Debatt
«Nå tar vi grep for å modernisere politiets IT-systemer»
En politietterforsker må bruke rundt 18 ulike systemer som ikke snakker sammen for å gjøre jobben sin. Det er ikke en effektiv måte å bekjempe kriminalitet på.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Noen av politiets digitale systemer er fra 90-tallet, blant annet systemer utviklet for OL på Lillehammer. Politifolk har lenge vært frustrert, og sagt tydelig ifra at bruken av dagens utdaterte systemer er tungvint, ineffektivt, og øker risikoen for feil. Nettopp fordi systemene ikke er egnet for å utøve politiarbeid anno 2026.
Å flikke videre på gamle systemer blir som å lakkere om en rusten bruktbil.
Å flikke videre på gamle systemer blir som å lakkere om en rusten bruktbil.
Problemene kan sikkert skjules en stund til, men behovet for å ta skikkelig grep forsvinner ikke.
Norge har altfor lenge utsatt ansvaret ved å skyve på regningen. Hvis vi ikke satser på digitalisering, vil de tekniske utfordringene vokse. Det vil svekke politiets evne til kriminalitetsbekjempelse og deres operative evne.
Det vil også trekke stadig mer ressurser, både økonomiske og menneskelige, bort fra viktige politioppgaver. Vi tar nå ansvar for bedre verktøy til dyktige politifolk
Øverst på ønskelisten
En slik helhetlig gjennomgang har stått øverst på ønskelisten til politietaten i mange år.
En slik helhetlig gjennomgang har stått øverst på ønskelisten til politietaten i mange år. For systemene har lenge vært utdatert.
I 2023 undersøkte Riksrevisjonen politiets arbeid med digitalisering helt tilbake til 2015. De fant at arbeidet var «lite langsiktig og preget av kortsiktige prioriteringer».
Det er ikke lett å gi en god forklaring på hvorfor flere tidligere justisministere, syv av dem fra Frp, ikke har gjort dette tidligere.
Noe av svaret er kanskje at oppgradering av digitale systemer ikke gir de tøffeste bildene i avisen.
Ap tar grep
Nå tar Ap-regjeringen grep. I statsbudsjettet for 2027 prioriteres en helhetlig digitalisering av politiet.
Det innebærer en investeringsfullmakt på 5,7 milliarder for første trinn av digitalisereringen og 500 millioner til investeringer i 2027.
Mange politikere, spesielt politikere fra Frp, vil heller prioritere det som ser bra ut enn det som virker. Dette har FrP vist gang på gang i deres egne forslag på Stortinget.
Problematisk detaljstyring
Mest illustrerende var forslaget til et bemanningsmål. Misforstå meg rett, bemanning er helt sentralt for å ha et godt politi.
Politisk detaljstyring, som bemanningsmål, skaper problemer for politiet.
Likevel har Riksrevisjonen og politiet sin egen gjennomgang påpekt at slik politisk detaljstyring, som bemanningsmål, skaper problemer for politiet.
Detaljstyring svekker deres evne til å bekjempe kriminalitet, fordi politiets faglige vurderinger av hvilke ressurser som kreves må nedprioriteres når politikere vil fremstå handlingskraftige.
De aller fleste sier at de vil slutte å detaljstyre. Det håper jeg vi fremover også kan vise ved handling.
---
Innlegget var først publisert i Bygdeposten, og gjengis etter tillatelse fra forfatteren.
