– Nedbemanningen vil merkes før IT-løftet
PF-leder Unn Alma Skatvold er svært kritisk til at regjeringens digitale satsing ser ut til å finansieres på bekostning av bemanningen.
– Vi kommer til å se konsekvensene av nedbemanningen fortere enn vi kommer til å se konsekvensene av det digitale løftet, sier Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund (PF) etter å ha fått presentert regjeringens forslag til statsbudsjettet for 2027.
Politiets driftsbudsjett øker på papiret. Potten som fordeles til politidistriktene og særorganene, foreslås økt med 640,5 millioner kroner – fra 25,48 milliarder i 2026 til 26,12 milliarder i 2027.
Men en betydelig del av økningen er allerede øremerket. 93,3 millioner kroner skal gå til husleie for Beredskapssenteret, 68 millioner til håndtering av flyktninger fra Ukraina og 20 millioner til RISK-ordningen for å forebygge vold i nære relasjoner.
Når disse 181,3 millionene er trukket fra, står det igjen 459,2 millioner kroner. Dette beløpet skal også dekke lønns- og prisveksten.
Kan bli over 280 millioner i minus
Tidligere analytiker Dag Arne Thoresen i Politiets Fellesforbund anslår at merkostnadene for lønnsoppgjøret i 2026 alene blir på minst 740 millioner kroner. Det tilsvarer kostnaden for lønnsoppgjøret i 2025.
Med det regnestykket vil politiet ha over 280 millioner kroner mindre å disponere i 2027 enn i år. I tillegg kommer prisvekst på varer og tjenester, som ifølge Thoresen også vil utgjøre betydelige beløp.
Skatvold sier flere politidistrikter allerede har fått signaler om at de må redusere bemanningen neste år.
– Økningen i driftsbudsjettet er mindre enn lønnsveksten. Da er ikke prisvekst og andre kostnader tatt med. Det eneste stedet politiet kan spare så mye penger, er ved å redusere bemanningen, sier hun.
Politiet har også brukt midler fra et mindreforbruk i 2025 til å øke aktiviteten i 2026. De midlene blir ikke videreført inn i 2027.
Frykter at førstelinjen rammes
– Det treffer patruljene, etterforskerne og dem som er ute og gjør jobben. Da kan politiet i enda mindre grad komme når folk trenger oss. Det er førstelinjen og den publikumsrettede tjenesten som ofte rammes, sier hun.
PF-lederen er samtidig positiv til at regjeringen vil investere i politiets digitale løsninger. Hun mener dagens systemer begrenser politiets arbeid og kan påvirke både etterforskningen og patruljenes sikkerhet.
– En etterforsker kan måtte innom 18 ulike systemer for å jobbe med én sak. Patruljene trenger systemer som gir dem etterretningsinformasjon før de for eksempel skal pågripe noen.
Men Skatvold advarer mot å tro at digitaliseringen raskt vil gi politiet nye verktøy eller frigjøre kapasitet. Først må grunnmuren på plass.
– Norsk politi har en digital grunnmur som er så dårlig at de første rundene må brukes på å reparere og utvikle den.
– Vi trenger begge deler
Politidirektør Håkon Skulstad har sagt at han ville valgt teknologi framfor mannskap dersom han måtte velge. Unn Alma Skatvold mener politiet ikke burde være nødt til å prioritere mellom de to.
– Vi trenger både teknologisk utvikling og flere folk. Jeg skulle ønske at den digitale satsingen kom i tillegg. Nå ser det ut som den kan komme på bekostning av noe annet. Vi burde ikke ha vært der at vi må velge.
PF har ønsket et digitalt løft, investeringer i utstyr og en opptrapping av bemanningen.
Forbundet har blant annet tatt til orde for å starte arbeidet mot tre politifolk per 1000 innbyggere. Skatvold mener det også trengs penger til å rekruttere og beholde ansatte.
– Vi ser at folk forlater etaten. Lønn er en viktig faktor for at folk skal bli. Men hvor skal pengene tas fra når vi samtidig skal nedbemanne? Det går ikke, sier hun.