Kronikk
«Nei, politiuniformen skal ikke være nøytral. Og det skal ikke Norge være heller.»
Spørsmålet om hijab som en del av politiuniformen er avgjort tre ganger. Nå prøver man igjen, med et kors på en krone som brekkstang.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Hamza El Mekki Gartit stiller et betimelig spørsmål i sin kronikk: Hvor nøytral er egentlig politiuniformen?
Han har funnet et kors øverst på kronen i emblemet, og konkluderer med at uniformen «ikke er fri for religiøse symboler». Det stemmer.
Skal politiuniformen egentlig være nøytral?
Men som jeg har lært innen analyse i Forsvaret: So What? Altså, har det noe å si, for skal politiuniformen egentlig være nøytral?
Kronikken er bygget på et premiss som ikke holder. Gartit skriver at «Norge er en prinsipielt sekulær stat». Det er ikke sant.
Grunnloven § 2 slår fast at «Verdigrunnlaget forblir vår kristne og humanistiske arv», og § 16 sier at Den norske kirke «forblir Norges folkekirke og understøttes som sådan av staten».
Dette ble vedtatt av et bredt flertall på Stortinget så sent som i 2012, da staten og kirken skilte lag. Stortinget valgte altså, med åpne øyne, å beholde den kristne arven som statens verdigrunnlag.
Den som vil ha et nøytralt Norge, må først endre Grunnloven. Inntil da er korset i politiemblemet ikke en glipp, men en lojal gjengivelse av hva denne staten er.
Historisk tilbakeblikk til slaget ved Stiklestad
La oss se på hva emblemet faktisk viser. Politiets merke bærer riksvåpenet: en kronet løve som holder en øks.
Ifølge regjeringens egen fremstilling var det kong Eirik Magnusson som «i 1280 eller straks etter» utstyrte løven «med Olav den helliges martirøks».
Kronen over skjoldet skal etter den kongelige resolusjonen av 1937 være «ei kongekrone med rikseple og kross». Store norske leksikon forklarer hvorfor:
Kongen ville fremstå som arving til og stedfortreder for Olav, «Norges evige konge».
Hver eneste politibetjent i Norge bærer altså på skulderen en direkte referanse til mannen som falt på Stiklestad i 1030.
Hver eneste politibetjent i Norge bærer altså på skulderen en direkte referanse til mannen som falt på Stiklestad i 1030.
Gartit ser dette som et problem. Jeg ser det som noe av det fineste ved uniformen.
Den sier ikke «jeg er kristen». Den sier «dette er Norges politi, og Norge har en historie som er tusen år gammel».
I motsetning til dagens teknologi som går i en forrykende fart, burde historien holdes hardt fast ved slik at vi ikke blir historieløse.
Kristendommen er vår bro til vikingtiden
Det hevdes ofte at vikingtiden og kristendommen er motsetninger, og at korset var noe som ble tredd ned over hodet på frie nordmenn.
Forskningen sier det motsatte. I standardverket «Christianization and the Rise of Christian Monarchy» beskriver Sverre Bagge og Sæbjørg Walaker Nordeide kristningen av Norge som en gradvis prosess fra rundt 930 til 1030, fullført i løpet av 1050 til 1100.
Nordeide følger i «The Viking Age as a Period of Religious Transformation» overgangen fra norrøne til kristne ritualer gjennom hele vikingtiden, gravhaug for gravhaug.
Og Yale-historikeren Anders Winroth viser i den prisbelønte «The Conversion of Scandinavia» at skandinavene ikke ble erobret til kristendommen.
Høvdingene valgte den selv, fordi den tjente deres politiske, økonomiske og kulturelle interesser. Vikingene var ikke ofre for korset. De tok det i bruk.
Vikingløven og korset i samme treverk
Det tydeligste beviset står på Smøla. Kulisteinen, reist av to vikingtidsmenn, bærer et kors og innskriften om at «tolv vintre hadde kristendommen vært i Norge».
Det er det første kjente belegget for navnet Norge, og steinen ble i 2012 tatt inn i UNESCOs norske dokumentarvliste. Landet vårt ble, bokstavelig talt, navngitt i samme setning som kristendommen.
Den som vil fjerne korset fra norske symboler, river ut den eldste siden i vår egen historie.
Runologen Terje Spurkland behandler innskriften i «Norwegian Runes and Runic Inscriptions». Den som vil fjerne korset fra norske symboler, river ut den eldste siden i vår egen historie.
Gå så til Urnes i Sogn. Urnes stavkirke har stått på UNESCOs verdensarvliste siden 1979, og nordportalen fra rundt 1070 er skåret i urnesstilen, «den siste av vikingtidens stiler».
Vikingtidens dyreornamentikk ble ikke kastet på bålet da Kvitekrist kom. Den ble skåret inn i kirkeveggen.
Et internasjonalt forskerteam med Margrete Syrstad Andås ved NTNU i spissen viser i «Urnes Stave Church and Its Global Romanesque Connections» hvordan kirken forener nordisk vikingkunst med europeisk kristen byggeskikk.
Dette er Norge i ett bilde: vikingløven og korset i samme treverk.
Arven i korset på politikronen
Historikeren Sturla Ellingvåg har brukt de siste årene på å minne nordmenn om at historien vår ikke begynner i 1814.
I «12.000 år med norsk historie», med undertittelen «Arven fra jegere, krigere og vikinger», bruker han ny DNA-forskning til å tegne de lange linjene fra de første innvandrerne etter istiden og frem til vikingtiden.
I podkastserien om vikinghistorie er budskapet hans enkelt: «Norgeshistorien startet ikke med Harald Hårfagre», og «vi har masse å lære av vår forhistorie». Samme sted kritiserer han en lærebok som var «ekstremt partisk i hvordan vi skulle se på vår kristne fortid».
Det er nettopp denne partiskheten Gartits kronikk er et uttrykk for: Vikingtiden er stuerent, korset er pinlig. Men de hører sammen.
Sverre Bagge har kalt sitt hovedverk om perioden «From Viking Stronghold to Christian Kingdom». Tittelen sier alt. Det norske riket ble ikke bygget på tross av kristendommen, men gjennom den.
Kristenretten som tradisjonen knytter til Moster i 1024, var Norges første rikslov. Da tusenårsjubileet ble markert på Moster i 2024, oppsummerte Det lutherske verdensforbund arven slik:
Dette er arven som ligger i korset på politikronen. Det er ikke en tilfeldig dekorasjon. Det er fortellingen om hvordan et vikingsamfunn ble en rettsstat.
Den nye loven styrket rettighetene til kvinner, barn og fattige, og konflikter skulle løses ved lov og rett, ikke ved hevn.
Dette er arven som ligger i korset på politikronen. Det er ikke en tilfeldig dekorasjon. Det er fortellingen om hvordan et vikingsamfunn ble en rettsstat.
Flagget, 8. mai, 17. mai, jul og påske
Gartit spør retorisk: «Hvis synlige kristne symboler i seg selv svekker tilliten, har vi ikke da et problem allerede?»
Svaret er nei. Vi har ikke et problem, vi har et land.
Se på flagget. Korset i det norske flagget er arvet fra Dannebrog, som etter legenden falt ned fra himmelen under kong Valdemars korstog ved Lyndanisse i 1219.
Da bergenseren Frederik Meltzer tegnet vårt eget flagg i 1821, var kravet hans at det skulle bestå av et kors i rødt, hvitt og blått. Staten pålegger alle statlige virksomheter å heise dette korsflagget på frigjøringsdagen 8. mai og grunnlovsdagen 17. mai.
Ingen foreslår å klippe korset ut av flagget for å gjøre 17. mai mer inkluderende. Ingen foreslår å flytte julefri og påskefri til nøytrale datoer. Ingen foreslår å rive kirkene som står i hver eneste bygd.
Hvorfor skulle politiemblemet være det eneste stedet der historien vår må vaskes bort?
Hvorfor skulle politiemblemet være det eneste stedet der historien vår må vaskes bort?
Og dette er ikke en museumsarv. Ifølge SSB var 3 431 223 nordmenn medlemmer av Den norske kirke i 2025, altså 60,9 prosent av befolkningen. Flertallet av dem politiet tjener, tilhører den kirken korset peker på.
Statens symbol og individets budskap
Det mest interessante i Gartits kronikk er at han selv undergraver sitt eget poeng. Han skriver: «Det er en relevant forskjell mellom statens historiske symboler og den enkeltes trosuttrykk.»
Nettopp. Så hvorfor bruke en hel kronikk på å sidestille dem?
Korset på kronen er statens merke. Det sier ingenting om betjenten som bærer det. En ateist, en muslim og en kristen bærer nøyaktig samme emblem, og det er hele poenget med en uniform.
En hijab er noe annet. Den er den enkeltes valg om å bære sin religiøse overbevisning synlig i møte med borgeren.
Terje Bjøranger har rett når han skriver at «ingen er født med hijab». Jeg deler konklusjonen hans, men ikke ordet «verdinøytral».
Politiet er ikke verdinøytralt.
Det håndhever norske verdier med et norsk symbol. Det det skal være, er personnøytralt: Borgeren skal møte staten, ikke betjentens private tro.
Snudde i 2009
Dette standpunktet er ikke nytt eller ekstremt. Da Politidirektoratet i 2009 åpnet for hijab, måtte justisminister Storberget snu etter massiv motstand; en VG-måling gjengitt i Stortingets dokumenter viste at 70 prosent sa nei.
I 2020 svarte justisminister Monica Mæland Stortinget at religiøse hodeplagg ikke er tillatt i politiuniformen fordi politiet skal fremstå religionsnøytralt og objektivt i myndighetsutøvelsen.
Spørsmålet er avgjort tre ganger. Nå prøver man igjen, med et kors på en krone som brekkstang.
Spørsmålet er avgjort tre ganger. Nå prøver man igjen, med et kors på en krone som brekkstang.
Gartit viser til Nederland, Belgia og Italia, som har emblemer uten religiøse symboler, og til engelske politidistrikter som tillater hijab.
Han kunne også nevnt Frankrike, der offentlige tjenestemenn er forbudt å vise religiøs tilhørighet i tjenesten, politiet inkludert.
Andre land velger sine løsninger ut fra sin historie. Norge bør velge ut fra vår.
Svaret er at Norge ikke skal være nøytralt
Om fire år feirer staten selv det Gartit vil nøytralisere bort. Nasjonaljubileet 2030, «Norge i tusen år», ledes av stortingspresidenten og markerer slaget på Stiklestad i 1030 med riksdannelse og kristning som kjernetemaer.
Staten vil altså bruke år på å feire at løven fikk Olavsøksen, samtidig som noen vil ha den bort fra politiets skuldre.
Staten vil altså bruke år på å feire at løven fikk Olavsøksen, samtidig som noen vil ha den bort fra politiets skuldre.
Så ja, Gartit. Spørsmålet ditt er godt, synes jeg: «Hvor nøytral er politiuniformen?»
Den er ikke nøytral.
Den bærer et tusen år gammelt kors fordi landet den tjener, bærer et tusen år gammelt kors.
Et folk som glemmer hvor det kommer fra, har ingenting å forsvare. Da blir ikke politiet nøytralt. Da blir det rotløst og etter vært handlingslammet. For hva kjemper vi da for?
Kristendommen er den nærmeste levende forbindelsen vi har til vikingene som ble nordmenn. Korset på kronen skal stå. Det samme skal korset i flagget, kirkene i bygdene, julen og påsken.
Ikke fordi alle må tro, men fordi alle bør vite hvor vi kommer fra.
Som vi sa under fotball-VM: RO!
