«Kinesisk teknologi i politibiler åpner for alvorlige scenarier»

2026 er utpekt som et nasjonalt totalberedskapsår. For politiet handler dette om mer enn flere øvelser og oppdaterte planverk. Det handler om å styrke samfunnets evne til å tåle, håndtere og lære av kriser i et trusselbilde som blir stadig mer sammensatt og uforutsigbart. 

Samtidig gir ny teknologi oss muligheter, men også mange nye utfordringer vi må være bevisste på.

Trusselbildet i dag handler ikke lenger bare om kriminalitet i tradisjonell forstand. Vi står overfor hybride og sammensatte trusler der virkemidlene ofte er skjulte og benektbare: sabotasje, cyberangrep, påvirkningsoperasjoner og etterretning i fredstid.

Krim-annekteringen i 2014 ble et vendepunkt for hvordan Vesten forstod denne typen trusler. Siden har det blitt tydelig at angrep mot kritisk infrastruktur er en sentral del av stormaktsrivaliseringen.

Domineres av Forsvaret

Debatten om beredskap i Norge domineres i stor grad av forsvarsopprustning – flere fregatter, kampfly og tyngre militære kapasiteter. Men som det nylig ble påpekt i NRK, kan det stilles spørsmål ved om vi i for stor grad ruster oss for feil type konflikt. 

I dagens situasjon handler trusselbildet ofte om nettopp sabotasje, cyberangrep, påvirkning og andre sammensatte virkemidler under terskelen for krig.

Dette er hendelser som i praksis først og fremst vil håndteres av politiet og sivile myndigheter – ikke av kampstyrker.

Skal totalberedskapsåret 2026 treffe virkeligheten, må politiets rolle i møte med sammensatte trusler løftes tydeligere, både i prioriteringer, ressurser og nasjonal beredskapstenkning. 

LES OGSÅ

Bråbrems for bilinnkjøpet

Resiliens og robusthet

Resiliens handler om mer enn evnen til å stå imot belastning når noe skjer. Det handler om hvordan systemer, organisasjoner og samfunn forbereder seg, tilpasser seg og utvikler seg gjennom kriser. 

En resilient beredskap kjennetegnes ikke bare av robusthet i møte med hendelser, men av evnen til å opprettholde kritiske funksjoner, justere kurs underveis og lære av erfaringer i etterkant.

I praksis betyr dette at beredskap ikke stopper ved forebygging eller respons, men også omfatter evnen til å komme tilbake – og helst sterkere – etter en hendelse. 

I en tid preget av sammensatte trusler og uforutsigbare hendelser er resiliens derfor ikke et tillegg til beredskap, men selve forutsetningen for at beredskap skal fungere over tid.

Et bedre rammeverk

I vår masteroppgave viser vi til hvordan resiliens som prosess gir et bedre rammeverk enn tradisjonelle beredskapstiltak i møte med sammensatte trusler, særlig der teknologi og kritisk infrastruktur er tett sammenvevd.

Fremtidens politibil illustrerer dette godt. Kjøretøyene utvikler seg til digitale plattformer der kunstig intelligens, sensorer og kontinuerlig datainnsamling kan støtte alt fra automatisk navigasjon og ressursstyring til dokumentasjon og operativ beslutningsstøtte. 

Samtidig er disse systemene tett integrert med produsentenes infrastruktur gjennom internettbasert kommunikasjon for diagnostikk, fjernoppdateringer og systemoptimalisering.

I et resiliensperspektiv innebærer dette at politiets operative evne ikke bare avhenger av kjøretøyets fysiske robusthet, men av hvordan disse digitale avhengighetene fungerer før, under og etter en uønsket hendelse. 

Akkurat som undersjøiske kommunikasjonskabler er politibiler blitt en del av den kritiske digitale infrastrukturen – og må forstås, vurderes og styres deretter for at politiet skal kunne opprettholde funksjon, tilpasse seg hendelser og lære over tid.

LES OGSÅ

– Vi kan ikke risikere at oppdrag må avbrytes fordi politiet må lade bilene sine

Starter med teknologivalg

«Lion Cage»-prosjektet har gjennom systematiske tester vist at kinesiskproduserte biler og busser kan kommunisere ut av landet og, i ytterste konsekvens, påvirkes eller styres av fremmede myndigheter. 

Dette gir grunn til bekymring i en tid der Volvos eier, Zhejiang Geely Holding Group, har signalisert bruk av kinesiskutviklet kunstig intelligens i kjøretøyenes systemer. 

Denne språkmodellen, DeepSeek, har allerede blitt forbudt for bruk i offentlig sektor i flere land med begrunnelser knyttet til datasikkerhet og risiko for tilgang til brukerdata utenfor nasjonal kontroll. 

Når slike teknologier integreres i politiets patruljebiler, åpner det for en rekke alvorlige scenarier:

• Sabotasje og fjernstyrt nedetid.
• Innsamling og lekkasje av data.
• Kartlegging av politiets kapasiteter og operasjonsmønstre.
• Uautorisert rullende overvåkning.
• Ansiktsgjenkjenning (NIO skriver at deres kamera kan gjenkjenne et menneske på 223 meters avstand).

Ulike risikoer

Gjennom de nasjonale trusselvurderingene til PST, Etterretningstjenesten og NSM er det helt klart at vi står ovenfor ulike risikoer fremover, særlig ovenfor stormaktene. I et resiliensperspektiv handler dette om å forstå risikoene og forutse fremtidige hendelser.

Prosjektet avdekket samtidig at sikkerhetsnivået i den undersøkte modellen lå under det som kan anses som normalt, noe som innebærer at uvedkommende relativt enkelt kan få tilgang til kjøretøyet og misbruke systemet.

Dette viser at anskaffelser ikke bare handler om økonomi og logistikk, men også om beredskap og sikkerhetspolitikk. 

Feil teknologivalg kan i verste fall bygge sårbarhet direkte inn i politiets virksomhet og gjøre politiet til den svakeste lenken i totalforsvaret – til tross for at det er politiet som bærer hovedansvaret i fredstid.

Morgendagens risiko

I sin presentasjon av trusselvurderingene for 2026 fremhever NSM at motstandsdyktighet må bygges gjennom systematisk og kontinuerlig innsats. Dette gjelder alle ledd i organisasjonen og all sikkerhetsstyring; alle aktiviteter.

For å oppnå dette kreves en helhetlig oversikt over verdier, sårbarheter og de truslene som påvirker dem. I et resiliensperspektiv handler dette om å forberede seg før noe skjer. Tittelen på årets rapport fra NSM sier alt: Dagen valg – morgendagens risiko. 

Totalforsvarsåret 2026 gir politiet en mulighet til å styrke sin rolle som resiliensaktør i totalforsvaret.

Bør ikke være avhengige

Våre funn viser at resiliens bygges gjennom: 

• Bedre risikoforståelse.
• Teknologisk bevissthet.
• Tverrsektorielt samarbeid.
• Oppdatert regelverk.
• Systematisk læring.

I tillegg mener vi redundans blir avgjørende i dette tilfellet. Politiet bør ikke være helt avhengig av én teknologi. Flere lag med sikkerhet og backup-systemer kan bidra til å sikre at operasjonene kan fortsette selv om deler av systemet skulle svikte. 

Digital motstandsdyktighet er mer relevant enn noen gang. Spørsmålet om «kan bilen bli en insider?» illustrerer hvor komplekst dette kan være. 

Sikkerhetsklareringer gir kun et øyeblikksbilde av personer – situasjonen endrer seg kontinuerlig, og også teknologiske enheter, som biler, oppdateres med ny programvare som kan påvirke sikkerheten. 

En anskaffelse i dag kan bli en sikkerhetsutfordring i morgen. Spørsmålet er ikke om sammensatte trusler vil ramme; spørsmålet er; hvor resilient er politiet når det skjer?