«Samfunnssikkerheten på spill: Arbeiderpartiets ruskompromiss kan få alvorlige følger»

Debatten om hvordan samfunnet skal forebygge og møte narkotikabruk har pågått i mange år. 

I 2021 holdt Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre en sterk tale om viktigheten av å beskytte ungdom, samfunnet og personer med rusmiddelavhengighet.

Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet stoppet da et forslag om avkriminalisering som manglet tilstrekkelige tiltak for forebygging og behandling. 

Samtidig ble politiets rolle i det narkotikaforebyggende arbeidet uklar, og antallet saker sendt til analyse hos Kripos falt til et nivå lavere enn på forrige årtusen. 

Kokainbruken blant unge har siden den tid økt kraftig, og trusselen fra organiserte kriminelle vokser.

Regjeringen lovet å levere en bedre rusreform og rydde opp i uklarhetene, med bred støtte fra Senterpartiet, Fremskrittspartiet og KrF. Da Arbeiderpartiet denne våren la frem sitt forslag til reformens juridiske del, kunne de enkelt ha fått flertall for denne. 

I stedet gjorde partiet en helomvending: De inngikk et kompromiss med Venstre, SV og Høyre om en uthulet modell, uten å vente på høringsinnspill eller foreta konsekvensutredninger av sentrale punkter.

Hastverksarbeidet utgjør en risiko for samfunnet og kompliserer politiets arbeid ytterligere. 

Den mest alvorlige endringen er at det forutsettes fra justiskomiteens flertall at forenklet forelegg skal være den klare hovedregel som reaksjon i saker som gjelder bruk, erverv og oppbevaring av narkotika til eget bruk

Dette er en løsning legaliseringsbevegelsen lenge har ønsket seg, men som aldri ble utredet i NOU-en.

Dette er til og med fremhevet som en avkriminalisert modell på hjemmesiden til Normal Norge, som arbeider for at cannabis skal kunne selges lovlig i Norge.

Forenklede forelegg innebærer en type bot kjent fra trafikkforseelser, som ikke fremkommer på politiattester.

En utredning ville belyst mange problemstillinger. Hvordan skal en politibetjent på stedet avgjøre om mengden narkotika og typen stoff er innenfor mengdegrensene for forenklet forelegg? 

Etisk sett: Bør rusede personer få mulighet til å vedta forenklede forelegg på stedet? Hva om stoffet viser seg å være langt farligere enn først antatt?

Etter at forelegget er vedtatt, kan saken kun tas opp igjen dersom det er til gunst for den mistenkte.

Enda mer alvorlig er virkningen på et av samfunnets viktigste forebyggende verktøy: Politiattestene. 

Forenklede forelegg blir ikke registrert, selv ikke på uttømmende politiattester. Forholdene som flyttes fra dagens straffelov til legemiddelloven vil ikke komme frem på attester for dem som skal jobbe med barn og unge. 

Dermed kan personer med narkotikalovbrudd få jobber i Forsvaret, politiet, luftfarten, som yrkessjåfører og i arbeid med barn, uten at denne risikoen fremkommer i søknadsprosesser.

Narkotikabruk i voksen alder, til tross for kjennskap til risikoen, sier noe om holdningene og risikoprofilen til en person. Kontakt med organiserte kriminelle ved kjøp av narkotika åpner også for utpressing, gjeld og kompromittering. 

Vi vet at slike situasjoner kan utnyttes av både kriminelle nettverk og statlige aktører for å skaffe informasjon og tjenester i Norge.

Dette er en direkte trussel mot samfunnssikkerheten.

Men bør ikke alle få en ny sjanse? Vi har allerede tiltak som sikrer at mindreårige kan få rent rulleblad om de dummer seg ut en gang. 

Å gjøre forenklet forelegg til standard reaksjon for voksne normaliserer narkotikabruk ytterligere – særlig blant ungdom, som tidligere har oppgitt ønske om et rent rulleblad som en viktig grunn til å holde seg unna. 

Nå blir også den motivasjonen fjernet.

Ingen er imot at personer med rusmiddelavhengighet skal få hjelp. Men dette forslaget handler ikke bare om dem, slik enkelte partier og organisasjoner forsøker å fremstille det. 

Det handler om ordinær ungdom som eksperimenterer, og om voksne som bruker narkotika for «moro skyld», og som nå enklere kan fortsette å støtte den organiserte kriminaliteten.

Hvis narkotika blir normalisert, vil vi ende opp med flere rusavhengige. Alle partier sier de vil bekjempe gjenger og unngå svenske tilstander i Norge. 

Da må vi ikke innføre politikk som skaper flere kunder til narkotikamarkedet, samtidig som vi gjør det vanskeligere for politiet å forebygge og etterforske hvor narkotikaen stammer fra.

Da justisministeren ble utfordret på Dagsnytt 18 den 2. juni, hevdet hun at Sylvi Listhaug ikke uttalte seg korrekt da hun poengterte dette med vandelskontroll, og lovet at bekymringene ville bli ryddet opp i komiteens innstilling. 

Nå foreligger innstillingen – og vi er mer bekymret enn før. Dersom det ikke stemmer at forenklede forelegg ikke nedtegnes på uttømmende politiattester, håper vi justisministeren kan forklare dette. 

Ingen ville bli gladere enn oss om vi tar feil.

Det er fortsatt tid til å snu. Vi forventer at ledere i politiet, Forsvaret og andre utsatte sektorer uttaler seg om hva de mener om at erverv, bruk og oppbevaring av narkotika til egen bruk ikke skal fremkomme ved vandelskontroll. 

Vi oppfordrer sterkt Arbeiderpartiet og resten av Stortinget til å ta ungdommen og samfunnssikkerheten på alvor – og stemme imot denne uforsvarlige løsningen.