Kampen mot tausheten: Slik jobber etterforskerne i Oslo øst

OSLO (POLITIFORUM): Se det for deg. En slåsskamp mellom ungdommer. En kniv blir trukket. Noen blir skadd.

Senere sitter de mistenkte på politistasjonen, men ingen av dem vil snakke. Verken de mistenkte eller vitnene i saken.

Ikke engang de fornærmede. 

– Før kunne en sak løses med avhør alene. Nå må tekniske bevis prioriteres. Et avhør tidlig i prosessen gir ikke like mye tilbake, sier Elias Skjolde Kveen, som er etterforsker i Enhet Øst. 

– Det største ungdomsavsnittet i landet  

Politiforum møter Kveen på Oslo Øst politistasjon. Ved siden av ham sitter Mariann Sletten Høva.

Hun er etterforskningsleder for ungdomsavsnittet på seksjonen: et avsnitt som blir stadig viktigere. 

– Vi er det største ungdomsavsnittet i landet. Ungdomssaker tildeles området ungdommene som begår kriminaliteten bor i, og vår enhet består av flere belastede bydeler, sier Høva. 

Sosioøkonomiske utfordringer, sårbar ungdom med tung bagasje og synlige gjengmiljøer. Dette er realiteten i flere av østkantens delbydeler. 

Og mens medieoppslag maler nifse bilder av ungdommene som begår kriminaliteten, får etterforskerne i Øst også se glimt av virkeligheten som former dem. 

– Vi kan eksempelvis sitte i et avhør med en mor som har med seg en liten en på fanget. Den lille må kanskje kles på eller tegnes med, samtidig som hun prøver å fokusere på det eldre barnet sitt, som tross alt sitter der som mistenkt i en straffesak. 

– Når hun ikke engang da har tid til å sette de minste til side, kan du bare tenke deg hvordan det er hjemme, hvor det kanskje er enda flere barn som trenger oppmerksomhet, sier Høva. 

Travle foreldre, lav tillit til politiet og ungdom i fritt fall. Det har skapt en kultur som skremmer beboere fra å snakke med politiet. 

– Livredde for å bli stemplet som tystere

For i områder hvor gjengkriminaliteten er synlig og tilliten til politiet er lav, er det få som våger å varsle eller snakke med lovens lange arm.

Dette er en utvikling Kveen har sett slå dypere rot i tiden han har vært i Enhet Øst. 

– Taushetskulturen står veldig sterkt. Jeg ser en tydelig utvikling på de fem årene jeg har vært her. Det har blitt en kultur, og ikke bare blant de kriminelle, understreker han. 

Kveen anslår at han i åtte av ti avhør får spørsmål fra parten som avhøres om andre får vite hva vedkommende eventuelt sier i avhøret.

Han opplever altså at det er mange som ønsker å si noe, men ikke tørr å gjennomføre det. 

– Det kan være ungdommer som bor i samme blokk og er livredde for å bli stemplet som tystere. Det samme gjelder voksne, som frykter represalier, forteller han. 

Høva og Kveen understreker at de ikke har konkrete straffesaker som viser at represalier faktisk skjer. Samtidig påpeker de at det kan finnes store mørketall.

 Uansett er det en reell frykt mange har, og resultatet er skremmende. 

– Flere ganger har jeg sett overvåkningsklipp av slåsskamper mellom barn og unge, hvor voksne bare går forbi som om det ikke angår dem. Jeg kan selvfølgelig ikke si helt sikkert hvorfor de velger å ikke gjøre noe, men jeg tror det kan handle om en frykt for å involvere seg, sier Kveen. 

– Skal bare snakke om meg selv 

Kveen og Høva legger vekt på at det er en stor forskjell mellom objektive vitner og vitner som kjenner de involverte. 

Objektive vitner ønsker som regel å bidra. Selv de som i utgangspunktet er tilbakeholdne, gir ofte forklaring når de får tydelig informasjon om hva et rettslig avhør innebærer. 

Ofte skyldes motstanden at de ikke har fått nok informasjon.

– Så snart de forstår at de til slutt uansett må uttale seg, velger de å hjelpe oss, slår Kveen fast.  

Men om det dreier seg om vitner som kjenner de involverte, får etterforskerne sjelden noen form for informasjon som kan hjelpe etterforskningen. 

– Vi hadde eksempelvis en som ikke ville si navnet til læreren sin engang. «Jeg skal bare snakke om meg selv», påpekte han. Læreren var ikke relevant for saken, og det sier litt om hvor dypt denne lojaliteten sitter. Det handler ikke bare om frykt, det har blitt en vane. En del av ungdomskulturen, tilføyer Høva.

Et digitalt puslespill

For å møte utfordringen taushestkulturen medfører, har ungdomsavsnittet ved Enhet Øst lært seg å tenke helt nytt. 

− Det er Kveen som har laget mye av det verktøyet vi bruker nå for å holde oversikt over video i komplekse saker. Det er gull verdt, for det gjør at vi faktisk klarer å nøste opp i de store sakene, forklarer Høva. 

For i en by som Oslo er det ikke rent få overvåkningskameraer, men kvaliteten på klippene varierer, og hva som fanges opp avgjøres av små tilfeldige marginer. 

− Det blir sånn at man sitter i timevis for å hente inn materiale og å spole igjennom det for å finne et par sekunder som viser hvem som gjorde hva, sier han. 

Da Politiforum møtte etterforskerne, viste de frem metoden i praksis. Hendelsen som etterforskes kan eksempelvis dreie seg om en knivstikkingsepisode utenfor et kjøpesenter. Kveen begynner da med å hente inn materiale fra alle videokameraene i området. 

Det er et omfattende arbeid, og klokka tikker. 

− Etter norsk lov må dataen fra videokameraer fjernes etter en uke. Så her handler det om å være rask, forklarer han. 

Digital etterforskning

Og et klipp leder forhåpentligvis til et annet. Fra kameraet utenfor kjøpesenteret ser man kanskje bare en silhuett av en gutt i hvit hettegenser som overfaller en annen. 

Men det kan være alt etterforskerne trenger.

For deretter vil etterforskerne se igjennom kameraene i nærområdet i tidspunktene rundt hendelsen i håpet om å spore gutten i den hvite hettegenseren. 

Vips så har man plutselig et ansikt, et hendelsesforløp og et navn. 

− Da får også avhøret en annen tone, når jeg faktisk har noe mer konkret å vise til. Derfor begynner jeg nå ofte med å innhente data fra mobil og teledata, før jeg avgjør når det er verdt å gjøre avhør, sier han. 

Kveen forklarer at avhøret ofte får en annen tone når han har videobevis å vise til. Men om den mistenkte fremdeles ikke ønsker å uttale seg, har han også laget systemer for å presentere hendelsesforløpet digitalt i en rettsprosedyre. 

Tekniske bevis som gjelder i Oslo Øst

− Når du får inn fem til ti forskjellige harddisker med opptak fra butikker, T-bane og borettslag, så må du ha et system. Ellers får du aldri frem detaljene i bevisene. Det tar enormt med tid, men det er ofte sånn vi får sakene til å stå og holde i retten, forklarer han. 

Ved siden av å samle inn informasjon, bruker Kveen mye tid på å lage oversiktlige digitale presentasjoner. 

Utfordringen er ikke å finne treff i video, men å få påtale, etterforskningsledere og retten til å forstå bevisverdien. 

Derfor har han laget et system for å sikre at aktører i retten kan følge bevisene i videomaterialet. 

− Vi får sjeldnere viktig informasjon i avhør, og da er det tekniske bevis som gjelder i Oslo Øst. Derfor setter vi også av mye tid på å gjøre dette så oversiktlig som mulig, slik at det blir nok for å få dømt de skyldige, forklarer de. 

Kveen har nå fått en nyopprettet stilling som politioverbetjent-fagspesialist innen video i Enhet Øst. 

Fremover skal han videreutvikle verktøyet slik at flere etterforskere kan ta det i bruk i saker som krever det.

− Det har aldri vært en slik stilling i Enhet Øst før. Det viser at de forstår den økende problematikken vi ser i straffesakene våre, og satser på det arbeidet som kreves for å møte dette, sier Kveen. 

En negativ utvikling

På et høyere nivå mener ledelsen i Enhet Øst at utviklingen sier noe om et politi og samfunn i utvikling. 

Enhetsleder John Roger Lund og nestkommanderende Sigve Bolstad beskriver en kriminalitet som har endret karakter, og en ungdomsgenerasjon som trekkes stadig lenger ned i alvorlige miljøer.

– Vi har en helt annen kriminalitet å forholde oss til nå enn tidligere. Vi opplever en taushestkultur helt nede i 12–13 års alderen. Foreldrene er også redde for represalier. De hører at hvis du sier noe, så kommer de hjem til deg. De er kyniske og rå, sier Bolstad. 

Lund tilføyer samtidig at trygghetsundersøkelsene maler et uhyggelig bilde i noen delbydeler. 

– Undersøkelsene viser at folk opplever ungdomsgjenger som truende, at de ser åpenlyse narkotikasalg og at de er redde for å ferdes ute på kveldstid. Vi må vinne tilbake tilliten til befolkningen i disse områdene, sier han.

Begge peker på at gjengene er blitt mer organiserte, og at unge brukes bevisst av eldre kriminelle.

De mener politiet må være tettere på, men også at samfunnet må erkjenne at utfordringene i Oslo øst ikke kan løses av politiet alene.

– Dette handler ikke bare om politiet. Vi må også legge til rette for at bomiljøene kan bidra med positive krefter. Organisasjoner, offentlige etater og foreldre. Samtidig skjer veldig mye av kriminaliteten på nett, og det går under radaren vi er satt opp til å håndtere. Vi må ha verktøy og lovhjemler til å kunne være tydeligere til stede på nett, identifisere, forebygge og avdekke, sier Lund.