«Påtalemyndigheten må fortsatt ha sitt eget budsjett»

Påtalemyndigheten fikk første gang sitt eget budsjett kap. 443 adskilt fra politibudsjettet kap. 440 i 2023. 

Bakgrunnen for dette, var at politikerne før vi fikk eget budsjett, oppdaget at de øremerkede midlene som ble gitt til å styrke påtalemyndigheten i politiet, ikke ble benyttet slik som det var forutsatt.

De øremerkede midlene ble blant annet benyttet til andre presserende formål i politiet, men ikke til å styrke påtalemyndigheten. 

Budsjettet til påtalemyndigheten er i all hovedsak et lønnsbudsjett. I tillegg dekker budsjettet påtalemyndighetens andel av faste kostnader som kontorutgifter, strøm, IKT, etc. 

Etter at påtalemyndigheten fikk sitt eget budsjett, har påtalemyndigheten blitt styrket i samsvar med økningen av påtalebudsjettet. 

Det er transparent og det er lett å måle investeringen. 

Flere påtalejurister gir flere behandlede straffesaker og kortere saksbehandlingstid. 

Politikerne får dermed akkurat det de betaler for. Dersom de ønsker en raskere straffesaksbehandling, må påtalebudsjettet gi rom for å øke bemanningen av påtalejurister slik at ikke straffesakene blir liggende ubehandlet på lager, slik 10.000-vis gjør i dag. 

Grunnen til at det er så viktig at påtalemyndigheten har sitt eget budsjett, er at påtalemyndigheten har en selvstendig og uavhengig rolle i straffesakskjeden. 

Påtalemyndigheten skal blant annet foreta legalitetskontroll av politiets etterforskning og sørge for at rettssikkerheten ivaretas. 

Da er det ingen god løsning at politiet skal bestemme hvor mye de selv skal kontrolleres, ved å bestemme over budsjettet til påtalemyndigheten.

Tidligere erfaringer (før oppsplittingen av budsjettet) viste utfordringer både med ressurstilgang, intern prioritering og ansvarliggjøring. 

Påtalemyndigheten var avhengig av politimesterens interne prioritering.

• Eget budsjett gir bedre forutsetninger for målrettet ledelse, ressursplanlegging og ansvarliggjøring på påtalemyndighetens premisser.
• Eget budsjett muliggjør prioritering av juridisk kvalitet og faglig utvikling hos påtalejuristene, uavhengig av politiets operative behov.
• Dersom budsjettmidlene styres fra politiet, kan det skje en uformell overstyring av hvilke saker som føres eller nedprioriteres.
• Et felles budsjett skaper risiko for at påtalemyndigheten underlegges politifaglige prioriteringer, og dermed svekkes dens uavhengighet.
• Dette kan føre til at påtaleprioriteringer i økende grad dikteres av hva som er "mest operativt hensiktsmessig" fremfor hva som er juridisk og rettssikkerhetsmessig viktig.
• Europarådets anbefalinger og praksis i andre rettsstater vektlegger behovet for uavhengig påtalemyndighet, også økonomisk.
• Norge bør følge disse prinsippene for å sikre tillit til rettsstaten både nasjonalt og internasjonalt.

Uten eget budsjett til påtalemyndigheten er det enkelt å bruke pengene på andre områder i politiet, slik historien har vist oss. 

Når påtalemyndigheten har sitt eget budsjett, sendes et klart signal: Den skal være en uavhengig juridisk aktør – ikke en forlenget arm av politiet. 

I en tid hvor rettssikkerhet og maktbalanse er under stadig press, er det avgjørende å bevare og styrke skillet mellom etterforskning og påtale.

Å ha et eget påtalebudsjett handler ikke om byråkrati. Det handler om å sikre en reell uavhengighet for en institusjon som bærer ansvaret for å ivareta borgernes rettssikkerhet. Dette skillet må bevares – og forstås som et grunnleggende vilkår for en fungerende rettsstat.

Eget budsjett skal nå evalueres. Politijuristene mener det er svært viktig at påtalemyndigheten får beholde sitt eget budsjett.