«Med sjokk og vantro erfarte vi at unge barn hadde blitt rekruttert av tunge kriminelle miljøer»

Ungdomskriminalitet er et varseltegn for et samfunn der noe svikter — enten det gjelder familie, skole, lokalmiljø eller hjelpetjenester.

I Stavanger og Sør-Vest politidistrikt ser vi at kriminalitetens alvorlighet blant barn og unge øker drastisk. Tallene viser at yngre ungdommer begår mer registrert alvorlig kriminalitet. 

Det vekker spørsmålene: Hva ligger bak? Hvordan påvirker dette oss i første linje? Og hvilke tiltak kan bidra til å snu trenden?

I mars 2025 smalt startskuddet i Stavanger for et nytt kapittel med særs alvorlige straffesaker knyttet til U18-miljøet. 

Med sjokk og vantro erfarte vi at unge barn hadde blitt rekruttert av tunge kriminelle miljøer til å begå ytterst alvorlige handlinger. 

For Stavanger sin del har eskaleringen etter dette vært brutal både i sakstyper, men også i antall impliserte barn. Flere og flere av våre ungdommer som er godt kjent av politiet i Stavanger har knyttet seg til slike miljøer, også internasjonalt. 

Jeg ber om politisk handling

Sett i lys av mediedekningen for dette temaet er jeg ikke i tvil om at fenomenet er gjenkjennbart og erfart flere steder i Norge, samtidig som jeg enda en gang ber om handling fra politisk side.

Storbyområder som Stavanger og Sandnes har høyere konsentrasjoner av straffesaker generelt i distriktet så vel som U18-saker. Byene har også den siste tiden blitt oppfattet som en «hub» for særs alvorlig kriminalitet. 

Vi ser at denne ungdomskriminaliteten er et storbyfenomen og at vi må påberegne at den negative utviklingen i de alvorligste sakene vil fortsette. 

Hvis man i lys av dette også legger til at Sør-Vest PD er i en ytterst vanskelig posisjon i Norge hva gjelder politidekning kan man se alvoret tydeligere. 

Per i dag er det kun 1,51 politi per tusen innbyggere i Sør-Vest PD.

Disse tallene taler nok for seg selv hva gjelder kapasitet og belastning for forebyggende og etterforskningsavdelingene i U18-miljøet.

Muligheten for spesiell faglig styrking og innsats i det enkelte politidistrikt blir kraftig utfordret på en rekke problemområder, og styrker vi et område må vi alltid redusere innsatsen på et annet.

«Kriminell Intelligens»

Utviklingen er alarmerende, samtidig som den er reversibel. 

Men jeg tør ytre meg å si at det bør tas ytterligere grep, og det nå. For nå går det fryktelig fort!

Den digitale verden som unge i dag er en del av er massiv, og akkurat dette utnytter kriminelle aktører. Forkortelsen KI (kunstig intelligens) vil jeg slik situasjonen er i dag omdøpe til «kriminell intelligens». 

Endringer i plattformer, kommunikasjon, krypterte apper med mer, erfares som en uendelig lang vei. For å holde tritt med den raske digitale utviklingen, legges det ned utallige timer i de aller fleste straffesakene.

For få til å følge opp

Foruten det digitale, er antall alvorlige straffesaker dessverre mange, samtidig som at nye og hittil «ubeskrevne blad» også har behov for oppfølging og tiltak. 

Vi er simpelthen for få til å følge opp ungdommene som trenger det. 

Vi erfarer at barn som er på kollisjonskurs ikke får tidlig nok intervenering. 

Vi erfarer at politiet og andre offentlige etater står med tom verktøykasse når det trengs som mest, for eksempel taushetspliktreglement og bruk av ulike former for tvang hos andre tverretatlige samarbeidspartnere. 

Vi erfarer å følge opp for få av våre ungdommer, fordi vi må prioritere det aller alvorligste først, de såkalte «røde» sakene eller -aktørene. 

Vi makter derfor ikke å favne om de øvrige i den åpenbare faresonen, som absolutt også burde blitt fulgt opp. 

Ikke fordi de allerede har begått ran, kroppsskade med mer, men fordi de også er barn, og at den påregnelige utviklingen kan gi en raskt eskalerende kriminell bane - den såkalte «onde sirkel».

Og når det gjelder de «røde» sakene og -aktørene, så strever vi med å holde tritt bare her. Og dette har sin pris!

Tar med jobben hjem

Jeg ser og hører også påkjenningen mannskapene i U18-miljøet står i hver eneste dag. Og siden «startskuddet» i mars 2025 har arbeidet oftere og oftere blitt tatt med hjem, og flere timer er blitt lagt ned utover kveldene. 

Ikke på grunn av manglende fritidsaktiviteter, men fordi det har vært gripende nødvendig for ungdommen. 

Det legges ned særs mye godt arbeid med mange gode resultater. Men allikevel favner vi ikke bredt nok. 

Og med det står vi altså i fare for å ikke fange opp de mest sårbare før de som rekrutterer til kriminelle miljøer gjør det. 

Dette samtidig som vi skal ivareta helse, miljø og sikkerhet for egne ansatte. 

Fire forslag

Som leder for U18-etterforskning i Stavanger ble jeg utfordret til å beskrive kort situasjonen vi i dag står i.

Samtidig vil jeg også benytte anledningen til å fronte fire korte og presise forslag for å bremse den negative utviklingen innen ungdomskriminaliteten:

• Etablere robuste fagmiljøer i storbyområder, eller en sentralisering av allerede eksisterende mindre miljøer.
• Legge til rette for fagmiljøer med enda bedre og mer tilgjengelig nasjonal sparring, for erfaring og informasjonsutveksling, samt internasjonalt gjennom Kripos.
• Opprette flere fagstillinger for økt kapasitet og styrket fagkompetanse, og for å være i takt med utviklingen til de kriminelle.
• Gi innsatsen mot ungdomskriminalitet reelt høyere prioritet og kapasitet, uten å svekke andre høyt prioriterte områder.