«Personalsamtaler: Bør det innføres krav om lydopptak, alltid?»

Ved inngangsporten til et kort eller langt arbeidsliv i politiet tenker de fleste på hva jobben bringer.

De færreste ser for seg at de skal ryke uklar med arbeidsgiver og risikere at arbeidsforholdet surner slik at du blir flyttet eller ufrivillig må forlate politiet, lenge før planlagt.

Når konflikten er etablert blir det alltid gjennomført møter for å kartlegge faktum. Møter hvor utfallet kan være både skriftlig advarsel og det som verre er.

Slike møter er både belastende og viktige. Referat kan bli avgjørende, og når utfallet er usikkert sprer usikkerheten seg. Særlig når det fremsettes beskyldninger det kan være vanskelig å ta inn over seg.

Ja, i slike tilfeller er det ikke bare enkelt å huske hva som ble sagt.

LES OGSÅ

«Du bør alltid kreve oppreisning etter å ha blitt utsatt for vold i tjenesten»

Manglende tillit

I noen saker er det også manglende tillit som både skaper usikkerhet om motpartens motiver og er med på å gjøre det vanskelig å enes om referat.

Med bunnfrosset tillit og usikkerhet, oppstår ofte tanken om at du i størst mulig grad må sikre deg.

I dette spenningsfeltet oppstår behovet for lydopptak.

«Status quo» er at slike møter ikke sjelden tas opp i skjul. Noen ganger brukes opptakene. Andre ganger blir det aldri kjent at opptak er foretatt, og i noen tilfeller ender det med en diskusjon om skjulte opptak bør foretas.

Bør det fortsette slik, eller er det på tide å være transparent og sørge for at alle slike samtaler tas opp og håpe det bidrar til å ta ned risikoen for misforståelser?

Kunnskap fra straffesaker

Politiet er jo på sett og vis unike når det kommer til kunnskap om sikring av samtaler, så det er ikke unaturlig at denne diskusjonen bør tas.

Her dukker spørsmålet opp: Kan arbeidsgiver trekke lærdom fra hvordan forklaringer sikres i avhør?

For oss som deltar jevnlig i avhør, tar jeg nok ikke munnen for full når jeg sier at opptak av avhør har blitt hovedregelen. En kan derfor spørre seg om hvorfor ikke det samme har skjedd i personalsaker av et visst alvor.

At det finnes opptak kan i betydelig grad være konfliktreduserende når det oppstår uenighet om det som er nedskrevet etter et møte er en riktig gjengivelse av hva som ble sagt.

Slik kan en ta bort en diskusjon som kan være både energitappende og lite givende med tanke på sluttresultatet. Feil i referat kan enten ikke være der, eller skyldes både forglemmelser og misforståelser. Da kan lydopptak være godt å ha.

Ved å gjøre opptak til en fast rutine, kan en slik sideproblemstilling av prosessuell art fjernes. Et gode for alle, skulle en tro.

LES OGSÅ

«Skriftlige advarsler: Det er vanskelig å presentere rykter i skriftlig form»

Er det lov i personalsaker?

I Norge kan en fritt ta opp samtaler man selv deltar i, også samtaler med arbeidsgiver. At det er lov bidrar nok til at folk vurderer det.

Men lov eller ikke lov; å komme drassende med et hemmelig lydopptak kan ødelegge mer enn å bygge grunnmuren for et framtidig samarbeid.

Det er heller ingen garanti for at opptaket gir deg noe av verdi.

I verste fall kan du bli møtt med at atferden din er illojal, og at det i seg selv blir et argument for at du må forlate din stilling.

Problemstillingen med skjulte opptak dukker jevnlig opp. At det skjer, er i seg selv et svar på at noe bør gjøres.

Kanskje er derfor tiden inne for å innføre lydopptak som fast ordning? Ved å bruke transkriberingsverktøy kan man også sørge for rask nedtegning av referat, og opptak kan så slettes.

Om åpne opptak kan dempe mistroen og bidro positivt i personalsaker, gjenstår å se, men det kan være verdt et forsøk.

Fram til dette er avklart på en god måte får vi leve med at det i enkelte saker er nødvendig å forholde seg til at en eller begge parter foretar lydopptak i skjul.