Kronikk
«Stadig oftere sliter vi med å yte tilstrekkelig innsats i saker med høyeste prioritet»
Debatten om politiets ambisjonsnivå bør ta utgangspunkt i virkeligheten politiet står i hver dag: Oppdraget blir bredere. Kriminaliteten blir mer kompleks. Forventningene øker. Samtidig må vi prioritere.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Noe av det vanskeligste i politiets hverdag er nettopp å måtte prioritere mellom oppgaver som alle er viktige.
Når en sak ikke får den oppfølgingen noen forventer, skyldes det ikke at vi bryr oss mindre. Det skyldes at vi stadig oftere må prioritere mellom flere alvorlige saker samtidig.
Jeg forstår frustrasjonen hos våre innbyggere som opplever at de ikke får den oppfølgingen de håper på.
Politiet har et av samfunnets bredeste og mest krevende oppdrag. Hver dag forvalter politiet viktige samfunnsoppgaver på vegne av fellesskapet.
Vi skal forebygge og bekjempe kriminalitet, etterforske straffbare handlinger, opprettholde ro og orden, beskytte innbyggernes liv og helse, håndtere ulykker og kriser og lete etter savnede personer.
Et mer alvorlig kriminalitets- og trusselbilde
Samtidig har kriminalitets- og trusselbildet på få år blitt mer alvorlig og mer sammensatt å håndtere.
Det er vi i politiet som nå håndterer alle typer trusler, og vi skal gjøre det helt opp mot et militært angrep fra en fremmed makt.
Den sikkerhetspolitiske situasjonen for Norge og Europa beskrives av regjering og myndigheter som den mest alvorlige og krevende siden andre verdenskrig, preget av stor geopolitisk uro og raske endringer. Det er vi i politiet som nå håndterer alle typer trusler, og vi skal gjøre det helt opp mot et militært angrep fra en fremmed makt.
Kriminaliteten har blitt mer digitalisert og skjer i større grad på tvers av landegrenser.
Håndtering og etterforskning av organiserte kriminelle nettverk, digital kriminalitet, økonomisk kriminalitet, vold i nære relasjoner, seksuelle overgrep mot barn og alvorlig voldskriminalitet krever i 2026 betydelige ressurser og spesialisert kompetanse. Mange av disse sakene er omfattende og pågår over lang tid.
Politiet skal håndtere økende utfordringer knyttet til ungdomskriminalitet og barnevernsinstitusjoner, følge opp ungdom i risikosonen, bistå mennesker i sårbare situasjoner og der vi opplever en stadig økende andel oppdrag knyttet til psykisk helse,
Vi utsteder pass, førerkort og våpentillatelser, behandler gjeldsordningssaker og vokter Norges grense.
Og politiet skal være til stede når innbyggerne tar kontakt fordi de trenger oss.
Både lokalt og nasjonalt pågår det et omfattende arbeid for å sikre at politiet er best mulig rustet
Utviklingen møtes ikke med passivitet.
Politiet arbeider kontinuerlig med å utvikle organisasjonen, styrke kompetansen og tilpasse arbeidsmetodene til et kriminalitets- og trusselbilde i rask endring.
Både lokalt og nasjonalt pågår det et omfattende arbeid for å sikre at politiet er best mulig rustet for morgendagens utfordringer og benytte de til enhver tid tilgjengelige ressursene best mulig.
Ofte mer krevende enn det ser ut utenfra
I vår prioritering vil alltid saker som omhandler iv, helse og samfunnssikkerhet ha forrang.
Det er viktig å understreke at vi ikke mener at såkalt «hverdagskriminalitet» som rammer folk og næringsliv i hverdagen er uviktig. Tyverier, bedragerier og skadeverk kan få store konsekvenser for dem som rammes.
For den enkelte kan dette være den viktigste saken i verden, og det gjør vondt for politiet å måtte prioritere den bort.
Stadig oftere sliter vi med å yte tilstrekkelig innsats blant saker som i utgangspunktet har vår høyeste prioritet.
Men virkeligheten er mer krevende enn den kan se ut utenfra: Stadig oftere sliter vi med å yte tilstrekkelig innsats blant saker som i utgangspunktet har vår høyeste prioritet, fordi det er for mange av dem.
Det kan være mishandling i nære relasjoner, seksuelle overgrep mot barn, alvorlige voldshendelser, organisert kriminalitet eller andre hendelser som krever omfattende innsats samtidig.
Dette er prioriteringer som gjøres hver eneste dag: Skal vi gå mest inn i denne svært alvorlige saken, eller denne svært alvorlige saken?
Dette er en krevende del av jobben vår, ikke bare for ledere, men først og fremst for medarbeiderne våre som står ansikt til ansikt med innbyggerne våre i det daglige.
Agder er blant de mest effektive i landet
Jeg har god samvittighet for måten vi bruker ressursene våre på. Eksterne vurderinger viser at Agder politidistrikt er blant de mest effektive politidistriktene i landet.
Det gir meg trygghet for at ressursene brukes målrettet og ansvarlig.
Hver dag, gjennom hele døgnet, forebygger våre medarbeidere kriminalitet, håndterer akutte hendelser, redder liv, finner savnede personer, bidrar i leteaksjoner, følger opp sårbare barn og unge, avverger vold og overgrep, etterforsker alvorlige straffesaker og skaper trygghet i lokalsamfunn over hele Agder.
Mye av dette arbeidet hører du aldri noe om. Det skaper aldri overskrifter. Men det har stor betydning for enkeltmennesker og samfunnet.
Ansatte som strekker seg langt
Jeg møter politiansatte som hver dag strekker seg langt for å hjelpe mennesker, forebygge kriminalitet, håndtere hendelser og etterforske saker. De fleste ønsker å gjøre mer, ikke mindre.
Mange kjenner på utilstrekkelighet når kapasiteten ikke strekker til.
Mange kjenner på utilstrekkelighet når kapasiteten ikke strekker til. For de ønsker å følge opp flere saker, hjelpe flere mennesker, være mer til stede og som politimester er jeg svært stolt av den jobben de gjør.
Samtidig skulle jeg gjerne hatt mulighet til å gi flere innbyggere den oppfølgingen de forventer og fortjener.
Jeg har stor forståelse for skuffelsen hos dem som opplever kriminalitet eller andre alvorlige hendelser, men som ikke får den oppfølgingen de hadde håpet på.
Hvilke ambisjoner skal samfunnet ha for politiet?
Min oppgave som politimester er ikke å fastsette politiets rammer eller ambisjonsnivå.
Min oppgave er å sørge for at politiet løser samfunnsoppdraget best mulig innenfor de ressursene og rammene som Stortinget og regjeringen stiller til disposisjon.
Vi skal bruke ressursene klokt, prioritere riktig og skape mest mulig trygghet og samfunnssikkerhet for innbyggerne med de ressursene vi har.
Derfor er det viktig å skille mellom to ulike diskusjoner:
Den ene handler om hvor godt politiet bruker ressursene sine. Der skal vi alltid forsøke å bli bedre, og vi ønsker innspill og diskusjon. Samtidig mener jeg vi står på et solid fundament og forvalter ressursene på en god måte.
Den andre diskusjonen handler om hvilke ambisjoner samfunnet skal ha for politiet. Hvor tilgjengelig skal politiet være? Hvor raskt skal saker følges opp? Hvilken kapasitet skal politiet ha tilgjengelig til forebygging, beredskap, etterforskning og tilstedeværelse? Hvilken oppfølging skal innbyggere og næringsliv kunne forvente når de trenger oss? Dette er viktige spørsmål. Og de er i siste instans politiske spørsmål.
Derfor ønsker jeg også debatten om ambisjonsnivået i politiet velkommen.
Med utgangspunkt i virkeligheten
Men debatten bør ta utgangspunkt i den virkeligheten politiet står i hver dag: Oppdraget blir bredere. Kriminaliteten blir mer kompleks. Forventningene øker. Samtidig må vi prioritere.
Når politiet prioriterer, skyldes det ikke at vi bryr oss mindre om innbyggerne våre. Tvert imot.
Det skyldes at vi hver eneste dag forsøker å bruke ressursene våre der behovet er størst, og konsekvensene av å ikke gripe inn kan bli mest alvorlige.
Det kommer vi til å fortsette med fordi vi bryr oss om innbyggerne vi er satt til å beskytte.
---
Kronikken er tidligere publisert i Fædrelandsvennen, og gjengis etter tillatelse.
