Én patrulje på vakt: – Det skjer ikke hver dag, men det skjer

Én patrulje på vakt har også tidligere vært tilfellet i nabobyene Molde og Kristiansund, forteller Øyvind Kvalvaag, leder i PF Møre og Romsdal.

– Det skjer ikke hver dag, men det skjer. Jeg tror ikke at publikum er klar over hvor få politifolk som reelt har vært disponible for oppdrag til enkelte tidspunkter.

Det handler også om sikkerheten til de ansatte, påpeker han.

– De føler på en utrygghet hvis de vet at de ikke kan få bistand i et gitt oppdrag.

– For lite folk

I en spørreundersøkelse som Politiets Fellesforbund har gjennomført, fremgår det at bemanningen i Møre og Romsdal politidistrikt ofte er nede på et absolutt minimum.

Politiforum har bedt Politidirektoratet om innsyn i registrerte avvik på bemanning hos alle politidistriktene fra januar 2024 til og med 9. september 2026.

Noen av titlene fra Møre og Romsdal i år er:

●       Kritisk lav bemanning

●       Ikke nok bemanning til å levere patrulje til operasjonssentralen

●       1/0 bil tilgjengelig i Ålesund natt til fredag

●       For lav bemanning til å ivareta beredskap ved Ålesund politistasjon

●       Student ble brukt som betjent ifm aksjon

– Det er sikkert gode forklaringer på alle mulige avvik, men det koker ned til at norsk politi har for mange oppgaver og for lite folk, sier Kvalvaag.

Les også

«Det skjer oftere enn man tror at én patrulje har ansvaret for en hel by»

Flere enn fjoråret

Politidistriktet har ifølge oversikten fra Politidirektoratet registrert 63 avvik i den aktuelle perioden:

●       2024: 2

●       2025: 27

●       Til og med 9. september 2026: 34

Kvalvaag tror tidligere underrapportering, samt bevisstgjøring og oppfordring til å skrive avvik, kan forklare det store hoppet fra 2024 til 2025.

Så langt i år er det allerede registrert flere avvik i Møre og Romsdal enn i hele fjor.

– Det vil ikke overraske meg om det fortsatt er underrapportering. Vi har jobbet med å få opp bruken av avvikssystemet vårt på alle områder, også bemanning, for å få frem virkeligheten. Men det er nok ikke alle som ser verdien av å skrive avvik hvis de ikke føler at det får en effekt.

– Viktig kunnskapsgrunnlag

Politiet bruker forbedringssystemet Synergi til rapportering.

– At vi har registrert flere meldinger i 2026 sammenlignet med 2025 er fordi de ansatte har blitt oppfordret til å ta det mer i bruk. Dette fordi vi over tid har ligget lavt i tallet på innmeldinger. Disse meldingene danner et viktig kunnskapsgrunnlag i det daglige HMS-arbeidet vårt, sier politimester Elin Anja Drønnen.

Hver enkelt melding blir vurdert og fulgt opp av nærmeste leder eller i lederlinjen.

– Folkene våre er vår viktigste ressurs og lederne våre gjør det de kan hver dag for å ta vare på de ansatte. Vi tar HMS for de ansatte på høyeste alvor og iverksetter tiltak der det er nødvendig.

– En perfekt storm

Lokallagslederen sier han er bekymret for at enkelte ansatte jobber seg syke.

– De gangene det er for lite folk og for mange oppdrag, så føler de på en utilstrekkelighet. At de ikke alltid er rigget for å lykkes. At ansatte opplever et arbeidspress over tid som gjør at noen får fysiske reaksjoner, må vi ta på største alvor.

Kvalvaag mener lav bemanning henger tett sammen med en annen stor utfordring politiet står overfor: Rekruttering og en fraværende styrking av politiet over tid.

– Vi merker at arbeidsmarkedet har blitt støvsugd for politifolk de siste årene.

Distriktet sliter med å fylle opp enkelte fagfelt, til tross for at de lokker med økonomiske goder. Det er også høy turnover, ifølge Kvalvaag.

– Mange ledere opplever nok at de står i en kontinuerlig rekrutteringsprosess, sier han.

– Det kan kalles for en perfekt storm: Vi har rekrutteringsutfordringer samtidig som oppgavetilfanget øker og budsjettrammene ikke gir reell økning. Da går det utover noe.

Han er tydelig på hvem han mener ansvaret ligger hos.

– Lederne våre og politimesteren gjør så godt de kan innenfor tildelte ressurser. Ansvaret må adresseres politikerne.

Flere oppgaver

Når det gjelder bemanning og beredskap kan ikke politimesteren kommentere enkelte av uttalelsene overfor uten å gå nærmere inn på distriktets operative kapasitet. Hun svarer derfor dette på generelt grunnlag:

– Beredskap handler om den samlede evnen politidistriktet og politiet har til å håndtere oppdrag, og operasjonssentralen styrer de operative ressursene våre der oppdragene og behovet til enhver tid oppstår. Innbyggerne skal være trygge på at politiet har gode rutiner for å håndtere uforutsette og alvorlige hendelser.

Drønnen påpeker, i likhet med Kvalvaag, at oppgaveporteføljen for de operative mannskapene har økt.

– En del av bildet er oppgaver knyttet til grensekontroller som har økt i omfang, det gjelder både luft- og sjøgrensen vår, noe som blir aktualisert i en sikkerhetspolitisk sammenheng. Vi har også hatt en generell økning i oppdragsmengden. På lik linje med flere andre distrikter har vi samtidig hatt utfordringer med å få tak i nok politiansatte. Derfor arbeider vi kontinuerlig med rekruttering og det å være en attraktiv arbeidsplass.

– I tillegg har vi iverksatt andre tiltak i 2026 for å øke den operative kapasiteten vår, slik som å bruke sivilt ansatte innen grense og arrest for å frigjøre ressurser ved vakt og beredskap, ekstratildelinger i budsjettarbeidet for å styrke vakt og beredskap, med mer.

– Forverret situasjon

Utfordringer knyttet til bemanning og rekruttering er ikke unikt for Møre og Romsdal, men noe absolutt alle politidistriktene melder om i PFs spørreundersøkelse.

I svarene, som TV 2 omtalte først, kommer det også frem at samtlige distrikter har redusert satsingen på forebygging, og at nesten alle henlegger saker med kjent gjerningsperson.

Distriktene melder også om:

●       Nedprioritering av alle typer hverdagskriminalitet

●       Flere oppgaver og høyere arbeidspress

●       Mindre synlig politi og lengre responstid

●       Svekket tillit blant innbyggerne

– Vi hadde en nesten tilsvarende undersøkelse i 2025. Nå er vi i 2026 og situasjonen har allerede forverret seg, sier nestleder Roar Fosse i PF.

At politiet som tidligere var en populær arbeidsplass nå sliter med å tiltrekke seg kvalifiserte søkere over hele landet, er det to årsaker til, mener Fosse:

– Den ene er at vi mistet nesten et helt kull med nyutdannede for noen år siden, da de ikke fikk fast jobb i etaten. Det var vel en tanke om at disse ville strømme tilbake til politidrømmen når det ble ledige stillinger igjen, men mesteparten fant seg jobb andre steder i mellomtiden.

Den andre årsaken er at den sikkerhetspolitiske situasjonen har skrudd seg vesentlig til.

– Mange bedrifter og organisasjoner finner seg tjent med å ansette sikkerhetsrådgivere og beredskapsansvarlige. Politifolk med sin kompetanse er attraktive for slike funksjoner, sier Fosse.

– I løpet av de siste fire årene har det sluttet dobbelt så mange politifolk som de fire forutgående årene. Det er en svært bekymringsfull trend.

I TV 2s artikkel sa justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen blant annet at det aldri har vært bevilget mer penger til politiet, og at politiet må se på hvordan de prioriterer disse.

– Vi har fått mer penger, men det har også vært inflasjon og dyrtid, så den reelle veksten i budsjettet fra 2021 til 2026 er på 6 prosent, sier Fosse.

Ansvaret for å levere et politi som er knyttet til samfunnets forventninger, ligger hos øverste politiske nivå, mener han.

– Først og fremst hos regjeringen. Men underfinansiering er ikke én regjering sitt ansvar, det er flere regjeringer som har vært med på utviklingen som norsk politi har stått i over tid, sier Fosse, og peker spesielt på ubalansen mellom ressurser og oppgaver:

– Dette har blitt satt ekstra på spissen de siste årene. Krigene ute i verden treffer norsk politi hardt.

– Politiet skal prioriteres

Politiforum har i en e-post spurt Aas-Hansen om:

●       hun deler bekymringen over rekrutteringsutfordringene

●       hun synes beredskapen er god nok på dager hvor bemanningen er nede på et absolutt minimum og byer som Ålesund har én patrulje på vakt

●       hennes kommentar til PF-nestlederens uttalelser om økonomien

I et skriftlig svar via kommunikasjonsenheten skriver hennes statssekretær Joakim Øren:

– Arbeiderparti-regjeringen har styrket politiets budsjett med 31 prosent siden vi tiltrådte, og det har aldri vært flere på jobb i politiet enn under Arbeiderparti-regjeringen. I tillegg sørger vi for at det utdannes flere politifolk nå, enn da vi tok over. Dette handler imidlertid ikke bare om penger. Politiet må også bruke sine ressurser der det er størst behov, og det inkluderer å se på oppgavefordelingen i politiet.

Og:

– Bakteppet er at Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Både den brede kriminaliteten og de mest alvorlige sikkerhetspolitiske truslene, som gjensidig forsterker hverandre, tilsier at regjeringens satsing på politiet skal fortsette. Arbeiderparti-regjeringen er tydelig på at politiet skal prioriteres i budsjettene, uten at politikerne skal legge føringer på politibemanning og innskrenke politiets mulighet til å ta gode, politifaglige og lokale valg.

Politiets egne bemanningstall for 1. tertial i år viste at det har blitt færre politifolk ute i gatene etter at Jonas Gahr Støre ble statsminister.

I oktober 2021 jobbet 10.734 politifolk ute i politidistriktene. Ved utgangen av april i år var det 322 færre.

Politiforum har derfor bedt Øren om å utdype hva han mener om at det aldri har vært flere på jobb i politiet enn under Arbeiderparti-regjeringen.

– Politiet hadde flere årsverk da regjeringen tiltrådte i 2021 enn ved utgangen av april i år. Dette henger i stor grad sammen med sesongmessige variasjoner i bemanningen. Antallet politiårsverk faller normalt gjennom våren, før det øker betydelig når nyutdannede politifolk ansettes i juni og juli. I fjor økte bemanningen med rundt 450 årsverk i denne perioden, svarer han.

Politiforum har også bedt ham svare på hvor stor den reelle budsjettveksten er når man korrigerer for lønns- og prisvekst og andre kostnadsøkninger.

– Fra Arbeiderparti-regjeringen tok over og til og med saldert budsjett 2026 har politiets driftsbudsjett, inkludert påtalemyndigheten i politiet, økt med om lag 3,5 milliarder kroner. Dette utgjør om lag 17 prosent økning. Beløpet er korrigert for kompensasjon for pris- og lønnsvekst, pensjonsutgifter og arbeidsgiveravgift.