«Rusreformen: Stortingsflertallet har åpenbart ikke sett konsekvensene av sitt vedtak»

På tross av manglende vurderinger i Rushåndhevingsutvalgets utredning og i lovproposisjonen, vedtok Stortinget rett før sommerferien at forenklet forelegg skal være normalreaksjonen ved mindre alvorlige narkotikaovertredelser begått av personer over 18 år.

En klar advarsel fra Norsk Narkotikaforebyggende Forening i et innlegg i Politiforum om at samfunnssikkerheten svekkes dersom forenklet forelegg blir normalreaksjonen for bruk og besittelse, synes heller ikke å ha hatt noen betydning for stortingsflertallet.

I et innlegg i Politiforum 1. august spør to politiledere i Enhet Øst i Oslo politidistrikt om hva som egentlig er besluttet og hvilke konsekvenser stortingsflertallets beslutninger kan få.

Det er god grunn til å stille slike spørsmål ettersom lovgivers signaler er tvetydige. Mange vil oppfatte innføring av forenklet forelegg for denne sakstypen som en «nedkriminalisering» av erverv, bruk og oppbevaring av narkotika.

I en kronikk i Aftenposten har jeg kommentert noen av de utfordringene som lovendringene medfører. 

Det er imidlertid grunn til å rette et nærmere søkelys på lovvedtaket, særlig når det gjelder virkningene for samfunnssikkerheten.

Ønske om økt politiinnsats

Selv om forenklet forelegg heretter skal være normalreaksjonen, må deler av lovvedtaket oppfattes som et ønske om økt politiinnsats mot narkotikabruk.

Noen av de straffeprosessuelle lovendringene – som lovfesting av metoden «tegn og symptomer», presiseringen av at spyttprøve, urinprøve og blodprøve kan tas for å avdekke narkotikamisbruk, og lovendringen som gir fortsatt hjemmel for pågripelser for overtredelse av legemiddellovens narkotikabestemmelse – må oppfattes som klare uttrykk for et ønske om økt politiinnsats.

Som kjent medførte Riksadvokatens brev av 9. april 2021 om tvangsmiddelbruk i narkotikasaker og Politidirektoratets etterfølgende retningslinjer en betydelig nedgang i politiets innsats mot narkotikabruk. 

Begrensningene i tvangsmiddelbruken og usikkerheten som oppstod i politiet, medførte en markant reduksjon i registrerte narkotikasaker. 

Flere av de pålagte begrensningene i tvangsmiddelbruken må som følge av lovendringene nå oppheves ved at Riksadvokaten og Politidirektoratet gir nye retningslinjer. 

Lovgiver har – etter min mening – gjennom lovendringene bidratt til å redusere skadevirkningene av Riksadvokatens brev av 9. april 2021.

Rent rulleblad

De to politilederne i Oslo politidistrikt påpeker med rette i sitt innlegg at innføring av forenklet forelegg ved besittelse av narkotika til egen bruk innebærer at det straffbare forholdet ikke kommer på rullebladet.

For tilhengerne av avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika har det vært et viktig poeng ikke å «stigmatisere» narkotikabrukere ved at de får anmerkninger på det som populært kalles rullebladet. 

Men ved å innføre forenklet forelegg som normalreaksjonen, har stortingsflertallet åpenbart ikke sett konsekvensene av sitt vedtak.

Personer med jevnlig narkotikamisbruk vil, selv om de blir straffet for bruken, kunne fremstå med et rent rulleblad.

Politisk hestehandel

Ordningen med forenklet forelegg var ikke gjenstand for noen høring, og er et resultat av en politisk hestehandel mellom Arbeiderpartiet, Høyre, Venstre og SV i siste liten under justiskomiteens behandling av rusreformen. 

Avtalen ble inngått for å få til et forlik uten at alle partene kan ha vært klar over følgene av kompromissvedtaket. Avtalen er et skoleeksempel på en politisk hestehandel.

Tanken om å avgjøre mindre alvorlige narkotikasaker med forenklet forelegg ble nevnt i utredningen NOU 2003: 15 «Fra bot til bedring». I utredningen ble det imidlertid presisert at en forutsetning for en slik ordning er at vedtatte forelegg blir registrert.

Hva politiet kan videreformidle av opplysninger om enkeltpersoner er regulert i politiregisterlovgivningen, som består av politiregisterloven og politiregisterforskriften.

Stortingsflertallet har neppe vært klar over hva som registreres i politiets reaksjonsregister og hvilke lovbrudd som tas med i ulike former for politiattester og vandelsvurderinger.

Politiregisterlovgivningens betydning for å ivareta samfunnssikkerheten og forebygge straffbare handlinger synes det som stortingsflertallet ikke har vært seg bevisst. Slik sett kan det med strafferettslig terminologi se ut som en form for rettsuvitenhet i de partiene som stod bak forliket.

Viktige og uoversiktlige

Politiregisterlovgivningen er komplisert og til dels svært uoversiktlig. I tillegg kommer en rekke bestemmelser i særlovgivning om vandelsvurderinger. For en god del yrker er det bestemt at søkere til stillingene må fremlegge politiattest.

For tjenestegjørende på sivile luftfartøy og mange andre ansatte i luftfarten foretas det vandelsvurdering gjennom Luftfartstilsynets bakgrunnssjekk for å få adgang til nødvendige områder på flyplassene, jf. luftfartsloven § 7-24. 

Bakgrunnssjekken gjøres ved innhenting av en såkalt uttømmende politiattest, og skal etter et visst antall år foretas på nytt.

Av forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv § 42 fremgår det at en bot for overtredelse av legemiddelloven medfører avslag og en karantenetid på 3 år. Forenklede forelegg blir som nevnt ikke registrert i politiets reaksjonsregister.

Det at eksempelvis en pilot eller et annet besetningsmedlem vil være straffet for bruk av narkotika, vil etter den vedtatte lovendringen ikke rutinemessig bli kjent for luftfartsmyndighetene eller for angjeldende flyselskap gjennom opplysninger i politiattester.

Sikkerhetstruende virksomhet

Også for andre yrker innen transportsektoren foretas det vandelsvurderinger på grunnlag av politiets registre. I yrkestransportloven er det fastsatt krav om løyve og kjøreseddel for blant andre bussjåfører og drosjesjåfører.

Bruk av narkotika kan ha betydning for passasjerenes sikkerhet og for trafikksikkerheten, og vil kunne være av betydning for om løyve eller kjøreseddel skal gis. 

Statens vegvesen og politiet som forvaltningsorgan, som behandler disse søknadene, vil heretter ikke bli kjent med ilagte straffereaksjoner for bruk av narkotika til egen bruk.

Ved ansettelser ved apotek krever arbeidsgiver med hjemmel i legemiddelloven § 30 a en politiattest som ifølge loven skal være begrenset til «overtredelse av narkotikalovgivningen». 

Med fremtidig manglende registrering av erverv, bruk og oppbevaring til egen bruk vil slike attester være ganske verdiløse.

Sikkerhetsloven har til formål å trygge nasjonale sikkerhetsinteresser og å forebygge sikkerhetstruende virksomhet. Sikkerhetsklareringer er et viktig virkemiddel som er regulert i loven. 

Narkotikamisbruk er blant de forholdene som det kan legges vekt på ved sikkerhetsklarering. 

Med hjemmel i klareringsforskriften § 8 innhenter og videreformidler Nasjonal sikkerhetsmyndighet opplysninger fra politiets registre.

Narkotikamisbruk vil med manglende registrering av forenklede forelegg heretter sjelden bli kjent for klarerings-myndigheten.

Da Rusreformutvalgets utredning var på høring i 2020, påpekte både Forsvaret og Nasjonal sikkerhetsmyndighet at det er behov for tilgang til opplysninger om bruk og besittelse av narkotika for å foreta sikkerhetsklareringer.

Dette er bare eksempler på hva våre lovgivere neppe har hatt i tankene da forenklet forelegg ble vedtatt som normalreaksjon.

Vanskelige vurderinger

Den vedtatte ordningen medfører at polititjenestepersoner som skal ta stilling til om vilkårene for å skrive ut et forenklet forelegg er til stede, i mange tilfeller må foreta vanskelige vurderinger.

For det første må det vurderes om vedkommende er rusmiddelavhengig, noe som ikke alltid er lett å avgjøre. Hvis mistenkte er over 18 år og det konkluderes med at mistenkte ikke er rusmiddelavhengig, kan det være aktuelt med forenklet forelegg. 

Men hva slags narkotika som er beslaglagt, om narkotikaen er innenfor nærmere angitte mengdegrensene og om narkotikaen er ment til gjerningspersonens egen bruk, er også forhold som kan være vanskelig å avgjøre der og da.

I tvilstilfeller vil polititjenestepersonen måtte skrive en anmeldelse og saken vil få en ordinær oppfølging som kan ende med utferdigelse av et ordinært forelegg. Riktignok kan forenklet forelegg utferdiges i ettertid, men slik jeg kjenner påtalemyndigheten i politiet, vil påtalejuristene velge å avslutte saken med et vanlig forelegg. 

Et slikt forelegg vil bli registrert i reaksjonsregisteret og vil komme med i en uttømmende politiattest, som for eksempel skal benyttes for å få visum til USA.

Når én får sitt straffbare forhold avgjort med forenklet forlegg og andre får tilsvarende forhold avgjort med et vanlig forelegg, vil konsekvensene for gjerningspersonene bli forskjellige med hensyn til hva som kommer på rullebladet. 

Det betyr at politiet som forvaltningsorgan ved utferdigelse av politiattester og ved vandelsvurderinger vil bryte likhetsprinsippet.

Like tilfeller vil ikke bli behandlet likt. 

Også det er én av de mange utfordringene som følger med ordningen med forenklet forelegg.

Behov for lovendring

I en tid hvor samfunnssikkerhet og beredskap står høyt på den politiske agendaen, er det mildt sagt oppsiktsvekkende at en ordning med forenklet forelegg er blitt vedtatt uten tanke på de sikkerhetsmessige virkningene.

Det blir neppe noen omkamp om rusreformen i Stortinget. Men for å ivareta samfunnssikkerheten må det gjøres endringer i politiregisterlovgivningen slik at forenklede forelegg gitt med hjemmel i legemiddelloven også i fremtiden blir registrert i politiets reaksjonsregister og kan tas med i politiattester og vandelsvurderinger.

Pålegget i Riksadvokatens instruks av 13. mai 2022 til politiet om å utvise tilbakeholdenenhet med å anmelde og forfølge rusmiddelavhengiges befatning med mindre mengder narkotika, vil medføre at rusmiddelavhengighet ikke kommer til syne i noen registre, og følgelig ikke kan tas hensyn til i vandelskontroller.

Av hensyn til samfunnssikkerheten må Riksadvokaten vurdere å endre den delen av instruksen.

Finansiering av kriminelle nettverk

Kriminelle nettverk har salg av narkotika som en vesentlig inntektskilde. De siste ukers hendelser har vist at nettverkene også i Norge rekrutterer barn til å begå alvorlige straffbare handlinger. 

Kjøpere av narkotika vil i svært mange tilfeller bidra til å finansiere disse kriminelle nettverkene. I det perspektivet er det ikke lett å forstå at kjøp av narkotika – selv om det er til egen bruk – heretter skal anses som et så lite alvorlig forhold at lovbruddet bare skal medføre et forenklet forelegg.