Kronikk
«Uniformen skal være fri for religiøse, politiske og ideologiske symboler»
I Politiforum argumenteres det for at retten til å delta i arbeidslivet må veie tyngre enn hensynet til en enhetlig politiuniform. Jeg er grunnleggende uenig i denne prioriteringen.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Dette er et tilsvar til kronikken «Hijab: Retten til å delta i arbeidslivet veier tyngre enn hensynet til en enhetlig uniform».
Etter mitt syn handler debatten om langt mer enn uniformsreglement, religionsfrihet og den enkeltes rettigheter.
Den handler om et grunnleggende prinsipp i en demokratisk rettsstat:
Statens maktutøvere skal fremstå nøytrale, uavhengig av personlig religion, livssyn eller ideologisk overbevisning.
Ikke en hvilken som helst offentlig arbeidsgiver
Politiet har en særegen rolle i samfunnet. Vi forvalter statens maktmonopol og er gitt myndighet til å gripe direkte inn i borgernes grunnleggende rettigheter.
Vi kan pågripe, ransake, frihetsberøve og i ytterste konsekvens anvende dødelig makt.
Når en polititjenesteperson opptrer i uniform, skal det ikke være tvil om hvem vedkommende representerer.
Denne myndigheten er ikke gitt oss som privatpersoner, men som representanter for staten. Når en polititjenesteperson opptrer i uniform, skal det derfor ikke være tvil om hvem vedkommende representerer.
Uniformen er ikke et personlig klesplagg. Den er et synlig uttrykk for statens myndighet, legitimitet og ansvar.
Nettopp derfor mener jeg at politiuniformen skal være fri for synlige religiøse, politiske og ideologiske symboler.
Nøytralitet må også være synlig
Det er ikke tilstrekkelig at politiet faktisk opptrer upartisk. Politiet må også fremstå som upartisk overfor dem vi møter.
Se for deg en norsk polititjenestemann med jødisk tro, som bærer synlige religiøse symboler som kippa eller davidsstjerne til politiuniformen.
Vedkommende blir sendt til et muslimsk hjem for å gjennomføre en pågripelse eller ransaking, og situasjonen utvikler seg slik at politiet må benytte fysisk makt.
Tjenestepersonen kan opptre fullstendig profesjonelt, objektivt og i tråd med lovverket. Likevel kan det oppstå spørsmål om hvordan myndighetsutøvelsen oppfattes av dem som blir utsatt for den.
Skille mellom identitet og myndighet
Vil de utelukkende se en representant for den norske staten, eller kan de også oppfatte tjenestehandlingen gjennom tjenestepersonens synlige religiøse tilhørighet?
Eksempelet innebærer ikke at muslimer generelt vil reagere negativt på jødiske symboler, eller at en jødisk polititjenesteperson er mindre egnet til å utføre oppdraget.
Hvorfor skal staten tilføre en religiøs dimensjon til en situasjon der den utøver tvangsmakt, når dette kan unngås gjennom en livssynsnøytral uniform?
Det illustrerer et prinsipielt spørsmål: Hvorfor skal staten tilføre en religiøs dimensjon til en situasjon der den utøver tvangsmakt, når dette kan unngås gjennom en livssynsnøytral uniform?
Politiet møter mennesker i situasjoner preget av konflikt, frykt, motstand og sterke følelser.
I slike situasjoner bør vi redusere forhold som kan skape usikkerhet om hvem vi representerer.
Når staten griper inn i borgernes liv med fysisk makt, bør uniformen tydelig markere skillet mellom tjenestepersonens private identitet og den myndigheten vedkommende utøver.
Et prinsipielt skille med historisk forankring
Allerede i 2008 skapte forslaget om å tillate hijab til politiuniformen betydelig debatt. Politiets Fellesforbund argumenterte den gangen mot en slik endring, blant annet med bakgrunn i politiets særskilte rolle som maktutøver.
I 2011 uttalte et flertall i Stortingets justiskomité at synlige religiøse symboler ikke burde tillates til politiuniformen. Begrunnelsen var politiets særskilte rolle som statens maktutøver, jf. Innst. 236 S (2010–2011).
Politiuniformen skal representere statens myndighet, ikke den enkelte tjenestepersons religiøse overbevisning.
Dette skillet er etter mitt syn like relevant i dag. Politiuniformen skal representere statens myndighet, ikke den enkelte tjenestepersons religiøse overbevisning.
Religionsfrihet vs offentlig myndighetsutøvelse
Religionsfriheten er en grunnleggende rettighet i vårt demokrati. Men religionsfrihet innebærer ikke nødvendigvis en ubetinget rett til å uttrykke sin personlige tro gjennom statens uniform.
Begrensninger må være saklige, nødvendige og forholdsmessige.
Å være polititjenesteperson innebærer allerede en rekke begrensninger i den enkeltes handlefrihet, nettopp fordi rollen krever særskilt tillit, integritet og uavhengighet.
Jeg mener derfor at det bør være mulig å stille krav om at personlige religiøse og ideologiske uttrykk ikke skal være en del av uniformen når man opptrer som statens maktutøver.
Et slikt prinsipp må gjelde alle religioner og livssyn. Det kan ikke begrenses til hijab, men må også omfatte andre synlige religiøse symboler.
Poenget er ikke hvilken religion et symbol representerer, men at staten ikke skal fremstå med religiøse kjennetegn når den utøver makt.
Uniformen tilhører staten
Kronikkforfatterne legger betydelig vekt på den enkeltes rett til arbeidsdeltakelse. Det er et viktig hensyn, men jeg mener at politiets særstilling gjør at denne rettigheten må vurderes opp mot andre tungtveiende samfunnshensyn.
Politiuniformen skal representere noe større enn personen som bærer den. Den skal symbolisere loven, fellesskapet og en myndighet som står over individuelle religiøse og ideologiske overbevisninger.
Det handler ikke om å begrense den enkeltes tro, men om å tydeliggjøre skillet mellom privat overbevisning og offentlig makt.
Når vi tar på oss politiuniformen, trer vi inn i rollen som statens maktutøvere.
Da skal det være staten og loven som er synlig, ikke vår personlige religion eller overbevisning.
