Debatt
«Hijab i politiet? Absolutt ikke.»
I en kronikk i Politiforum tar Imama Akram, Mona Lajili og Mads Andenæs til orde for at hijab bør kunne kombineres med bruk av politiuniform. Måtte det aldri skje.
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Dette premisset forutsetter at bruk av hijab ikke er et frivillig valg.
Det er riktig når det gjelder barn og sikkert også en del voksne kvinner, men neppe kvinner som er i posisjon til å søke jobb i politi og påtalemyndighet.
Da er det et valg. Og hvis bruk av hijab er viktigere enn jobben, har de selv stengt seg ute.
Objektive håndhevere av loven?
Tenk deg en situasjon hvor to politibetjenter med synlige kors rundt halsen, utenpå uniformen, skal inn i boligen til en muslimsk familie i en konfliktsituasjon. Eller om en av betjentene bærer en jødisk kippa.
Vil de bli oppfattet som objektive håndhevere av loven? Selvfølgelig ikke. Det samme gjelder hijab som er et særdeles synlig symbol for religiøst ståsted.
I kronikken vises det til to avgjørelser fra Diskrimineringsnemnda fra henholdsvis 2010 og 2014.
Den siste avgjørelsen la vekt på at religiøse hodeplagg er i motstrid med behovet for å fremstå som verdinøytral. Det er hele poenget.
Den første artikkelen støttet kronikkforfatternes synspunkter, mens den siste, som gjaldt religiøse hodeplagg for sikkerhetspersonale ved Gardermoen lufthavn, konkluderte motsatt.
Den siste avgjørelsen la vekt på at religiøse hodeplagg er i motstrid med behovet for å fremstå som verdinøytral.
Det er hele poenget.
Verdinøytralitet som verdi
Jeg har arbeidet med såkalt æresmotivert kriminalitet i drøyt 25 år, de siste 15 årene som politiadvokat. Æreskulturen er nært knyttet til religiøse påbud og forbud.
Den største verdien politiet har er nettopp verdinøytraliteten.
Den største verdien politiet har er nettopp verdinøytraliteten, og jeg er ganske sikker på at den, sammen med troverdigheten politiet er fullstendig avhengige av, forvitrer raskt om kronikkforfatterne får viljen sin.
De kan neppe ha særlig innsikt i politiets hverdag i et stadig mer multietnisk kriminalitetsbilde.
I Diskrimineringsnemndas avgjørelse fra 2010 ble det vektlagt at et forbud mot religiøse hodeplagg ville hindre mangfold i for eksempel politiet. Dette tar kronikkforfatterne også til orde for.
Det er, til orientering, mangfold i politiet, både når det gjelder kjønn, etnisitet og legning. Det er bra. Ansatte kan tro på hva de vil, men det skal ikke synes.
Handler ikke om mangfold
Å tillate religiøse hodeplagg har ingenting med mangfold å gjøre. En hijab er et religiøst og politisk symbol, og det er ikke diskriminerende å nekte noen å gå med private effekter de faktisk kan velge bort - sammen med en uniform.
Tenk over hva ordet uniform betyr.
Tenk over hva ordet uniform betyr. Retten til å delta i arbeidslivet veier ikke, og skal ikke veie, tyngre en hensynet til en enhetlig uniform.
Likestillings- og diskrimineringsloven § 9 gir god hjemmel for å opprettholde dette forbudet.
Underlig argumentasjon
Argumentasjonen i kronikken er underlig.
Å gå med et fritt valgt hodeplagg sammenlignes langt på vei med ikke-valgte egenskaper som etnisitet, hudfarge og legning.
Å gå med et fritt valgt hodeplagg sammenlignes langt på vei med ikke-valgte egenskaper som etnisitet, hudfarge og legning.
Ifølge artikkelforfatterne kan nekting av religiøse hodeplagg føre til et yrkesforbud for kvinner. Nei det kan det ikke. Ingen er født med hijab.
På samme måte som å søke seg inn i politiet eller påtalemyndigheten, handler det om valg. Hvis retten til å gå med dette hodeplagget veier tyngst, er vel det i seg selv en diskvalifisering med tanke på hvor en ønsker å jobbe.
Det er også et valg.
For samfunnet vårt blir stadig med multietnisk og multireligiøst.
Nettopp derfor er det viktigere enn noensinne å hegne om en ordensmakt som i alle henseende bestreber seg på å beholde sin nøytralitet.
