«Politiets modell for ressursfordeling må inneholde mer enn mengdetall og folketall»

I Politiforum hevder økonomisjefen i Sør-Vest politidistrikt at RAM-modellen bygger på subjektive kriterier, og foreslår å erstatte deler av modellen med folketall og rene mengdetall for saker og oppdrag. 

Vi mener dette er en forenkling som ikke gir et reelt bilde av politiets ressursbehov.

Fokuset bør være på politiets behov

Vi bruker mye tid og kapasitet på å forklare det store ressursbehovet politiet som etat har. 

Å ta den interne budsjettfordelingen ut i media skaper uro og svekker etter vårt syn hovedbudskapet: At politiet som helhet er underfinansiert. 

Når vi likevel ser oss nødt til å skrive et tilsvar er det fordi vi mener det ikke kan bli stående et etterlatt inntrykk om at politiets modell for budsjettfordeling er basert på skjønn og tilfeldigheter. 

RAM-modellen har hatt bred involvering med styringsgruppe, arbeidsgruppe, omfattende høringsrunder og ekstern kvalitetssikring.

Folketall er ikke nok

Forslaget om å bruke innbyggertall som hovedkriterium overser vesentlige forskjeller i kriminalitetsbilde, levekår og samfunnsutfordringer. 

Politiets trusselvurdering 2025, NRKs levekårsundersøkelse og NAVs analyser av utenforskap viser at behovet for politiinnsats varierer sterkt mellom kommuner og regioner.

To distrikter med likt antall innbyggere kan ha helt ulike behov: 

En innbygger er ikke en innbygger – det er utfordringsbildet i populasjonen som avgjør ressursbehovet, ikke populasjonen i seg selv.

RAM-modellen forsøker nettopp å fange opp slike forskjeller. Den kombinerer flere objektive elementer – som kriminalitetsbelastning, oppdragsmengde og levekår – og gir et mer rettferdig bilde enn en modell basert på volum alene. 

En tyverisak kan ikke sidestilles med en drapssak.

Subjektivitet vs. objektive kriterier?

Økonomisjefen peker på variasjoner i kategorisering, men overser at disse bygger på nasjonale rutiner og matriser utviklet for å sikre lik praksis. 

Politijurister kan ikke fritt velge kategori ved registrering, og Statsadvokaten kvalitetssikrer kodingen i alvorlige saker. Det samme gjelder operasjonssentralene, som følger en nasjonal matrise for prioritering. 

Prioriteringsmatrisen bør forbedres og den er nå under revisjon, men gir fortsatt et langt mer presist bilde av ressursbruk enn rene volumtall.

Veien videre

En 100 prosent objektiv fordelingsmodell finnes ikke. Men ved å kombinere flere kriterier kommer vi betydelig nærmere en rettferdig fordeling enn om vi baserer oss på folketall og volum alene. 

RAM er ikke perfekt og bør utvikles videre – men å forenkle modellen vil gi en mindre treffsikker ressursfordeling, og på sikt svekke politiets evne til å møte de faktiske utfordringene i hvert distrikt.

Vi ser frem til gode diskusjoner med POD, politidistrikter og særorgan der vi sammen videreutvikler RAM til å gi best mulig polititjeneste for innbyggerne våre!