«Kunnskap om hukommelsestap er viktig for ansatte i nødetater»

Jeg har tidligere skrevet om hukommelse og hva som påvirker lagring og gjenkalling av minnene våre. Et annet interessant og viktig aspekt ved hukommelse er amnesi, eller hukommelsestap.

Det er viktig for ansatte i politiet å vite litt om dette, både med tanke på egen sårbarhet for nedsatt hukommelse så vel som hos andre.

Det finnes en rekke ulike årsaker til hukommelsestap. Det kan skyldes skader eller sykdom i hjernen, som for eksempel demens, eller hodeskader i forbindelse med en ulykke.

Kan gi «sorte hull»

Andre midlertidige tilstander som epilepsianfall, rus og hjernerystelse kan også fungere som stressorer på hjernens normalfunksjon, noe som forhindrer både optimal lagring av minner samt gjenkalling av det man har opplevd.

Dette kan medføre «sorte hull» i vår hukommelse, noe som naturlig nok kan oppleves som skremmende for den det gjelder.

Noe kunnskap om dette kan gi ansatte i nødetater muligheten til å utvise forståelse for det ubehaget slikt tap av hukommelse medfører.

På den måten kan man være en medvirker til at det hele oppleves mindre stressende og belastende for de involverte i for eksempel en trafikkulykke, en arbeidsulykke eller ved et voldstilfelle.

LES OGSÅ

«Politi og helse: Informasjonsdeling er nøkkelen til en felles forståelse»

Forskjellige årsaker

Posttraumatisk hukommelsestap, som det gjerne kalles, kan også oppstå som et resultat av intense emosjonelle traumer uten at den det rammer selv har vært direkte involvert i en hendelse, for eksempel det at man er vitne til en alvorlig ulykke.

Påvirkningen på hjernen forårsaket av traumet kan forstyrre evnen til å behandle og lagre informasjon, noe som resulterer i hukommelsestap.

Hukommelsen er også sårbar for psykiske tilstander som depresjon, angst og utbrenthet. Dette er viktige aspekter å ta med i betraktning når man skal innhente forklaringer fra personer.

Kan påvirke en selv

Det er også viktig å vite at dette kan påvirke en selv og arbeidet man skal utføre dersom man har gått en stund med en psykisk belastning over tid.

Det kan bli påtagende vanskeligere å konsentrere seg, og man kan oppleve å ikke huske hva man gjorde i går og man kan glemme å utføre ting man har bestemt seg for å gjøre.

Alkoholfremkalt blackout er et fenomen som oppstår ved et høyt og raskt inntak av alkohol.

I flere studier har man funnet at risikoen for blackout øker dersom man drikker på en måte som gir rask stigning av blodalkoholkonsentrasjonen, som ved inntak av drikkevarer med høy alkoholprosent og/eller store inntak over kort tid.

Blackout i denne sammenhengen betyr ikke at man ikke er ved bevissthet, men at alkoholkonsentrasjonen i blodet er så høyt og har steget så raskt at det har en direkte påvirkning på de delene av hjernen som skal besørge overføring fra korttidsminnet til langtidsminnet.

Det er verdt å merke seg at i likhet med at noen har hodepine kan man heller ikke se på en person at han eller hun er i blackout.

LES OGSÅ

«Å lytte med ekte empati»

Vis forståelse

Jeg har også tidligere krevet om empatisk kommunikasjon. Nå som du vet litt om hva som kan være årsakene til at de du er i kontakt med kan oppleve å ha hukommelsestap har du kanskje kapasitet til å validere og vise forståelse for hvor skremmende dette kan oppleves, ved å si noe slikt som dette:

«Så det er som om store deler av det som har skjedd rett og slett er visket ut fra hukommelsen din. Det er ikke noe rart at du blir redd og engstelig og synes det er veldig ubehagelig når du ikke helt får tak i hva det er som har skjedd med deg eller ikke husker noe av hva du sa eller gjorde.»

Og, moralen etter å ha lest en slik spalte er kanskje: Drikk med måte, bruk hjelm og verneutstyr, kjør forsiktig, og ta faresignalene på alvor om du kjenner deg stresset, utbrent, engstelig eller deprimert.

Hjernen er et av våre viktigste og mest sårbare organer.