Fagartikkel
«Kjernen i politiarbeidet er det profesjonelle skjønnet»
Hvordan utvikles kvalitet i politiarbeidet, og hvem har ansvaret når fagmiljøer får en sterkere rolle?
Publisert
Dette er en faktabasert tekst om en spesifikk problemstilling eller tema.
Faglig ledelse løftes fram som nøkkelen til bedre kvalitet i politiets arbeid. Samtidig er begrepet uklart, og lite diskutert i operativ sammenheng.
Hva betyr faglig ledelse i praksis, og hva skjer med lederansvaret når sterke fagmiljøer får en tydeligere rolle?
Faglig ledelse har de senere årene fått økt oppmerksomhet i politi og påtalemyndighet. Ikke minst gjelder dette etterforskningsfeltet, der behovet for kvalitet, kompetanse og systematisk utvikling er tydeliggjort.
Samtidig er faglig ledelse minst like relevant i operativ tjeneste, der beslutninger tas under tidspress og med potensielt store konsekvenser.
Uklart innhold
Begrepet brukes ofte, men innholdet er ikke alltid klart. En enkel forståelse er at faglig ledelse handler om å lede kvaliteten i kjerneoppgavene, det vil si i etterforskning, påtale og operativ tjeneste.
Det dreier seg ikke bare om å lede mennesker og ressurser, men om å utvikle kvaliteten i selve arbeidet som utføres. En mulig definisjon er:
Faglig ledelse er ledelse som tar utgangspunkt i politiets og påtalemyndighetens kjerneoppgaver, og som søker å utvikle kvaliteten i etterforskning, påtale og operativ tjeneste gjennom faglige normer, prioriteringer, veiledning, læring og ansvarliggjøring.
Tett på kjerneoppgaven
Faglig ledelse utøves der oppgaven faktisk løses. Den er tett på praksis, tett på vurderingene som gjøres, og tett på medarbeiderne. Det innebærer ikke detaljstyring, men en aktiv interesse for hva som kjennetegner godt politiarbeid.
I politiet er dette særlig viktig. Arbeidet er komplekst, kunnskapsintensivt og ofte etisk krevende. Det gjelder både etterforskning av alvorlige straffesaker og operative beslutninger i møte med akutte hendelser.
I slike situasjoner er det sjelden mulig å styre kvalitet gjennom prosedyrer alene.
Arbeidet krever skjønn. Derfor må ledelsen også rette oppmerksomheten mot skjønnet.
Spesialisert kunnskap
Politiarbeid er profesjonsarbeid. Det innebærer spesialisert kunnskap, et tydelig samfunnsoppdrag og et ansvar for å omsette kunnskap til handling i krevende situasjoner.
Dette forutsetter autonomi. Den enkelte tjenesteperson må ha handlingsrom til å vurdere og handle. Men autonomi betyr ikke fravær av ledelse. Tvert imot gjør autonomien faglig ledelse mer nødvendig.
Når skjønnet står sentralt, må det utvikles felles forståelser av hva som er god praksis. Faglig ledelse handler derfor ikke om å styre bort skjønnet, men om å utvikle og kvalifisere det.
Samtidig må det erkjennes at faglig autoritet ikke fullt ut kan styres ovenfra. Den er også forankret i fagmiljøene. Derfor må faglig ledelse utøves i dialog med faget, ikke bare gjennom styring.
Komplekse prosesser
Etterforskning er en kompleks prosess som krever systematikk, framdrift og koordinering, men også høy kvalitet i faglige vurderinger. Kjernen i faglig ledelse her er å utvikle kvaliteten i:
hypotesetenkning og sporvalg
bevisvurderinger
beslutninger om og gjennomføring av etterforskningsskritt
ivaretakelse av objektivitet og rettssikkerhet
Statsadvokatenes fagledelse er et sentralt virkemiddel i dette arbeidet. Gjennom tilsyn, tilbakemeldinger og prioriteringer bidrar påtalemyndigheten til å sette standarder og utvikle praksis.
Faglig ledelse i straffesaksarbeidet handler dermed både om kontroll og utvikling – og om å gjøre faglige vurderinger til gjenstand for refleksjon og læring.
Beslutninger i sanntid
I operativ tjeneste får faglig ledelse en annen, men like viktig karakter. Her tas beslutninger i sanntid:
i møte med vold, ulykker og krisesituasjoner
under tidspress og ofte med begrenset informasjon
med direkte konsekvenser for liv, helse og tillit
Kvaliteten i operativt politiarbeid avhenger derfor av:
ferdigheter og trening
situasjonsforståelse
evne til samhandling
bruk av taktiske prinsipper og maktmidler
Dette er ikke områder som kan styres gjennom prosedyrer alene. De må utvikles gjennom systematisk trening, øvelser og refleksjon over praksis.
Skjønnet som kjerne
Kjernen i politiarbeidet er det profesjonelle skjønnet, evnen til å vurdere situasjoner, veie hensyn og treffe beslutninger på et ufullstendig grunnlag, likevel basert på solid kompetanse, erfaring og profesjonelle og etiske normer.
I etterforskning handler dette blant annet om hypoteser, bevisvurderinger og valg av etterforskningsskritt. I operativ tjeneste handler det om beslutninger og oppdragsløsning under tidspress, ofte med direkte konsekvenser for liv og helse.
Skjønnet kan ikke standardiseres fullt ut. Men det kan utvikles.
Faglig ledelse innebærer å gjøre skjønnet til gjenstand for refleksjon og læring. Det krever arenaer der vurderinger diskuteres, erfaringer deles og praksis utfordres. Slik utvikles både den enkelte og fagmiljøet.
Utvikles i fellesskap
Faglig ledelse retter seg ikke bare mot individet, men mot kollektivet. God praksis utvikles i fagfellesskap.
I sterke fagmiljøer finnes det tydelige normer for hva som er godt politiarbeid. Disse normene utvikles gjennom diskusjon, erfaring og kollegial korrigering.
Faglig ledelse handler om å legge til rette for slike prosesser, og om å ta de vanskelige samtalene om kvalitet og praksis. Når dette lykkes, blir kvalitet et felles ansvar.
Når det ikke skjer, overlates kvalitet til den enkelte og variasjonen øker.
Organisatorisk spenningsfelt
I operativt politiarbeid har instruktørvinger og fagmiljøer fått en viktig rolle de senere årene. De driver trening, øvelser og kompetanseutvikling, og bidrar til å utvikle metoder og praksis.
Dette er i praksis faglig ledelse. De er med på å definere hva som er god praksis, og hvordan denne utvikles. Samtidig utfordrer dette de formelle lederrollene i politiet.
De grunnleggende lederrollene, som seksjonsledere, avdelingsledere og driftsenhetsledere, innebærer ledelse av organisasjon, medarbeidere og fag. Dette følges av ansvar for resultat, økonomi og personell.
Ansvaret utfordres
Faglig ledelse er dermed en integrert del av linjelederens ansvar. Samtidig viser erfaringer fra praksis at dette ansvaret utfordres.
For det første oppstår det ressursmessige spenninger. Når mannskaper tas ut til trening og øvelser, kan det svekke bemanningen i daglig drift. Oppdrag må håndteres med færre ressurser.
For det andre utvikles det sterke fagkulturer i enkelte miljøer. Disse kan i noen tilfeller utfordre linjelederens prioriteringer og styring.
Dette skaper et spenningsfelt mellom fagmiljøenes rolle som premissleverandører og linjelederens ansvar for helhetlig drift og resultat. Dette spenningsfeltet er reelt. Det bør ikke tones ned, men adresseres, diskuteres og avklares. Faglig ledelse kan ikke delegeres bort fra linjen. Samtidig kan den heller ikke utvikles uten sterke fagmiljøer.
Lederens rolle
Faglig ledelse innebærer en balanse mellom styring og tillit, mellom struktur og skjønn. Lederen kan ikke styre det faglige arbeidet gjennom instrukser alene. Samtidig kan ansvaret for kvalitet ikke overlates kun til fagmiljøene.
Det krever ledere som:
har faglig legitimitet
deltar i faglige diskusjoner
tar ansvar for kvalitet i egen enhet
Faglig ledelse i politi og påtalemyndighet handler om kvaliteten i oppgaveløsningen i etterforskning, påtale og operativ tjeneste. Den utøves både i linjen og i fagmiljøene. Nettopp derfor er den krevende. Men den er også avgjørende.
Utfordringen framover er ikke om vi skal ha faglig ledelse. Den er der allerede hver dag, i praksis.
Spørsmålet er om politiet evner å ta et tydeligere ansvar for den. Som ledere. Som fagmiljøer. Og som organisasjon. For til syvende og sist handler dette om noe helt grunnleggende:
Kvaliteten i politiets arbeid, og tilliten politiet er avhengige av å ha i befolkningen.
