Kronikk
«Det er ingen grunn til å skjønnmale politiets økonomi»
Den politiske styringen av politiet har i altfor lang tid vært preget av detaljstyring og kjepphester som har sett bra ut i valgkampen.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Sikkerhetstrusler kommer i stadig nye former og politiet skal avdekke og bekjempe kriminalitet som i større grad drives av nettverk som opererer på tvers av landegrenser.
Det stiller større krav til politiets kompetanse, teknologi og evne til å prioritere innsatsen mot den kriminaliteten som rammer samfunnet hardest.
Nettopp derfor har jeg forståelse for at Frank Gran, tillitsvalgt i Sør-Øst politidistrikt, ber politikerne om en mer ærlig debatt om hva politiet skal prioritere.
Her er mitt ærlige svar.
Høye kostnader
Det er ingen grunn til å skjønnmale politiets økonomi. I mange distrikter og særorganer er situasjonen krevende.
Politiet har høye kostnader både når det gjelder innvesteringer i teknologi og eiendom, som kommer på toppen av lønninger som må betales.
I tillegg har prisveksten spist av handlingsrommet, som i mange andre sektorer.
Som politiker skal jeg være forsiktig med å se tilbake i tid. Situasjonen i dag er likevel en konsekvens av at den politiske styringen av politiet i altfor lang tid har vært preget av detaljstyring og kjepphester som har sett bra ut i valgkampen.
Bemanning er sentralt
Eksempler på detaljstyring er rene bemanningsmål.
Politisk detaljstyring, slik som bemanningsmål, skaper problemer for politiet.
Misforstå meg rett, bemanning er helt sentralt for å ha et godt politi. Likevel har Riksrevisjonen og politiet sin egen gjennomgang påpekt at politisk detaljstyring, slik som bemanningsmål, skaper problemer for politiet.
Detaljstyring svekker politiets evne til å bekjempe kriminalitet, fordi politiets faglige vurderinger av hvilke ressurser som kreves må erstattes av titlak som får politikere til å fremstå handlingskraftige.
Slik detaljstyring er også én av grunnene til at vi ikke oppnår like stor effekt av hver krone ekstra vi innvilger til politibudsjettene.
Digitalt etterslep
Det enorme digitale etterslepet som hindrer ansatte i politiet i å arbeide effektivt, er et eksempel på et område som har vært overmodent for politisk prioritering lenge, men som har fått lite oppmerksomhet.
En rekke av de digitale systemene politiet trenger for å gjøre jobben sin snakker ikke sammen, og enkelte av systemene er så gamle at de ble laget for politiets forberedelser til Lillehammer OL i 1994.
Denne detaljstyringen og dette investeringsetterslepet i digitale verktøy har Arbeiderpartiet, med justisminister Astri Aas-Hansen, tatt tak i.
Derfor har Arbeiderpartiet i regjering fortsatt å styrke politiets budsjetter hvert år. I tillegg har vi gitt en varig styrking av politiets arbeid mot kriminelle nettverk.
Det gjøres mye
Det gjøres dermed mye fra politisk hold for å gi politiet anledning til å prioritere basert på politifaglige vurderinger, men utifra klare mål fra oss politikere.
Det er ikke antall kroner eller folk som er et mål i seg selv, det er effektiv kriminalitetsbekjempelse og opplevelse av trygghet.
Det er ikke antall kroner eller folk som er et mål i seg selv, det er effektiv kriminalitetsbekjempelse og opplevelse av trygghet som må være målet.
Kampen mot organiserte kriminelle nettverk viser nettopp hvorfor resultatene må stå i sentrum.
Innsatsen for å bekjempe kriminelle nettverk ble varig styrket med 600 millioner kroner fra 2025.
Gjennom denne innsatsen forhindret politiet rundt 30 voldsoppdrag i 2025. Det er et konkret resultat av at politiet får ressurser til å prioritere en av vår tids mest alvorlige kriminalitetsutfordringer.
Politimestrenes rom
Når det advares mot færre patruljer, mindre forebygging og konsekvenser for etterforskningen, skal vi lytte til det.
Samtidig skal ikke regjeringen sitte i Oslo og bestemme antallet patruljer eller årsverk i hvert politidistrikt.
Politimestrene må ha mulighet til å prioritere bemanning og kompetanse ut fra kriminalitetsbildet lokalt.
Politiets økonomi er presset, og det skal vi være ærlige om. Derfor skal vi investere i teknologi som frigjør tid til politiarbeid, gi politiet rom til å prioritere lokalt og sørge for forutsigbare rammer rundt de viktigste oppgavene.
