Kronikk
«Politibudsjettet: Vi trenger mer åpenhet om hva pengene faktisk rekker til»
Når du ringer 112, forventer du svar. Når du trenger hjelp, forventer du at politiet kommer. Men hva skjer når politiet må spare opptil 100 millioner kroner, kanskje enda mer?
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Dette er ikke et tenkt scenario.
Sør-Øst politidistrikt forbereder nå budsjettet for 2027. De foreløpige beregningene viser et behov for innsparinger på mellom 85 og 100 millioner kroner. Beløpet kan bli enda høyere.
Det er enorme beløp. Men bak tallene skjuler det seg noe langt viktigere enn økonomi: Din trygghet. Min trygghet. Vår trygghet.
For hvor skal pengene tas fra?
I budsjettforberedelsene vurderes blant annet større vaktsamarbeid mellom politiets tjenesteenheter, færre lokale patruljer, redusert forebyggende virksomhet og endret bemanning ved operasjonssentralen.
Også etterforskning og andre sentrale polititjenester må vurderes.
Dette er foreløpig vurderinger, ikke vedtatte tiltak. Men de forteller oss noe om alvoret i situasjonen.
Hvem skal politiet slutte å hjelpe?
Skal ungdom som er i ferd med å havne i kriminelle miljøer, møte et politi som har mindre tid til forebygging? Skal den som blir utsatt for vold eller trusler, måtte vente lenger på hjelp?
Skal den som opplever innbrudd eller svindel, akseptere at saken ikke blir etterforsket fordi politiet mangler kapasitet?
Skal vi godta at politiets tilgjengelighet blir dårligere, samtidig som forventningene til oss stadig øker?
Og skal vi godta at politiets tilgjengelighet blir dårligere, samtidig som forventningene til oss stadig øker?
Dette er spørsmål som fortjener svar.
For det er innbyggerne som risikerer å merke konsekvensene når politiet må prioritere enda hardere.
En politipatrulje kan ikke være to steder samtidig
Politiet skal selvsagt drive effektivt. Vi skal bruke teknologi, forbedre arbeidsprosessene og sørge for at fellesskapets penger blir brukt best mulig.
Men effektivisering har sine grenser. En politipatrulje kan ikke være to steder samtidig og en operatør kan ikke besvare flere nødtelefoner på én gang.
En etterforsker kan ikke håndtere stadig flere saker uten at det før eller siden påvirker kapasiteten og kvaliteten.
Høy arbeidsinnsats, lojalitet og engasjement kan ikke i lengden erstatte nødvendig bemanning og beredskap.
Politiets ansatte gjør hver eneste dag sitt ytterste for å hjelpe mennesker i krevende situasjoner.
Men høy arbeidsinnsats, lojalitet og engasjement kan ikke i lengden erstatte nødvendig bemanning og beredskap.
Når ressursene reduseres, må noe prioriteres bort. Spørsmålet er hvem som skal merke det.
«Vi har aldri gitt mer penger til politiet»
Hvor mange ganger har vi ikke hørt politikere møte kritikk av politiets økonomi med omtrent det samme svaret:
«Vi har aldri gitt mer penger til norsk politi.»
Hva hjelper det at politiet får flere kroner dersom kostnadene ved å drive politiet øker like mye, eller enda mer?
Det kan være riktig målt i antall kroner. Men hva hjelper det at politiet får flere kroner dersom kostnadene ved å drive politiet øker like mye, eller enda mer?
Hva hjelper rekordbevilgninger dersom politidistriktene samtidig må vurdere færre patruljer, mindre forebygging og redusert kapasitet til å etterforske kriminalitet?
Det er fullt mulig å bevilge mer penger enn noen gang og samtidig få mindre politi for pengene.
Politiets faktiske driftskostnader
Lønn, pensjon, teknologi, eiendom, kjøretøy og utstyr koster. Kriminaliteten blir mer kompleks. Kravene til kompetanse, beredskap og rettssikkerhet øker.
Likevel dreier den politiske debatten seg ofte om hvor mye mer penger som bevilges, ikke om hva det faktisk koster å opprettholde politiets tjenester.
Hvorfor utfordres ikke politikerne oftere på hva det faktisk koster å drifte norsk politi?
Og kan vi ha tillit til en politisk fremstilling av politiets økonomi dersom økte bevilgninger fremheves, mens kostnadsveksten og konsekvensene for innbyggerne får langt mindre oppmerksomhet?
En familie får ikke nødvendigvis bedre økonomi fordi lønnen øker. Dersom boliglånet, strømmen og matutgiftene øker enda mer, får familien mindre å rutte med.
Det samme gjelder politiet.
Derfor trenger vi mindre retorikk om rekordbevilgninger og mer åpenhet om hva pengene faktisk rekker til.
Politikerne bestemmer rammene
Det er ikke politipatruljen på nattevakt som fastsetter politiets økonomi.
Det er ikke operatøren på nødtelefonen som avgjør hvor mange kolleger som skal være på jobb.
Og det er ikke etterforskeren som bestemmer hvor mye kapasitet politiet skal ha til å bekjempe kriminalitet.
Det er våre folkevalgte som gjennom statsbudsjettet fastsetter de overordnede økonomiske rammene.
Politiets ledelse har ansvar for å organisere og drifte tjenestene forsvarlig innenfor disse rammene.
Dersom rammene ikke strekker til, må konsekvensene beskrives åpent.
Men dersom rammene ikke strekker til, må konsekvensene beskrives åpent.
Politisk ansvar handler ikke bare om hvor mye penger man bevilger.
Det handler også om hvilke tjenester befolkningen faktisk får for pengene.
Trygghet merkes først når den mangler
Politiets viktigste oppgave er å skape trygghet, beskytte mennesker og ivareta rettssikkerheten.
Trygghet handler om å vite at hjelpen finnes når du trenger den.
At politiet kommer når situasjonen er alvorlig. At kriminalitet blir tatt på alvor. At politiet har tid til å forebygge før nye lovbrudd skjer.
Dette er tjenester samfunnet forventer, og med god grunn.
Derfor vil jeg stille innbyggerne i Buskerud, Vestfold og Telemark et enkelt spørsmål:
Er dere så fornøyde med politiets tilgjengelighet, responstid, forebygging og etterforskning at dere ønsker dere mindre politi?
Jeg tror mange vil svare nei.
Da må vi også diskutere sammenhengen mellom forventningene vi har til politiet, og ressursene politiet får til å innfri dem.
For når politiet må gjøre mindre, er det ikke bare et budsjett som blir mindre. Det er innbyggernes tilgang til politiets tjenester som står på spill.
Og neste gang en politiker forteller deg at norsk politi aldri har fått mer penger, håper jeg du stiller ett enkelt spørsmål:
Har politiet fått mer å rutte med, eller bare mer å betale for?
