Debatt
«Politisk stahet kan ikke lenger stå i veien for europeisk politisamarbeid»
Politiet har mye operativt å hente og ressurser å spare på å integrere seg enda tettere med våre europeiske allierte. Likevel står politisk stahet og uvilje mot EU i veien for et mer effektivt politiarbeid.
Publisert
Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.
Dagens stadig mer anspente sikkerhetspolitiske situasjon sammenblandet med mer komplisert og grensekryssende kriminalitet fordrer langt tettere samarbeid mellom norsk politi og politiet i andre europeiske land.
Heldigvis går EU foran innenfor langt tettere integrasjon av politisamarbeid og utarbeidelse av nye systemer for å sikre økt samhandling mellom stater og raskere innsats for å bekjempe nye trusler.
Derfor er det særlig synd at det politiske flertallet i Norge velger å stå utenfor fremskrittene som pågår i samarbeid mellom andre europeiske land sine politietater.
Medlemskapet vi allerede har i Europol og Eurojust høster absolutt mange frukter og er en bærebjelke for norsk politi sitt internasjonale samarbeid, men det er fortsatt alt for mange initiativer vi med viten og vilje går glipp av når vi velger å stå utenfor EU.
Justiskomiteens nylige studiereise til Haag i Nederland ga enda mer innblikk i akkurat hva vårt valg om å stå utenfor innebærer.
Vi ble møtt av politifolk som nærmest river seg i håret over alt det norsk politi, og dermed det norske samfunnet går glipp av.
Her ble vi møtt av politifolk som nærmest river seg i håret over alt det norsk politi, og dermed det norske samfunnet går glipp av fordi vi velger å stå utenfor EU og et tettere europeisk politisamarbeid.
Et av de mest presserende eksemplene på ressursene vi sløser bort for oss selv og andre lands politi ved å ikke bli tettere del av det europeiske politisamarbeidet, er at vi står utenfor Europeisk etterforskningsordre (EIO) - som har standardiserte skjemaer og faste frister for etterforskningsskritt der ulike europeiske stater samarbeider.
Dette strømlinjeformer og effektiviserer politiets hverdag.
Norsk politi må bruke tid på veiledning som ikke hadde vært trengt om vi var del av et felles system.
Men for Norge må andre lands politi forholde seg til egne rutiner og skjemaer som kun tar tid fra viktigere oppgaver, og som gjør at norsk politi må bruke tid på veiledning som ikke hadde vært trengt om vi var del av et felles system.
EU-landene har også felles digitale strafferegistre med felles systemer for domfelte tredjelandsborgere, som gjør det lettere å utveksle viktig informasjon om medlemmer av kriminelle nettverk og mistenkte i straffesaker.
På toppen av dette går vi glipp av direktetilgang til Europols informasjonssystem, der vi må gå via sambandsbyrået i Haag - mens andre land kan søke direkte til dette systemet.
Alt dette er ting som krever ressurser og tid som norske politifolk heller kunne brukt på etterforskningsskritt, operative tjenester og å forebygge kriminelle handlinger.
Det nye kriminalitetsbildet og den geopolitiske situasjonen vi lever i gjør at vi må ta noen tøffe valg. Å koble oss tettere til EU er ikke et slikt valg - det er et veldig enkelt og åpenbart valg for alle som er opptatt av nasjonal sikkerhet.
At stortingsflertallet likevel ønsker å sitte alene her på bjerget i tiden fremover er å gjøre norsk politi og alle gode polititjenestefolk en stor bjørnetjeneste.
