbyggingen av Forsvaret. Alle skjønner at å snu er dyrt. Spesielt er det dyrt - og tidkrevende - å bygge opp menneskelig kompetanse.
Nedbygging av politiet
Nå er vi ikke i krig, og heldigvis kommer vi ikke dit. Det vil si at det meste av det som angår våre innbyggeres sikkerhet er noe politiet må håndtere.
Med en usikker sikkerhetspolitisk situasjon, øker oppdragene til politiet proporsjonalt med de behovene Forsvaret har for å bygge seg opp mot en eventuell trussel.
Det er viktig å snu i det som jeg mener er en nedbygging av politiet, og som er sammenlignbart med det som har skjedd med Forsvaret. En større oppbygging er krevende, da spesielt med å få riktig kompetanse.

Høyt søkertall på PHS
Et godt eksempel for politiet er at vi ønsker kun de beste inn på Politihøgskolen (PHS). Da må vi ha et høyt søkertall over tid.
Om vi plutselig skulle tredoble antall studenter på PHS, vil kvaliteten gå ned på de som kommer inn på skolen.
Det vil si at vi ikke plutselig kan ansette flere tusen nye politifolk. Dette må vi ta over flere år.
Det må tas grep for å sette politiet i stand til jobbe med de utfordringene som flere av våre politiledere refererer til.
Det må tas grep for å sette politiet i stand til jobbe med de utfordringene som flere av våre politiledere refererer til, og det er vanskelig å komme utenom å faktisk gi politiet et betydelig løft økonomisk.
Det ligger kun på politisk nivå per i dag. Løftet er antall hoder på jobb, ikke strategier.
Minimale ressurser
Våre politiledere har dessverre over så mange år vært vant til å styre politiet med så minimalt med ressurser at det faktisk ikke er mulig å se hvordan vi egentlig burde vært ressurssatt.
Men om vi hadde startet med politibiler i gata som forbygger og leverer beredskap, samt å sette straffesakssystemet i stand til å etterforske og retteføre kriminalitet, ville vi vært langt på vei.
Hvis ikke politiet bevilges en betydelig økning i antall ansatte som jobber med kjerneoppgavene til politiet, er jeg redd at vi kan gå inn i en situasjon der vi faktisk sliter med å fylle de stillingene vi har i dag - samt at vi dessverre kommer til å miste den dyrebare tilliten publikum har til politiet.
Realiteten er i dag følgende: Søkertallet på PHS går ned, unge politiansatte slutter i politiet, og vi mister fagspesialister til andre jobber i privat og offentlig sektor.

Mer enn geografi
Politidirektøren beskrev denne situasjonen i et debattinnlegg 3. mars, og betrygger at det jobbes med situasjonen hva angår flukt fra spesielt de nordligste fylkene.
Men igjen er det mye strategier som skal jobbes med, og grupper som skal vurdere og vri på det vi allerede vet.
Ja de nordligste fylkene sliter noe mer, men problemet er mye mer enn geografi.
Ja de nordligste fylkene sliter noe mer, men problemet er mye mer enn geografi.
Stans av ansattflukt og et løft for politiet løses ikke gjennom politisk detaljstyrte kampsaker, der politiet blir en brikke i et politisk spill, men gjennom grunnleggende beredskap, etterforsking og materiellinvesteringer.
Jeg tror mange politiansatte er lei av å være alt for få på jobb i alle fagfelt i etaten. Derfor forlater de etaten og de nordligste fylkene, som er svært dårlig bemannet og du kan være eneste patrulje mellom flere timers kjøring til nærmeste kollega.
Dette må gjøres
Dette er de kritiske punktene jeg mener politikerne må prioritere i politietaten:
- Kompetanse: Vi må stanse lekkasjen fra politietaten gjennom bedre lønn- og arbeidsforhold, herunder fokus på spesialisttjenester og kritisk kompetanse som det tar flere år å bygge opp.
- Bemanning: Vi må tilføres betydelige ressurser som brukes til kjernetjenesten til politiet, herunder at antallet operative patruljer må få en betydelig økning, samtidig som etterforsking og straffesakskjeden styrkes tilsvarende.
- Bygg og eiendom: Vi må bygge nye og moderne politibygg som er tilpasset politiets tjeneste, og vi må ned på antall lokasjoner.
- Materiell: Vi må øke materielltilgangen betraktelig for å kunne være flere på jobb samtidig, og samtidig kunne håndtere større oppdrag. Vi er ikke utstyrt til noe utenom den daglige og vanlige tjenesten.
- Støttefunksjoner: Ukjente og skjulte oppgaver som beredskapsplanlegging, øvelser, og støttefunksjoner til driften av politiet, må også satses på, da det er helt essensielle oppgaver som må gjøres for at politiet skal fungere.
Feil virkelighetsforståelse
Alle justisministerne vi har hatt de siste årene kommer på sine signingsferder der de reiser rundt og prøver å gi forståelse, og forklarer at de satser på politiet.
Vi er rimelig lei av disse forsøkene på å vise forståelse eller prøve å kjenne til hva vi driver med.
Sannheten er at vi er rimelig lei av disse forsøkene på å vise forståelse eller prøve å kjenne til hva vi driver med, da det virker som det hele er mer eller mindre arrangerte besøk uten noen mening.
Det dere burde gjøre, er å holde dere på kontoret og i korridorene i Oslo for å kjempe om høyere bevilgninger til politiet før vi havner i en situasjon som jeg tror vi ikke er forberedt på å håndtere.
Det er ingenting her på gulvet som tyder på at dere satser på politiet, så deres virkelighetsforståelse og budskap ut til oss er feil.