«Europa er under angrep - sivilt nærvær er vårt første forsvar!»

Dette er ikke hypotetiske scenarioer, men en virkelighet vi nå står midt i. Som sjef for Forsvarets operative hovedkvarter, politidirektøren og direktøren i DSB påpekte i kronikken «Europa er under angrep» 12. juli 2025: Vi må gjøre mer - og vi må gjøre det raskt. 

Vi i Vest-Finnmark Rådet kunne ikke vært mer enige. Trusselbildet er dramatisk endret. Spørsmålet er hvordan vi som nasjon svarer.

For i møte med nye og komplekse trusler er det ikke bare det militære forsvaret som avgjør. 

Det er det sivile nærværet - i hverdagen, i bygdene og i grenselandet - som er vår første forsvarslinje.

Og i Norge betyr det særlig én region: Finnmark.

Finnmark er frontlinjen

Finnmark utgjør Norges og NATOs yttergrense mot øst. Et enormt geografisk område med spredt bosetting, krevende infrastruktur og begrensede ressurser. 

Men også en region med strategisk betydning langt utover sine 75.000 innbyggere. Når krisen kommer - enten som hybrid påvirkningsoperasjon eller i verste fall som militær aggresjon - er det her vi må stå støtt først.

Hvordan skal vi hevde suverenitet i et område der det mangler politi- og helseberedskap, og der kommunikasjonene kan bryte sammen?

Hvordan skal vi møte en krise i nord dersom ressursene befinner seg sørpå, og veien inn tar dager - kanskje uker?

Og hvordan skal tillit og trygghet eksistere uten et synlig og tydelig statlig nærvær?

Totalforsvaret begynner lokalt

I møte med moderne trusler trenger vi et reelt totalforsvar – der sivile og militære kapasiteter jobber sammen. Vi trenger flere øvelser, bedre samhandling og en styrket lokal beredskap.

Vi trenger politi som kjenner terrenget, kommunale beredskapskoordinatorer som er på plass, og ungdom som får opplæring i samfunnssikkerhet.

Dette handler ikke om komfort. Det handler om suverenitet. Et samfunn uten mennesker, uten myndigheter og uten infrastruktur er et tomrom - og tomrom inviterer til ustabilitet.

Våre forslag

Vest-Finnmark Rådet har derfor fremmet konkrete tiltak som kan settes i gang umiddelbart - hvis viljen er der:

• Fullfinansiering av den nasjonale beredskapspiloten «Økt motstandskraft i Finnmark» fra 2026, herunder tiltak for å styrke kommunal beredskapskompetanse og statlig finansiering av SAMLOKen i Kirkenes (felles nødmeldingssentral 110/112/113).
• Arktisk trening for politiets beredskapsstyrker, i samspill med Forsvaret og Grensevakten.
• Felles sivil og militær helikoptersatsing i grenseområdene.
• Investeringer som oppfyller NATOs forventninger til sivil motstandsdyktighet - ikke bare militære budsjetter; sikring av veier, havner og lufthavner, gode kommunikasjons- og samferdselstilbud, varierte utdanningsmuligheter, robust energiforsyning og elektronisk kommunikasjon, likeverdige helsetjenester og personrettede tiltak som bidrar til rekruttering, tilflytting og stabilisering.

Dette er ikke luksus. Det er nødvendig totalforsvarspolitikk i praksis.

Fra beredskap til bosetting

Beredskap handler også om hvor folk bor. Om det finnes helsepersonell, lærere, mekanikere og butikker. Om det finnes en skole å sende barna til, og studiemuligheter i nærområdet.

Det må derfor investeres massivt i sivile strukturer i nord - både i infrastruktur, personell, samtrening og lokal tilstedeværelse. Ikke som distriktspolitikk, men som nasjonal sikkerhetspolitikk.

Å satse på Finnmark er ikke nostalgi - det er nasjonal fornuft! Der det er trist med fraflytting i andre deler av Norge, peker Totalberedskapskommisjonen på at det kan være direkte farlig med fraflytting i Finnmark - og særlig i Øst-Finnmark.

Vest-Finnmark Rådet har derfor valgt å sette fokus på tiltak som kan inngå i den nasjonale beredskapssonen som kommisjonen foreslo etablert i Finnmark og Nord-Troms.

Ja til militær styrke - men aldri uten et sivilt fotavtrykk

I en tid hvor spenningen øker og grensene for hva som er «fred» og «krig» blir stadig mer utydelige, trenger Norge en ny erkjennelse: 

Den første forsvarslinjen går ikke gjennom et gevær. Den går gjennom menneskene.  

En lærer. En sykepleier. En politibetjent. En kommunepolitiker. En ungdom med beredskapskompetanse. En befolkning med tillit.

Medlemskommunene i Vest-Finnmark Rådet er klare til å bidra med å bygge Finnmark, og dermed Norges, totalforsvar sterkere - men da må også staten stille opp.

Ikke bare med ord og utredninger, men med penger, planer og tilstedeværelse.