«Skytedrama på kjøpesenter: Norge står foran et veiskille i kampen mot grov kriminalitet»

Den siste tidens eskalering av voldelig kriminalitet i Norge har sjokkert både befolkning, næringsliv og politikere.

Skytingen på Tveita senter er et åpenbart angrep midt i et travelt lokalmiljø. Det er ikke bare en dramatisk hendelse, men også et varsko om at tryggheten i våre nærmiljøer ikke lenger kan tas for gitt.

Å oppleve skyting på et kjøpesenter skaper frykt i befolkningen. Slike hendelser gir ekko av det vi lenge har forbundet med «svenske tilstander», hvor våpenbruk og vold er blitt en del av hverdagen. 

At dette skjer nå i Norge, og bør føre til en kraftig reaksjon fra myndighetene.

Politisk retorikk?

Etter fire år i regjering varsler Arbeiderpartiet at utsendelse av kriminelle utlendinger skal prioriteres. Tiltaket er utvilsomt viktig, men hvor troverdig er dette valgløftet når kriminalitetsbildet har fått vokse frem under dagens politiske ledelse?

Er det snakk om reell endring, eller kun politisk retorikk når vi nærmer oss et valg?

Vi har sett eksempler på politisk hykleri før. Minnene er fortsatt ferske fra da Aps Tonje Brenna og Hadia Tajik gikk nedover Karl Johans gate i Oslo med VG på slep. 

De fant en politibil og lot seg avbilde sammen med politiet. De lovet knallharde grep mot kriminelle nettverk. De skulle brekke og knekke flere kroppsdeler på gjengene.

Likevel ser vi nå resultater som står i sterk kontrast til ordene. Oslo byrådsleder har gått så langt som å hevde at regjeringen fører hovedstaden bak lyset. Ryktene om voksende lovløshet er dessverre ikke overdrevne.

Ingen tilfeldighet

Det er ikke tilfeldig at kriminaliteten fremstår mer brutal enn noen gang. Tiår med forsømmelse av de bakenforliggende årsakene har skapt grobunn for en ny type kriminalitet, mer hensynsløs og uforutsigbar.

Politiet rammes av berøringsangst og er ofte mer opptatt av politisk korrekthet enn kunnskapsbasert arbeid. 

Resultatet er at folk føler seg utrygge i eget nabolag, og unge blir rådet til å kjøpe billige klær for å unngå å bli ranet – fordi politiet ikke prioriterer å ta de skyldige, til tross for at identiteten deres er kjent.

Et større problem

Dette peker på et større problem: Politiets organisering og prioriteringer er ikke tilpasset dagens kriminalitetsbilde.

I alle politidistrikter ser vi tegn på at kontrollen og respekten for politiet glipper, og at miljøene med de mest brutale aktørene får utfolde seg.

Noen vil kanskje mene at dette er overdrivelser. Men ser vi til Sverige, har både statsminister, justisminister og politisjef innrømmet at landet har mistet kontrollen.

Hovedårsaken er høy innvandring, feilslått integrering, og neglisjering av hverdagskriminalitet – en utvikling som til slutt har undergravd det svenske demokrati, utviklet omfattende korrupsjon som ødelegger både trygghet og tillit i befolkningen.

Norge på etterskudd

Norge ligger nå på etterskudd. Det som tidligere ble omtalt som «svenske tilstander» er i ferd med å bli en realitet i enkelte norske byer. Samtidig råder en forbausende naivitet i deler av politiledelsen, hvor man heller lener seg på statistikk enn på kunnskap fra gatene.

Når politiet anbefaler ungdom å droppe merkevareklær, er det et alvorlig signal om ansvarsfraskrivelse. Når Politihøgskolen nedtoner problemene, mister vi et viktig korrektiv. 

Og når ungdomskriminaliteten øker uten resolutte mottiltak, står vårt demokrati i fare.

Statsministeren selv har tidligere uttalt at regjeringen følger situasjonen nøye – men det er ingen tiltak i nærheten av det som trengs for å ta tilbake kontrollen.

Kriminelle nettverk utnytter et system basert på tillit og snillisme. Den tiden er forbi.

Kunnskapsbasert strategi

Det er på høy tid at det innføres en kunnskapsbasert og handlekraftig trygghetsstrategi. Trygghet og trivsel må sikres i praksis, ikke kun i festtaler.

Vi må slutte å akseptere at barn og unge skal ta forholdsregler for å unngå kriminalitet på vei til skolen, på fotballøkka, eller at ansatte og butikkledere skal frykte for sin egen sikkerhet.

Kjøpesentrene våre – samlingsstedene i hverdagen – skal være en trygg arena for alle. Når ansatte kvier seg for å gå på jobb, må alarmen gå hos politikere, politi og næringsliv.

Den voldelige kriminaliteten i Norge eskalerer i omfang, brutalitet og hyppighet.

Det er nå debatten må komme, og det er nå vi må handle, eller blir vi et «gangster paradise». Ord er ikke lenger nok – det er tid for handling, om målet er endring.

Jeg håper at ingen uskyldige kommer i skuddlinjen, og blir drept i tiden som kommer som følger av manglende operative tiltak og tafatte politikere.