Fagartikkel
«Manglende digital koordinering gjør politiets initialfase sårbar»
Digitale spor er avgjørende i de fleste alvorlige straffesaker. Håndteringen av potensielle digitale spor styres likevel av tilfeldigheter.
Publisert
Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.
Når etterforskningen er på sitt mest hektiske og sporene mest sårbare, mangler flere politidistrikter strukturer som sikrer tidlig prioritering og koordinering av digitale tiltak.
I initialfasen etter en alvorlig hendelse står politiet overfor digitale spor som kan forsvinne før en etablert struktur er klar til å håndtere dem.
Det er i dette tidlige stadiet, før E‑KO er etablert, og før roller og ansvar er tydelig fordelt, at de mest flyktige og potensielt avgjørende digitale sporene er mest utsatt.
Kritiske datakilder
Dette handler ikke bare om videoopptak eller generelle logger, men om kritiske datakilder som posisjonsinformasjon som overskrives fortløpende, sanntidsdata fra basestasjoner som aldri lagres, kontodata som kan endres eller slettes av involverte personer, eller innhold i krypterte meldingsapper som forsvinner når en enhet slås av eller en sesjon avsluttes.
Uten tidlig identifisering og prioritering kan slike spor være tapt lenge før politiet har rukket å etablere en koordinert etterforskningsstruktur.
Varierende koordinering
Denne artikkelen bygger på en masteroppgave ved NTNU basert på en nasjonal spørreundersøkelse med 93 deltakere og fem fokusgrupper med til sammen 23 erfarne E-KO-aktører fra ulike politidistrikter.
Funnene viser at digitale spor nesten alltid blir tema helt fra første stund, men at koordineringen av dette arbeidet varierer betydelig mellom distrikt og enkelthendelser.
Når tidlig digital håndtering er så avgjørende, men samtidig så ulikt organisert, oppstår en kritisk sårbarhet i akkurat den fasen der politiet trenger mest presisjon og raskest mulig beslutningsstøtte.
Konsentrert kompetanse
En gjennomgående erfaring knytter seg til initialfasen der E-KO etableres. Det er her mange av de mest tidskritiske tiltakene må settes i gang, men det er også her strukturen for digital koordinering er svakest.
Ansvar blir ofte gitt til den som tilfeldigvis er til stede og har mest digital forståelse.
I denne fasen blir ansvar ofte gitt til den som tilfeldigvis er til stede og har mest digital forståelse, enten det er etterforskere, analytikere eller spesialister.
Dette kan fungere når kompetansen er tilgjengelig, men det finnes ingen garanti for at det er tilfelle akkurat når behovet oppstår.
Flere deltakere beskriver at kompetansen som trengs for å identifisere, vurdere og knytte potensielle digitale spor til taktiske prioriteringer, er konsentrert hos få personer. Disse må ofte både koordinere og utføre tekniske oppgaver.
Når den som holder oversikten må forlate E-KO for å håndtere et beslag, hente inn data eller bistå teknisk, mister etterforskingsledelsen samtidig kontinuitet og innsikt i hvordan de digitale sporressursene utvikler seg.
Tydeligere sårbarhet
I tillegg svekkes muligheten til fortløpende å spille inn relevante etterforskningsskritt. Dette er særlig krevende i saker som utvikler seg raskt og der prioriteringene må endres fortløpende.
Utenfor vanlig arbeidstid blir sårbarheten enda tydeligere.
Utenfor vanlig arbeidstid blir sårbarheten enda tydeligere. Flere beskriver at distriktet mangler et forutsigbart system for å mobilisere digital spisskompetanse i initialfasen av en alvorlig hendelse.
I stedet blir etterforskningen avhengig av uformelle kontaktpersoner og personavhengige løsninger.
Dersom riktig kompetanse er tilgjengelig, får man god støtte. Hvis ikke, må etterforskningsledelsen finne midlertidige løsninger. Dette viser stort engasjement, men også en beredskap som i for stor grad baserer seg på enkeltpersoner og tilfeldigheter.
Fire praktiske tiltak
Erfaringene fra studien viser til flere områder hvor den digitale innsatsen i initialfasen kan styrkes. Basert på dette trekkes følgende praktiske tiltak frem som mulige grep for å redusere sårbarheten og forbedre tidlig koordinering:
- Etablere en digital koordinatorfunksjon for initialfasen: Koordinatoren må ha et tydelig mandat og inngå som del av E-KO, med direkte tilgang til etterforskningsledelsen. Rollen skal tre i kraft før E-KO er etablert og følge saken inn i E-KO, for å sikre kontinuitet av digitale etterforskningsskritt. Koordinatoren trenger ikke utføre alt teknisk arbeid selv, men må ha nok digital og taktisk kompetanse til å vurdere hvilke tiltak som bør gjennomføres først, hvilke potensielle digitale spor som kan gå tapt, og hvordan dette best støtter etterforskningen. Målet er å sikre at digitale prioriteringer blir en integrert del av den operative beslutningsstøtten fra start.
- Sikre forutsigbar tilgang på digital spisskompetanse også utenfor arbeidstid: Dette kan løses gjennom en tydelig beredskapsordning som gjør at etterforskingsledelsen alltid vet hvem som kan kontaktes ved alvorlige hendelser.
- Utvikle enkle verktøy som støtter tidlig vurdering av digitale spor: For å sikre at riktige spørsmål stilles tidlig nok, bør koordinatorrollen støttes av oppdaterte tiltakskort, som tydeliggjør hva som må vurderes i den innledende fasen. Dette kan omfatte enkle huskelister, prosedyrer eller minimumskrav som reduserer risikoen for at viktige digitale spor overses.
- Integrere digital koordinering i E-KO-trening og øvelser: Digitale problemstillinger må inngå som en naturlig del av øvelser for å sikre at kommunikasjon, ansvarslinjer og beslutningsstøtte fungerer i praksis. Dette kan gi en smidigere overgang inn i E-KO og redusere variasjon mellom distrikt.
Er fullt mulig
Erfaringene viser at ansatte ofte strekker seg langt for å sikre digitale spor, også når forholdene ikke ligger til rette.
En beredskap som er avhengig av enkeltpersoners innsats og tilgjengelighet er sårbar.
Men en beredskap som er avhengig av enkeltpersoners innsats og tilgjengelighet er sårbar. For å unngå at kritiske digitale spor går tapt, trengs det mer forutsigbare strukturer.
Det finnes allerede eksempler på mer formaliserte løsninger som peker i riktig retning.
Ved intervjutidspunktet trakk deltakerne blant annet fram funksjonen digital innsatsleder ved Kripos og en tilsvarende ordning i Sør-Vest politidistrikt, som gode modeller for å gjøre den tidlige digitale innsatsen mer robust og forutsigbar.
Disse ordningene viser at det er fullt mulig å etablere strukturer som gir tydelig ansvar, bedre koordinering og raskere tilgang til relevant kompetanse.
Trenger formalisert rolle
Når potensielle digitale spor kan være tapt før E-KO er etablert, kan ikke tidlig digital håndtering baseres på tilfeldigheter. Politiet trenger derfor en formalisert rolle for digital koordinering i initialfasen, støttet av verktøy, rutiner og en beredskap som sikrer at kompetanse faktisk kan mobiliseres når den trengs.
Funnene viser at relativt små endringer i organisering og ansvar tidlig i etterforskningen kan gi stor gevinst senere. Når digitale spor kan gå tapt allerede i initialfasen, må politiet ha strukturer som sikrer at de blir identifisert, prioritert og fulgt opp fra start.
Skal vi lykkes, må vi gå fra en kultur preget av uformelle løsninger til en organisert beredskap som er rustet for dagens kriminalitetsbilde.
