Påtalejuristene føler de ikke strekker til

Mandag 15. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for neste år. Her ble påtalejuristene gitt en budsjettøkning på seks prosent.

Leder Marianne Børseth Steensby i Politijuristene mener det er langt fra nok for å løse de utfordringene påtalemyndigheten i politiet har, med alt for mange straffesaker per påtalejurist.

– Regjeringen ser ikke at økt påtalekraft er en viktig brikke for å løse de akutte problemene som vi står ovenfor. Forslaget gir ingen reell styrking av påtalemyndigheten, sier hun.

Samtidig mener regjeringen i budsjettforslaget at politiet til neste år «skal vidareutvikle evna til å avdekke, førebyggje og avverje cyberkriminalitet og straffeforfølgje kriminelle gjennom etterforsking og påtale».

– Vi har sagt at vi minst bør være 1250 påtalejurister. I dag er vi 1050. Altså trenger vi minst å være 200 flere påtalejurister for å holde tritt med utviklingen. Mener regjeringen at påtalemyndigheten ikke behøver å styrkes for at vi skal lykkes å bekjempe de utfordringene som foreligger? spør Børseth Steensby retorisk.

Utfordringene hun sikter til er at oppklaringsprosenten er stadig synkende og at antallet ubehandlede straffesaker også har økt det siste året. Nå frykter Børseth Steensby at det blir langt tøffere å være påtalejurist i tiden fremover, og hun har grunn til bekymring. 

En undersøkelse som Politijuristene gjennomførte tidligere i år blant sine medlemmer (se faktaboks), viser at 25 prosent ser for seg å slutte innen to til tre år, nettopp på grunn av for stor arbeidsmengde.

Det kom også frem at:

› To av tre opplever at arbeidsmengden er for stor.

› Nær like mange mener arbeidsmengden gjør at de føler seg «mye» slitne.

› 54 prosent mener arbeidsmengden går ut over fritid/familieliv.

› Halvparten av påtalejuristene har mellom 61 til 200 saker hver. 

› 12 prosent har over 200 saker. 

› 12 prosent har allerede søkt andre stillinger som følge av høyt arbeidspress.

› Kun 1 prosent oppgir at de «av og til» har for lite å gjøre.

– Etterleves ikke 

Som følge av for høy arbeidsbelastning over tid i påtalemyndigheten, ønsket Påtalejuristene å avklare påtelejuristenes arbeidssituasjon. Helt konkret ønsket de å undersøke arbeidshverdagen til juristene som jobber med allmennsaker, økonomisk kriminalitet og sedelighetssaker i politiet.

– Undersøkelsen avdekket tre alvorlige funn, fortsetter Børseth Steensby.

For det første oppgir politiadvokatene at de ikke har kapasitet til å etterleve riksadvokatens rundskriv i den utstrekning de burde og skal.

– Det har de konsekvenser at rettssikkerheten ikke blir tilstrekkelig ivaretatt overfor innbyggerne, fordi dette er kvalitetsmarkører som påtalejuristene skal følge i sitt daglige straffesaksarbeid. Det synes jeg er veldig alvorlig, sier hun.

Børseth Steensby legger til at man da heller ikke oppnår nødvendig likebehandling.

– Riksadvokatens rundskriv skal også sørge for en lik tilnærming til straffesakene og en lik kvalitetsmessig terskel for straffesakene. Det handler rett og slett om hvordan straffesakene rent systematisk skal behandles, fortsetter hun.

Det var ifølge undersøkelsen null respondenter som oppga at de «alltid» løste straffesaksmengden i tråd med riksadvokatens føringer. Mens 26 prosent oppga at de «som regel» gjorde det, svarte 38 prosent «av og til».

I den andre enden av skalaen oppga 30 prosent at de gjorde det «sjeldent», mens 4 prosent «aldri» gjorde det. Én prosent oppga at de «bruker ikke føringene aktivt».

Holder ikke frister 

Det andre alvorlige funnet Børseth Steensby trekker frem, er at påtalejuristene ikke overholder lovpålagte tidsfrister.

– Det er veldig alvorlig at man rett og slett ikke har tid til å etterleve de lovbestemte fristene som ligger i lovverket og instruksverket vårt. For dette skal jo på en måte være sikkerhetsgarantier for innbyggerne våre, sier hun.

Så mange som 17 prosent sa at de mer enn ti ganger i fjor ikke hadde klart å overholde fristene som følge av for stor arbeidsmengde.

Børseth Steensby trekker frem at påtalejuristene har veldig mange forskjellige lovbestemte frister å forholde seg til. Som alt fra når saker skal oversendes til retten med varetekt, besøksforbud, omvendte voldsalarmer, ankefrister og klagefrister.

– Det er jo rettssikkerhetsgarantier overfor innbyggerne våre og rettesnorer for påtalejuristene for hvordan vi skal prioritere sakene. Disse fristene er veldig godt kjent, sånn at når man ikke klarer å overholde fristene, er det fordi det er for høyt arbeidspress i andre deler av porteføljen. Den totale belastningen blir for stor, fortsetter hun.

Porteføljejuristene har heller ikke noen gode systemer som kan varsle om de oversitter frister eller ikke. Børseth Steensby viser til at politiets datasystemer er fra forrige årtusen. Det vil si 1996.

– Det kan vel hende at IKT har utviklet seg de sist 30 årene, sier hun retorisk.

– Totalbelastningen per påtalejurist bare øker år for år. Selv om det ble ansatt flere påtalejurister i 2025, er det likevel ikke nok for å demme opp for oppgavemengden, dessverre. Arbeidspresset nå er totalt sett mye større enn det var før, også bare siden denne undersøkelsen ble gjennomført i januar, fortsetter hun.

Straffesakene per påtalejurist har økt fra 328 saker i 2023 til 340 saker i 2024 i gjennomsnitt.

– Jeg er veldig spent på hva tallet blir i 2025. Dette er altfor mye og denne økningen kan ikke fortsette.

Kan bli anmeldt 

At påtalejuristene ikke overholder de lovpålagte fristene, kan få store følger.

– Konsekvensen av at fristene ikke blir overholdt, er at politiadvokatene risikerer å bli anmeldt til Spesialenheten for politisaker, sier Børseth Steensby.

– Er vi da der at ansatte risikerer å bli straffet for noe de kanskje egentlig ikke kan noe for?

– Ja. For det må registreres en påtalejurist på hver enkelt straffesak. Det er også vårt klare inntrykk at påtalejuristene i større grad enn før frykter å bli anmeldt til Spesialenheten. Advokatkontoret vårt i Juristforbundet forteller at det er et mye større trykk på disse sakene nå enn før. Å bli anmeldt til Spesialenheten er det veldig mange som opplever som en stor psykisk belastning. Vi har sett flere eksempler på at man etter en slik anmeldelse har gått rett ut i en sykmelding, sier hun.

Påtalejuristene har stor grad av personlig makt i arbeidet sitt.

– Det gjør at arbeidet oppleves som veldig ansvarsfullt, og da blir man kanskje også redd for å gjøre feil. Hvis man gjør feil, er det nok mange som tar det som et personlig nederlag. Selv om det i mange tilfeller kanskje egentlig er en systemsvikt, fortsetter hun.

Dersom Spesialenheten konkluderer med at påtalejuristen har utøvd grovt uaktsom tjenestefeil eller blir bøtelagt, får det også ringvirkninger for dem siden.

– Hvis man skulle bli straffet i tråd med Spesialenhetens tiltale eller forelegg, blir det vanskelig å søke på andre stillinger i politietaten, fordi man ikke har rent rulleblad, fortsetter hun.

Strekker ikke til

Det siste punktet er at 73 prosent av porteføljejuristene føler seg utilstrekkelige.

– Det er veldig alvorlig at politijuristene over tid føler at de er utilstrekkelige på jobb. Jeg tror det vil ha en sterk medvirkende faktor til at de ønsker å søke seg bort fra politiet og påtalemyndigheten, sier Børseth Steensby.

Hun mener ledelsen må legge mye bedre til rette for at politijuristene opplever mestring i arbeidshverdagen, og for at de har anledning til å følge retningslinjer og ha kontroll på fristene.

– Noe av det dyreste en arbeidsgiver kan drive med, er jo å bytte ut de ansatte. I påtalemyndigheten tar det minst to år før du får fullt utbytte av en påtalejurist, fortsetter hun.

For at arbeidshverdagen skal bli bedre, må det ansettes flere politiadvokater – eventuelt at man tar i bruk ny teknologi for å avlaste arbeidsprosessene, påpeker Børseth Steensby. Hun mener politiet i dag er langt unna å ta i bruk kunstig intelligens (KI) for å lette arbeidsbyrden for politiadvokatene.

– Det er svært krevende å være påtalejurist i politiet i disse dager, og det har

blitt mer utfordrende de siste årene. Det å jobbe i politiet og i påtalemyndigheten er en veldig meningsfylt jobb, og man føler at man gjør et veldig samfunnsnyttig arbeid. Veldig mange er også utrolig stolt av å jobbe i politiet, sier hun.

Hun legger til:

– Men nå oppleves arbeidspresset mer og mer utfordrende. Det gjør også noe med mestringsfølelsen, som gjør at mange veldig mange flinke jurister velger å slutte. De orker ikke stå i arbeidspresset. For det hviler et enormt ansvar på påtalejuristene.

Frykter implosjon

– Hva frykter du vil skje dersom det fortsetter slik?

– Jeg er redd for at hele straffesaksbehandlingen skal implodere, og at politiet ikke lenger skal klare å håndtere straffesaksmengden på en god nok måte. Publikums tillit til politiet kommer til å reduseres. Det er også et spørsmål om hvor lav oppklaringsprosent politikerne kan leve med. I 2024 var den 40 prosent. Er det bra nok med 20 prosent? Allerede i dag er det sånn at mange ikke anmelder straffesaker, fordi de tenker det ikke er noen vits, fortsetter hun.

– Nå fikk påtale 80 millioner kroner over revidert nasjonalbudsjett i fjor?

– Det som var så spesielt var at mye av de pengene ble brukt til å øke politidistriktenes eget overskudd. Ved årets slutt ble pengene flyttet fra påtalebudsjettet og inn i politibudsjettet. Politidirektoratet besluttet dette, istedenfor at påtalemyndigheten kunne planlegge langsiktig ved at de hadde beholdt sitt eget overskudd. Hva årsaken var, må du spørre Roger Bjerke om, forsetter hun.

Bjerke er avdelingsdirektør i styringsavdelingen i Politidirektoratet (POD). Børseth Steensby har også sett en omdreining i politikulturen de siste årene.

– Det er ikke lenger oppklaring som er primærmålet. Det er å kvitte seg med flest mulig saker i porteføljen, koste hva det koste vil. Det er en veldig farlig utvikling. Er det den veien vi vil gå? spør hun avslutningsvis.

Avdelingsdirektør Bjerke i POD viser til at påtalemyndigheten i politiet i revidert nasjonalbudsjett 2024 ble styrket med 80 millioner kroner.

– Da midlene kom sent på året ble de fordelt med halvårsvirkning, altså 40 millioner kroner. De resterende 40 millioner kronene ble avsatt som en reserve for den usikkerheten etaten hadde omkring pensjonsutgifter i 2024. Midlene og fordelingen ble drøftet med de sentrale tillitsvalgte den 3. juli 2024. I statsbudsjettet for 2025 var den varslede styrkingen på 80 millioner redusert til 40 millioner kroner, sier han.

– Bekymringsfullt 

Førstestatsadvokat Olav Helge Thue sier at det etterlatte hovedinntrykk fra undersøkelsen om høy arbeidsbelastning er kjent for Riksadvokaten.

– Sammen med lav kapasitet på etterforskning utgjør dette en risiko for vårt mål om å gjøre kvaliteten på straffesaksarbeidet så god som mulig, sier han i e-post.

Thue viser til at det er Riksadvokaten som definerer de til enhver tid gjeldende normer og krav til straffesaksbehandlingen, både generelt og i den enkelte sak. Dette omfatter blant annet hvilke saker som skal prioriteres, samt føringer om kvalitet ved behandlingen av sakene.

Riksadvokaten fastsetter med andre ord den standarden for politiets oppgaveløsning på straffesaksfeltet som er nødvendig for å drive rettssikker kriminalitetsbekjempelse, understreker Thue.

– Det er så klart bekymringsfullt når en del av landets påtalejurister rapporterer at de ikke mener å kunne nå den standarden som er satt. Det er også alvorlig at flere peker på høy belastning som en grunn til å søke seg vekk fra etaten. Særlig gjelder dette fordi utilstrekkelig kapasitet og høy turnover, og dermed risiko for manglende tilgang på kvalifisert og erfarent personell, vurderes som en hovedutfordring for måloppnåelse på straffesaksfeltet, fortsetter han.

Thue viser til at det gjennom statsadvokatenes fagledelse, herunder flere tilsyn og den løpende resultatoppfølgingen av politidistriktene, pekes på utfordringer både for påtalejurister og etterforskere.

– Utskiftningstakten synes å være for høy for begge grupper. Dette innebærer at det medgår mye ressurser til opplæring, og har også som konsekvens at det vil være en del medarbeidere med begrenset erfaring i møte med et stadig mer alvorlig og krevende kriminalitetsbilde. Riksadvokaten konstaterer at de nevnte utfordringene, kapasitet og kompetanse, påvirker kvaliteten i straffesaksbehandlingen i negativ retning, sier han.

Videre trekker Thue frem at den høyere påtalemyndighet arbeider systematisk

med å heve kvaliteten i det arbeidet som gjøres i politiet, blant annet gjennom tilsyn og kompetansehevende tiltak.

– Vi har fått en klar oppfordring om å peke på forhold slik som kapasitet og kompetanse, dersom slike vurderes å påvirke måloppnåelsen på straffesaksfeltet i negativ retning. For 2026 har Riksadvokaten derfor bedt landets statsadvokater undersøke opplæringen av nytilsatte i politidistriktene, sier han.

Thue legger til at en har også rettet søkelys mot kapasiteten og kompetansen for etterforskere, nærmere bestemt om saker under etterforsking har en dedikert politifaglig etterforskingsleder og hvordan etterforskingsskritt i sakene organiseres og følges opp.

– Ansvaret for at Riksadvokatens krav operasjonaliseres gjennom blant annet ressursallokering og organisering av virksomheten, ligger imidlertid til POD. Spørsmål om bemanning og tilgang på kvalifisert personell må derfor rettes dit, avslutter han.

Generell høy belastning

Avdelingsdirektør Bjørn Vandvik i POD viser til at norsk politi har svært mange krevende oppdrag hver dag, og er utfordret på kapasitet, særlig som følge av den sikkerhetspolitiske situasjonen og kriminalitetsutviklingen.

– Arbeidsbelastningen i etaten er generelt høyt. Det vises av ulike kilder som blant annet medarbeiderundersøkelsen 2024. POD er kjent med resultatene fra Politijuristenes undersøkelse og arbeidspresset mange påtalejurister i politiet står i. Denne saken var derfor nylig oppe i møte i etatens hovedarbeidsmiljøutvalg (HAMU), som arbeider for et forsvarlig arbeidsmiljø i hele etaten, sier han i en e-post.

POD tar dette på alvor, fortsetter Vandvik.

– Vi jobber sammen med politimestre og særorgansjefer for å se hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen. Som arbeidsgiver har politiet et ansvar for å ivareta egne ansatte, blant annet gjennom å tilrettelegge for en arbeidshverdag slik at medarbeidere opplever at de gjør en god jobb, sier han videre.

Vandvik viser til at det er viktig at politiet tilstreber at de alvorlige sakene etterforskes og oppklares, blant annet fordi dette påvirker publikums tillit.

Han trekker frem at på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet samarbeider Riksadvokaten og POD tett om bedre måloppnåelse i straffesaksbehandlingen. Oppklaringsprosenten er sentralt i dette samarbeidet.

Viktig at saker oppklares 

Statssekretær Joakim Øren (Ap) i Justis- og beredskapsdepartementet sier det for regjeringen er viktig å legge til rette for tilstrekkelig kvalitet og rettsikkerhet i etterforskingen og strafforfølging av straffesakene.

– Gjennom et økonomisk løft av Den høyere påtalemyndighet i de siste årene, har regjeringen lagt til rette for en betydelig styrking av Den høyere påtalemyndighets fagledelse. Satsingen skal blant annet gi mulighet for flere kompetansehevende tiltak og økt støtte til påtalejurister i politiet. Målet er at dette skal bidra til at påtalejuristene i politiet får et bedre og tryggere grunnlag for å behandle sakene på en god måte, sier han i en e-post.

Øren viser til at det avgjørende for rettssikkerheten til den enkelte er at straffbare forhold oppklares innen rimelig tid.

– En tilstrekkelig høy oppklaringsprosent, særlig når det gjelder de alvorlige lovbruddene, er også av stor betydning for den generelle rettsoppfatningen i samfunnet. For Arbeiderparti-regjeringen er det derfor viktig å legge til rette for at saker som har oppklaringspotensiale, faktisk oppklares. Dette har vi bidratt til gjennom en styrket satsing på flere prioriterte kriminalitetsområder de siste årene, fortsetter han.

Øren mener det er sammensatte årsaker til den fallende oppklaringsprosenten.

– Utviklingen henger blant annet sammen med endringene i kriminalitetsbildet og sammensetningen av saksporteføljen. Justis- og beredskapsdepartementet ønsker å få mer kunnskap om årsakene til utviklingen i oppklaringsprosenten. Vi har derfor satt i gang et forskningsprosjekt som skal se på årsaker til variasjoner i politiets oppklaringsprosent av prioriterte saker. Kunnskapen fra dette prosjektet vil være viktig for å kunne sette inn riktige tiltak på området, sier han avslutningsvis.