«Hva koster det å ikke bruke kunstig intelligens i politiet?»

Kunstig intelligens (KI) vekker både forventninger og skepsis i politiet. Det er forståelig. Teknologien utfordrer etablerte arbeidsformer og reiser viktige spørsmål om kontroll og rettssikkerhet. 

Samtidig har den potensial til å styrke vurderingene våre og gjøre etterforskningen både raskere og mer rettssikker. 

Kanskje er det nettopp manglende bruk som utgjør den største risikoen?

Handler om vurderinger

Politiarbeid handler om å gjøre gode vurderinger, ofte under press, med lite tid og ufullstendig informasjon. I en virkelighet der kriminalitet blir mer digital, saksmengden vokser og informasjonsmengden eksploderer, utfordres evnen til å se helheten og prioritere riktig. 

Det går utover både rettssikkerheten og effektiviteten.

I en tid med skjerpet sikkerhetspolitisk situasjon kan nettopp de små detaljene vi ikke rekker å se være avgjørende.

Derfor bør vi snakke mer om kunstig intelligens. Ikke fordi det er «nytt og spennende», men fordi teknologien kan styrke politioppdraget: sikre likebehandling, prioritere klokt og fange opp det som ellers glipper.

Ressursmangel

Politiet er i dag presset på ressurser. Hver anmeldelse, hvert tips og hvert dokument må leses, vurderes, registreres, arkiveres og ofte følges opp. 

I praksis er det umulig for mennesker å holde oversikt over det store bildet. Da blir det ofte tilfeldigheter og kapasitet som avgjør hva som får oppmerksomhet.

KI er ikke en erstatning for mennesker, men et verktøy som kan hjelpe oss å prioritere bedre, avdekke mønstre og heve kvaliteten i saksbehandlingen. Det kan også frigjøre tid, tid som kan brukes på kontakt med fornærmede og vurderinger som aldri bør automatiseres. 

Vi må bruke mennesker der mennesker er best og maskiner der maskiner er bedre.

Med KI kan flere saker vurderes grundigere og raskere. Det betyr færre henleggelser på grunn av kapasitetsmangel, og høyere kvalitet i sakene som etterforskes. 

Det betyr at like saker behandles likere og at vi bruker ressursene våre mer treffsikkert.

Rettssikkerhet

Forestill deg et system som ikke bare kobler saker, men også forstår lovverket, rettspraksis og er oppdatert med forskningsbasert kunnskap. 

Et verktøy som kan oppdage svakheter i bevisgrunnlaget, foreslå hypoteser, etterforskningsskritt og avhørsspørsmål, basert på juridiske prinsipper, mønstre i tidligere saker og annen faglig innsikt.

Dette handler ikke om å svekke rettssikkerheten. Tvert imot, det handler om å gjøre vurderingene tryggere, tydeligere og mer etterprøvbare.

Og kanskje viktigst: Når slike verktøy tas i bruk bredt i politiet, kan de bidra til mer likebehandling og høyere kvalitet, uavhengig av hvem som behandler saken.

Når teknologi diskuteres i justissektoren, handler det ofte om bekymringer knyttet til kontroll og overvåkning. Men kunstig intelligens kan også styrke rettssikkerheten for den mistenkte og bidra til å beskytte uskyldige.

KI kan bidra til at færre uskyldige mistenkes, og at etterforskningen rettes mot de mest relevante sporene. 

Systemer som er trent til å forstå menneskerettigheter og straffeprosessuelle prinsipper, kan hjelpe til med å sikre at rettighetene ivaretas og at bevis som taler til fordel for den mistenkte ikke forsvinner i mengden.

Når teknologien brukes riktig, kan den bidra til en mer objektiv og etterprøvbar prosess og styrke rettssikkerheten der det betyr mest.

Verdi og valg

En av politiets største utfordringer er å få oversikt over den samlede informasjonen vi sitter på. 

Den finnes i anmeldelser, tips, dokumenter, etterretningsrapporter og også i saker som ender med henleggelse.

Men i dag mangler vi systemer som kobler og lærer på tvers. Dermed går verdifull kunnskap tapt. 

KI kan hjelpe oss med å sammenstille informasjon og avdekke mønstre som ellers ville blitt oversett. 

Når vi utnytter hele bredden av det politiet vet, kan en henlagt sak for eksempel bidra til å løse en annen og styrke forebyggingen.

Det er sunt å være kritisk til ny teknologi. KI må brukes med kontroll, åpenhet og ansvar. Ingen teknologi er helt nøytral. 

Valgene vi tar i utvikling, design og bruk påvirker hvem som blir sett, hørt og hvem som ikke blir det. Derfor må vi stille krav til kvalitet, rettssikkerhet og etterprøvbarhet. 

Den må brukes til beslutningsstøtte, ikke nødvendigvis til beslutninger uten menneskelige kontrollmekanismer.

Men også det å ikke ta i bruk teknologi er et aktivt valg med konsekvenser. Når vi lar være å handle, risikerer vi at saker henlegges uten god nok vurdering, at sammenhenger ikke oppdages, og at rettigheter ikke ivaretas. 

Det er ikke nødvendigvis tryggere å gjøre ingenting. Tvert imot.

Krever at vi våger

KI alene løser ingenting, men kombinert med fagkunnskap og et sterkt etisk rammeverk kan det bli et av de viktigste verktøyene vi har for å møte en stadig mer kompleks virkelighet.

Heldigvis skjer det allerede flere initiativer innen kunstig intelligens i politiet. Men dersom teknologien virkelig skal gjøre en forskjell, må vi tenke mye større og våge å sette retning.

Det handler ikke om å bruke kunstig intelligens ukritisk. Det handler om å bruke den der den kan gjøre en reell forskjell for politioppdraget, rettssikkerheten og samfunnet. Og om å gjøre det med kloke valg, tydelig styring og åpen debatt.

Fremtiden avgjøres ikke av teknologien i seg selv, men av hvordan vi velger å bruke den.