Kronikk
«Politiuniformen er ikke fri for religiøse symboler»
Jeg vil ikke konkludere med om hijab, turban eller kippa skal tillates til politiuniformen. Men jeg vil utfordre argumentene som brukes. For hvor religiøst nøytral er egentlig den norske politiuniformen?
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Debatten om hijab i politiet fortsetter. Eirik Sannes vil ha en uniform fri for religiøse symboler. Terje Bjøranger mener at kvinner som ikke vil velge bort hijaben, selv har stengt seg ute fra politiyrket.
Først bør vi vite hva vi diskuterer. Hijab dekker normalt hår, ører og hals, ikke ansiktet. Nikab dekker ansiktet, bortsett fra øynene, mens burka dekker kropp og ansikt, med nettfelt foran øynene.
De aller fleste muslimske kvinner i verden bruker verken nikab eller burka. Likevel vet jeg av erfaring at mange forveksler disse plaggene med hijab.
Korsene på uniformen
Jeg vil ikke konkludere med om hijab, turban eller kippa skal tillates til politiuniformen. Men jeg vil utfordre argumentene som brukes.
For hvor religiøst nøytral er egentlig den norske politiuniformen?
Se på emblemet vi bærer på lua og armene. Øverst på kronen er et kors. Politiet beskriver dessuten etatsemblemet som Norges riksvåpen på et teppe «prydet av greske kors».
Vi bærer altså flere kors på uniformen. Korset er et av kristendommens mest kjente symboler.
Vi bærer altså flere kors på uniformen. Korset er et av kristendommens mest kjente symboler.
Dette har en historisk forklaring. Korsene inngår i statens offisielle symboler og sier ingenting om den enkelte betjentens tro.
Men de slutter ikke å ha religiøs betydning av den grunn.
Ikke fri for religiøs symbolikk
Norge er en prinsipielt sekulær stat. I stortingsmeldingen «Staten og Den norske kirke» slo regjeringen fast at staten ikke skal være religiøst fundert. Det bør vi huske når vi snakker om nøytralitet.
Jeg sier ikke at korsene skal fjernes fra vårt emblem. Men uniformen er ikke fri for religiøs symbolikk.
Nederland, Belgia og Italia har politiemblemer uten religiøse symboler.
Jeg sier ikke at korsene skal fjernes fra vårt emblem. Men uniformen er ikke fri for religiøs symbolikk.
Bjøranger mener at kvinner som velger hijab, selv stenger seg ute. Men religion er ikke noe alle bare legger igjen i garderoben.
For noen er religiøse uttrykk en del av samvittigheten og trosutøvelsen. Vi kan diskutere begrensninger uten å redusere det til et valg mellom jobb og tro.
Hvor går grensen?
Og hvor går grensen for synlig nøytralitet? En jødisk betjent med kippa under uniformsluen har samme tro som når kippaen er synlig.
Blir betjenten mindre objektiv idet den kommer til syne?
Alle norske betjenter bærer allerede kors gjennom politiemblemet. Hvis synlige kristne symboler i seg selv svekker tilliten, har vi ikke da et problem allerede?
Bjøranger spør om en muslimsk familie vil oppfatte betjenter med synlige kors eller kippa som objektive, og svarer nei.
Men alle norske betjenter bærer allerede kors gjennom politiemblemet. Hvis synlige kristne symboler i seg selv svekker tilliten, har vi ikke da et problem allerede?
Hvorfor anta at muslimer ikke vil stole på en jødisk eller kristen betjent?
Noen tillegges en religion på grunn av navn, hudfarge eller etnisk bakgrunn. Skal andres antakelser avgjøre hvem som fremstår som nøytral?
Eksempler fra utlandet
Vi trenger heller ikke bare diskutere dette i teorien.
I England tillater Essex Police og Nottinghamshire Police hijab til uniformen. I USA har Minneapolis-politiet regler for hijab, blant annet om farge og sikkerhet. England har til og med en lovfestet statskirke.
Norge trenger ikke kopiere løsningene, men de viser at uniformering, sikkerhet og religionsutøvelse kan vurderes sammen.
Men hva med tilliten den andre veien? Kan ikke et politi som synlig gjenspeiler befolkningens mangfold, også styrke tilliten? For noen betyr det noe å møte en betjent de kjenner seg igjen i.
Hvorfor snakker vi bare om svekket tillit, ikke om muligheten for styrket tillit?
Forskning på kjønn og etnisk mangfold viser at representasjon iblant kan styrke tilliten, selv om politiets faktiske opptreden betyr mer.
Hvorfor snakker vi bare om svekket tillit, ikke om muligheten for styrket tillit?
Hodeplagg eller myndighetsutøvelse?
Politiet skal behandle alle likt og håndheve loven upartisk. Det er en relevant forskjell mellom statens historiske symboler og den enkeltes trosuttrykk.
Men da bør vi diskutere nettopp denne forskjellen, ikke late som uniformen er symbolfri eller anta at synlig tro i seg selv gjør en betjent mindre objektiv.
For handler politiets nøytralitet først og fremst om hva vi bærer på hodet, eller hvordan vi utøver myndigheten vi er betrodd?
---
Kronikkforfatteren er politibetjent, men skriver innlegget som privatperson.
