Fagartikkel
«Kriminalitet som virkemiddel – krig uten uniform i et sammensatt trusselbilde»
Norge ruster tungt mot militær konflikt. Samtidig viser både nasjonale og internasjonale analyser at det mest sannsynlige presset mot Norge ikke vil komme som en konvensjonell invasjon, men som vedvarende aktivitet under terskelen for krig.
Publisert
Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.
Sabotasje, påvirkning, cyberoperasjoner og bruk av proxy-aktører virker i fredstid og utnytter sektorgrenser i staten. Hybride trusler møter en fragmentert organisering. Det er en av våre største sårbarheter.
Hybride trusler kan ikke møtes sektorvis. Norge trenger strukturelle mekanismer for permanent samvirke før krise og krig oppstår. Dette handler ikke om bedre koordinering innenfor dagens rammer, men om organisering.
Når motstanderen opererer helhetlig, må mottiltakene gjøre det samme. Hvis ikke, vil selv gode tiltak forbli fragmenterte.
Usikkerhet og belastning
Trusselen mot Norge er gradvis, sammensatt og designet for å skape friksjon over tid.
Tormod Heier argumenterer for at Russland kan oppnå strategisk effekt uten å utløse artikkel 5 eller direkte militær konfrontasjon; gjennom å svekke tillit, skape usikkerhet og påføre belastning på kritiske samfunnsfunksjoner.
Hver enkelt hendelse kan fremstå begrenset. Samlet kan de gi betydelig strategisk effekt.
Slike operasjoner kombinerer påvirkning, cyberaktivitet, sabotasje og økonomiske virkemidler i en form for vedvarende konkurranse under krigsterskelen.
Hver enkelt hendelse kan fremstå begrenset. Samlet kan de gi betydelig strategisk effekt.
Strategisk virkemiddel
I dette bildet blir kriminalitet et strategisk virkemiddel. Frank G. Hoffman beskriver moderne konflikter som en integrasjon av konvensjonelle og ukonvensjonelle metoder brukt parallelt for å skape tvetydighet og operere i gråsonen mellom fred og krig.
Sabotasje kan fremstå som isolert hærverk. Økonomisk kriminalitet kan fremstå som individuell vinning. Påvirkning kan fremstå som legitim meningsutveksling.
Når slike handlinger koordineres eller utnyttes av statlige aktører, inngår de i en bredere strategi. De utnytter skillet mellom politi og forsvar, mellom fredstid og krise, mellom sivile og militære strukturer og mellom etterretning og rettshåndhevelse.
Så lenge disse skillene også er organisatoriske barrierer, oppstår handlingsrom.
Tydelig konklusjon
Forsvarets forskningsinstitutt analyserte på oppdrag fra Forsvarskommisjonen hvordan sammenlignbare land organiserer seg mot sammensatte trusler. Konklusjonen er tydelig.
Land som reduserer strategisk handlingsrom i gråsonen, har etablert permanente strukturer for tverrsektoriell situasjonsforståelse og koordinert respons også under terskelen for væpnet konflikt.
Der sektorer opererer hver for seg, forblir informasjon fragmentert, tiltak synkroniseres for sent og strategisk sammenheng oppdages for sent.
Dette er ikke operasjonelle tilfeldigheter, men strukturelle svakheter som kan utnyttes.
Peker i samme retning
Trusselvurderingene peker i samme retning. Politiets Sikkerhetstjeneste beskriver sabotasje som sannsynlig, og viser til bruk av proxy-aktører og sammensatt virkemiddelbruk.
Etterretningstjenesten beskriver vedvarende aktivitet fra Russland og Kina mot både sivile og militære mål.
Utfordringen ligger ikke i mangel på analyser, men i evnen til å omsette separate vurderinger til en felles situasjons-forståelse.
Nasjonal sikkerhetsmyndighet fremhever gjennomgående sårbarheter i virksomheters sikkerhetsstyring og beredskap.
Fellesnevneren er et vedvarende og hybrid trusselbilde. Utfordringen ligger ikke i mangel på analyser, men i evnen til å omsette separate vurderinger til en felles situasjonsforståelse.
Finland som eksempel
Motstandsdyktighet må derfor forstås som en evne, ikke en tilstand. Det handler om å oppdage svake signaler tidlig, forstå dem i sammenheng og reagere raskt nok til å redusere effekt.
Tempo og samordning er avgjørende.
Finland trekkes ofte frem som eksempel på en modell der totalforsvaret er integrert i samfunnets daglige virkemåte.
Gjennom modellen for Comprehensive Security er sivile og militære aktører koblet sammen i fredstid. Security Committee samler departementer og sektorer i en fast struktur for trusselvurdering og beredskap, mens National Emergency Supply Agency integrerer næringslivet i nasjonal sikkerhetsplanlegging.
Poenget er ikke bare robuste planer, men etablerte informasjonslinjer og felles situasjonsforståelse før krisen oppstår. Slik reduseres forsinkelsen hybride trusler lever av.
Som et system
Totalforsvarskommisjonen understreker at totalforsvaret må fungere som et system der aktører setter hverandre i stand gjennom blant annet informasjonsdeling, tidlig varsling og samordning.
Dette forutsetter deling av vurderinger, felles forståelse av juridiske handlingsrom og mekanismer som kobler lokale observasjoner til et nasjonalt bilde.
Hybride trusler lykkes når indikatorer forblir isolerte. Samvirke må derfor være permanent og strukturert, ikke hendelsesbasert.
Radikalisering i nærmiljøet
Den strategiske effekten materialiseres lokalt. Sabotasje rammer en konkret installasjon. Påvirkning rammer en bestemt kommune. Radikalisering skjer i nærmiljøet via digitale plattformer.
Når lokale aktører opererer med ulike situasjonsbilder, kan hendelser fremstå som enkelttilfeller. Strategisk overraskelse oppstår når ingen kobler dem sammen.
Uten permanente mekanismer for felles sanntids situasjons-forståelse reduseres effekten av samlet innsats.
Politiet har ansvar i fredstid. Forsvaret styrker sin beredskap. Sivile virksomheter sikrer funksjonsevne. Uten permanente mekanismer for felles sanntids situasjonsforståelse reduseres effekten av samlet innsats.
Informasjon og tempo er derfor kjernefaktorer. Hybride operasjoner utnytter tidsrommet mellom hendelse og erkjennelse.
Sensorinformasjon, åpne kilder og operative observasjoner må sammenstilles raskt og deles på tvers. Deling uten analyse skaper støy. Analyse uten deling skaper blindsoner. Teknologien for deling finnes i stor grad. Utfordringen ligger i styring og struktur.
Kriminalitet og krig
Skillet mellom kriminalitet og krig har blitt en strategisk sårbarhet. Når staten organiserer seg sektorvis, mens motstanderen opererer helhetlig, oppstår et vedvarende handlingsrom i gråsonen.
FFI dokumenterer behovet for permanente tverrsektorielle strukturer. Trusselvurderingene fra PST, Etterretningstjenesten og NSM bekrefter et vedvarende hybrid trusselbilde.
Totalforsvarskommisjonen forutsetter at aktører settes i stand gjennom informasjonsdeling og samordning før krise.
Det analytiske «spranget» er klart: Når empirien viser at fragmentering skaper sårbarhet, trusselbildet bekrefter at gråsonen er hovedarenaen, og totalforsvaret forutsetter samvirke før krise, er konklusjonen uunngåelig – Norge må institusjonalisere permanente strukturer for tverrsektoriell situasjonsforståelse dersom vi skal redusere strategisk handlingsrom i møte med hybride trusler.
Mer enn et prinsipp
Totalforsvaret må være mer enn et prinsipp. Det må være en struktur som muliggjør felles forståelse, sanntids informasjonsdeling og koordinert tiltak på tvers av sektorer.
Tiden er moden for å lansere Totalforsvarets kompetansesenter og Totalforsvarets operasjonssenter – og det er nødvendighet for å møte morgensdagens trusler.
Hvis totalforsvaret først fungerer når krisen er åpenbar, har det allerede feilet. Samvirket må fungere før krisen oppstår.
