«Derfor er vi mange som må våkne når våre barn tar imot drapsbestillinger»

Jeg husker at jeg fryktet dette allerede da jeg ble politimester i tidligere Rogaland politidistrikt i 2011. At den organiserte kriminaliteten vi tenker på som internasjonal, ville komme tydelig til uttrykk i våre gater og blant våre innbyggere.

Siden har vi vært mange i politiet som med økende bekymring har pekt på kriminelle nettverk som den største trusselen mot velferdssamfunnet i Norge. Det er også bakgrunnen for at regjeringen bevilget 600 millioner kroner til kampen mot kriminelle nettverk i fjor høst. 

Her i Sør-Vest politidistrikt betyr det at 27 ansatte er øremerket til bekjempelse av kriminelle nettverk.

Den kriminaliteten kjenner slett ikke landegrenser og blir mer «glokal». Den er global og lokal på samme tid. 

Grov kriminalitet bestilles fra andre tidssoner og treffer lokalt. 

Internasjonale hendelser og utviklingstrekk kommer altså til uttrykk her hjemme.

Sakene i Sør-Vest

Det blir derfor feil å si det var overraskende, men det var uvanlig sterkt å se hva som utspiller seg foran øynene våre i Sør-Vest politidistrikt denne våren.

Sju av våre ungdommer er nemlig involvert i to såkalte drapsforbund-saker, der unge, sårbare mennesker har tatt imot voldsbestillinger fra andre. 

Våre etterforskere klarte å avverge at sakene endte som planlagt. Jeg er imponert over jobben de gjorde. Sakene illustrerer likevel i all sin gru hva vi står overfor.

Det har vært en ny og dramatisk tanke at norske ungdommer rekrutteres til å utføre vold på vegne av kriminelle nettverk. Nå er dette ikke bare en tanke, men en realitet som også treffer våre ungdommer, her i Sør-Vest.

Jeg håper dette er et tidsskille i måten vi skal forstå og håndtere kriminalitet i Norge.

Kripos har overtatt etterforskningen av begge sakene, men sier åpent at en av sakene har forbindelser til kriminelle nettverk. 

Sakene i Stavanger er alvorlige eksempler på «crime as a service». Det innebærer at personer eller grupper rett og slett setter ut oppdrag til tredjeparter, gjerne i andre land og andre tidssoner. 

De bruker krypterte plattformer og sosiale medier for å planlegge og gjennomføre slike oppdrag.

Samarbeidet med Sverige

Drapsforbund-sakene våre var også bakgrunnen for at polisen i Sverige, sammen med SAPO, nylig møtte meg og resten av politilederne i vår nasjonale ledergruppe. Her delte de sine erfaringer med fenomener fortalte om hvordan de håndterer og samarbeider om å knekke «crime as a service».

Det viser seg at det i mange saker skjer en «grooming» -prosess med ungdommene som rekrutteres til voldsoppdragene. Fra Sverige, og i norske saker, ser vi at det fort snur til en trusselsituasjon dersom ungdommen ombestemmer seg eller får kalde føtter.

Truslene retter seg ikke kun mot ungdommen, men også familie og pårørende.

Det er naturligvis utfordrende å etterforske bakmennene, som ofte er lokalisert i helt andre land enn Norge. 

Dessuten skjuler de seg bak blant annet krypterte tjenester slik at det er vanskelig å identifisere dem.

De sårbare

Et viktig budskap fra Sverige da de møtte oss, var at det er våre mest sårbare barn og ungdommer som håndplukkes, rekrutteres og utnyttes til dette. De lokkes og lures inn i alvorlig kriminalitet, som i en krabbeteine.

Den glokale problemstillingen rommer stikkord som utenforskap og inkludering, og forteller meg at vi trenger hjelp utenfor politiet for å knekke dette, både av aktører ute i verden og her hjemme.

Lokalt har særlig kommunene et stort ansvar for å forebygge sårbarhet og utenforskap – som ser ut til å være viktige forutsetninger for å være villig til å ta på seg oppdrag for kriminelle. 

Politiet verken kan eller skal ha hele dette ansvaret for dette, men vi skal bidra med godt samarbeid.

I tillegg spiller frivillige lag og organisasjoner en viktig rolle i forebyggelsen av utenforskap. 

Tilbud til barn og unge må være innrettet mot alle, til en kostnad som familiene kan bære.

Barn trenger en trygg oppvekst og god oppdragelse. 

Dette er foreldrenes hovedansvar, og de foreldrene og familiene som trenger hjelp må få det!

Internasjonalt lanserte Europol nettopp en ny operativ arbeidsgruppe (Operational Task Force, OTF) for å takle den økende trenden med voldsoppdrag på nett og rekruttering av unge personer til alvorlig og organisert kriminalitet. 

Innsatsen, kalt OTF GRIMM, ledes av svensk politi og skjer i samarbeid med Belgia, Danmark, Finland, Frankrike, Tyskland, Nederland - og Norge. Europol gir i tillegg operativ støtte og bidrar med trusselanalyse og koordinering.

Mer fleksible

Det er definitivt en ny grenseløshet over det vi står overfor. På tvers av landegrenser, javisst. Men også på tvers av fag og på tvers av det offentlige og det private. 

For å bevare den tryggheten vi tar for gitt, kreves nye måter å jobbe på og nye måter å organisere oss på.

Vi må være smidige for å tilpasse oss en ny digital virkelighet som er i utrolig rask utvikling. 

Vi må organisere oss slik at vi er mye mer fleksible i samarbeid nasjonalt og lokalt. 

På den måten kan vi samarbeide lettere med kommuner, næringsliv og frivillige.

 Jeg var nettopp på gamle ærverdige Victoria hotel i Vågen i Stavanger. På et av de nyoppussede, men gamle møterommene, henger det malerier av seilskuter i Stavanger. 

De er fra en tid hvor Stavanger var internasjonalt ledende innen seilskuter. Men datidens redere var ikke tilpasningsdyktige til en ny tid med bruk av dampmaskiner. 

De gjorde bare mer av det de kjente fra før og det vi allerede var gode og velstående på.

For meg ble møterommet en påminnelse om at vi som politi må skjønne at seilskutetida er over, også for vår del, og at vi må tilpasse oss de endringene vi ser. Det vil koste, men det er verd det. 

Ingen pris er for høy når det gjelder våre barn.