Kronikk
«Jo farligere arbeidet er, desto mindre sjanse er det for at man får erstatning»
Regjeringen ønsker å forbedre reglene om yrkesskade, og Politiets Fellesforbund støtter initiativet for et mer rettferdig yrkesskaderegelverk.

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Politiets Fellesforbund mener likevel at forslaget ikke adresserer et grunnleggende problem med dagens yrkesskaderegelverk, nemlig at definisjonen av arbeidsulykke er vilkåret for trygdeytelser og erstatning for skader som skjer i arbeidet.
I folketrygdloven § 13-3 stilles det krav om at hendelsen må være «uventet» eller medføre «usedvanlig» påkjenning.
Dette medfører store utfordringer for våre medlemmer, fordi mange skader ikke godkjennes som yrkesskader på grunn av denne tolkningen.
Det paradoksale er at jo farligere arbeidet er, desto mindre sjanse er det for at man får erstatning.
Strider mot føringer
Politiets Fellesforbund mener at dette strider mot føringer om at aksept av risiko ikke skal medføre bortfall av yrkesskadeerstatning, selv om arbeidstakeren kan ha kunnskap om at det er knyttet visse farer til arbeidet.
Dette problemet førte til at Politiets Fellesforbund fikk gjennomslag for en egen erstatningsbestemmelse i politiloven § 23 a om rett til erstatning for personskade påført i forbindelse med politiets øvelser.
Denne bestemmelsen løser imidlertid ikke det tilsvarende problemet i forbindelse med politiets skarpe oppdrag.
Urimelig forskjell
Våre medlemmer er en arbeidstakergruppe som jevnlig møter eksepsjonelt truende eller katastrofeaktige hendelser i sitt arbeid, og som over tid utsettes for betydelig emosjonelt stress.
Typiske eksempler er trusler mot eget liv eller helse, naturkatastrofer, krigshandlinger, alvorlige ulykker, andre personers voldelige død, voldtekt eller andre kriminelle handlinger.
Dersom offeret er barn, forsterkes inntrykkene ytterligere.
Emosjonelt stress over tid er svært helseskadelig, og kan på sikt påvirke funksjonsevnen i betydelig grad.
Emosjonelt stress over tid er svært helseskadelig, og kan på sikt påvirke funksjonsevnen i betydelig grad.
Selv om våre medlemmer trener på å håndtere slike situasjoner, kan man ikke være forberedt på alt. Man vet heller ikke hvordan man vil reagere når en reell situasjon oppstår.
Dagens regelverk utelukker ikke psykiske skader som PTSD og depresjon fra yrkesskadedekningen, men dagens praktisering av ulykkesbegrepet medfører at mange skader likevel ikke godkjennes.
Politiets Fellesforbund stiller seg derfor positive til at PTSD tas opp på den nye listen over yrkessykdommer.
Internasjonalt arbeid
Politiets Fellesforbund stiller seg også positive til at depresjon etter krigsdeltagelse tas opp på listen. Våre medlemmer har i mange år deltatt i internasjonale operasjoner, og har arbeidet side om side med Forsvarets personell.
Det har vært svært urimelig at Forsvarets personell har hatt gode utvidede dekninger, mens politiets personell ikke har fått sine psykiske skader godkjent.
Den foreslåtte endringen vil til en viss grad kunne rette opp i denne ujevnheten. Vi mener at definisjonen av «krigsdeltagelse» bør utvides til å inkludere «tjeneste i internasjonale operasjoner».
Traumekriteriet
Det er imidlertid bekymringer knyttet til den foreslåtte reguleringen, spesielt ved kun å godkjenne PTSD som diagnose.
Politiets Fellesforbund mener at det ville være bedre å beholde dagens system hvor spørsmålet er om arbeidstakeren har vært utsatt for en «godkjent» eksponering.
Videre er det viktig at traumekriteriet ikke tolkes og anvendes så strengt at man kommer i samme situasjon som våre medlemmer gjør i dag i forhold til begrepet arbeidsulykke.
I så fall vil man ikke ha kommet noe lengre enn man er i dag.
Bevisspørsmålet
Et siste punkt når det gjelder PTSD, er bevisspørsmålet. Diagnosekriteriene omfatter en forventning om symptomdebut i tidsmessig nærhet til traumet, fra få uker til måneder.
Dette kriteriet tolkes i dag ofte som et krav om at arbeidstakeren må ha oppsøkt lege innenfor det angitte tidsrommet.
Mental styrke er en sentral forutsetning i både politiyrket og i en rekke andre yrker.
Politiets Fellesforbund mener at dette er svært problematisk. Det er viktig å være oppmerksom på at mental styrke er en sentral forutsetning i både politiyrket og i en rekke andre yrker.
Arbeidstakere i slike yrker vil derfor ofte, rent instinktivt i starten, forsøke å undertrykke symptomene når de først melder seg.
Dette blir heller ikke bedre av at åpenhet rundt psykisk uhelse erfaringsmessig kan få konsekvenser for videre karriere.
Bevisbyrden
Politiets Fellesforbund mener at når arbeidstakere utsetter seg for betydelig skaderisiko i arbeidsgivers og samfunnets tjeneste, er det urimelig at arbeidstakeren selv skal bære risikoen for sykdommer der årsaksforholdene er vanskelige å kartlegge.
Det bør derfor innføres en regel om omvendt bevisbyrde i folketrygdloven, slik at det blir opp til forsikringsselskapet og NAV å bevise at den aktuelle påvirkningen ikke har skadeevne, og ikke har vært tilstrekkelig.
Våre medlemmer kan bli utsatt for eksponering av uforutsette gasser, stråling, utslipp, og så videre som kan medføre konsekvenser som ikke er omfattet av sykdomslisten.
Politiets Fellesforbund støtter derfor forslaget om en sikkerhetsventil.
Politiets Fellesforbund støtter derfor forslaget om en sikkerhetsventil.
Vi påpeker imidlertid at sikkerhetsventilen ikke må være så snever at den blir lite anvendelig. Det er behov for klarere retningslinjer for hvordan denne ventilen skal fungere i praksis.
Politiets Fellesforbund har nå en klar forventning om at de nye reglene vil omfatte politiansatte som utvikler psykiske senskader som følge av arbeidet.