En kveld på patrulje: Møt ungdomsmiljøene som utfordrer politiet på Oslo øst

OSLO (POLITIFORUM): Samtidig som høsten har inntatt hovedstaden, har også alvorlige saker med unge involverte preget nyhetsbildet.

Granater har blitt kastet i Pilestredet. En 13-åring har blitt knivstukket av en jevnaldrende gutt på Haugerud. Og nylig ble to 17-åringer pågrepet for å ha skutt hull i en husdør på Høybråten. 

Dette er bare noen av hendelsene som kan knyttes til ungdomskriminalitet i Oslo den siste tiden.  

Leder i Fremskrittspartiet, Sylvi Listhaug gikk i september ut og mente at «vi har fått svenske tilstander i Norge» – som hun lenge har advart mot. 

For å få bukt med den økende barne- og ungdomskriminaliteten har regjeringen kommet med en rekke forslag til lovendringer. 

Men det haster. For kriminaliteten skjer her og nå. Hver eneste dag. 

Det fikk Politiforum selv se da vi var med betjentene i enhet øst i Oslo politidistrikt på kveldsvakt.

Politibetjentene i denne artikkelen ønsker å være anonyme. Navnene deres er derfor fiktive.

I baksetet på patrulje 

Klokken har akkurat passert 16.00 når vi tas i mot på relativt nye Oslo Øst politistasjon.

De neste timene denne mandagen skal vi følge betjentene Stian og Jens på patrulje. Trygt plassert i baksetet i den sivile politibilen kjører vi ut fra parkeringsplassen og i retning Furuset. 

Dette er et av politiets ni prioriterte områder i enhet øst. 

Et prioritert område er en delbydel hvor det, sammenlignet med andre områder i den geografiske driftsenheten, over tid er et større omfang av utrygghetsskapende kriminalitet, større grad av utrygghet blant dem som bor og ferdes der, og lavere tillit til politiet.

Det finnes 41 delbydeler i enhet øst. Bydelene deles altså inn i mindre deler for å være enda mer spesifikk på hvilke områder som har størst utfordringer. 

– Det er i de prioriterte områdene hvor vi primært jobber. Da er det gjerne våpenvisitasjoner som er aktuelt. Disse våpnene er jo bakgrunnen for at det har vært ganske stygge voldshendelser, sier Jens. 

Tidligere ble dette kalt for utsatte områder, men det ble det en slutt på:

– En av våre medarbeidere kom til meg og spurte hvorfor vi kaller det for utsatte områder. Han mente vi burde finne et annet navn, og påpekte at man ikke vil flytte til et utsatt område.  Men hvis vi kaller det for et prioritert område, så er det mulig at man flytter dit, sier leder for Oslo øst politienhet, John Roger Lund. 

Furuset slår ut på politiets tre utvalgskriterier for et prioritert område, som eneste delbydel i 2025. Det er ikke en statistikk man ønsker å toppe. 

For det innebærer at Furuset har 50 prosent eller mer utrygghetsskapende kriminalitet enn enhetens gjennomsnitt, 100 prosent eller mer utrygghetsskapende ungdomskriminalitet enn enhetens gjennomsnitt og området har ett eller flere synlige kriminelle nettverk.

Her er antall straffesaker, ungdomssaker og politioppdrag alle svært høyt, mens dominerende ungdomsgjenger preger senteret og torget, tar eierskap til området.

Klokken 16.50 får Jens og Stian en beskjed på sambandet:

"Fire-fem jenter har oppsøkt en adresse og vist frem en kniv til en kvinne på adressen for å forsøke å få datteren til å komme ut."

De er nærmeste patrulje, og setter kursen mot Furuset senter, hvor jentene sist ble observert. 

Farten og fokuset skifter på et lite øyeblikk. Oppdraget blir definert som skarpt. 

Seks minutter etter første melding på sambandet parkeres bilen og Stian og Jens setter fart mot senteret. 

Både T-banen og senteret blir gjennomsøkt med taktfaste skritt, men uten å finne den aktuelle jentegjengen. 

Så kommer meldingen om at en annen patrulje har funnet de aktuelle jentene like ved den aktuelle blokken - og Stian og Jens kjører ned for å bistå. 

De fem jentene er alle mellom 14 og 17 år. Noen av dem bor på barnevernsinstitusjoner eller krisesenter. 

Jentene blir ransaket av en kvinnelig betjent på stedet, men det blir ikke funnet noen kniv. 

– Vi får ofte melding om at noen har kniv eller har truet noen med kniv, men det er ikke så ofte det omhandler en jentegjeng, sier Jens. 

Bortgjemt kniv 

I blokken 50 meter nedenfor bor moren som skal ha blitt truet med kniv. Stian og Jens er på vei inn for å avhøre mor og datter, da noen beboere på vei inn i boden ber om politiets oppmerksomhet. 

De peker opp i taket på boden og ber politiet ta en titt. 

Der finner de en kniv.

Men det er neppe den aktuelle kniven jentegjengen angivelig skal ha brukt til å true. Kniven under taket er både større en den som ble beskrevet, og skal allerede ha ligget der en god stund før hendelsen. 

Likevel er ikke et slikt våpenbeslag helt tilfeldig:

– Vi er i et område hvor det er mye våpen – både kniv, machete og skytevåpen. Dette er en typisk måte for kriminelle å oppbevare våpnene sine. De gjemmer det i områder de befinner seg i, også har de lett tilgang til det dersom de møter på motpart i en konflikt og skal forsvare seg, sier Jens, før Stian legger til:

– Det er jo ikke bra at det oppbevares våpen rundt omkring. Men på annen side så er det bedre at de oppbevares andre steder enn på kroppen, dersom det plutselig oppstår en hendelse som gjør at de bruker det. Det at de oppbevarer våpen andre steder, er et resultat av at de ikke ønsker å bli tatt tatt på visitasjonene. På en måte har man fått våpen litt lenger vekk. 

Det faktum at ulike former for våpen har blitt såpass utbredt blant de kriminelle på østkanten, gjør noe med politiets tilnærming:

– Det med å legge en god plan i bilen på vei til oppdraget er ekstremt viktig. Begge må ha lik situasjonsforståelse, så vi får sydd sammen en plan for hva vi skal gjøre når vi kommer fram. Vi må ha riktig "mindset", begge to, sier Jens. 

Etter endt avhør av mor og datter blir det opprettet en sak på hendelsen. Dette til tross for at de fleste involverte var under kriminell lavalder.

– Det er en alvorlig melding. Så uavhengig av tilstand og alder, så oppretter vi en sak på det. Litt for notoritetens skyld, og at de involverte kan bli fulgt opp av riktige partnerinstanser, sier Stian. 

I slike saker er det vanlig at barnevernet involveres. I tillegg vil nærpolitiet kunne følge opp det her videre og kalle inn jentene til en bekymringssamtale.

– De kan eventuelt iverksette tiltak som er mer egnet for dem enn for en som er over strafferettslig alder, sier Stian. 

– De går på samme skole, mange av dem. Så mor er veldig bekymret for datteren sin og hva som skal skje videre i denne konflikten. Da er det viktig for oss å ha en tett dialog med nærpolitiet, så de kan sette skolen i kontakt med de involverte. Moren sier hun følger datteren overalt, fordi hun er redd for hva som kan skje. Det er ikke ønskelig, sier Jens. 

Mindre frykt for politiet

Klokken har passert 19.00 og patruljen er tilbake på veien. Jens stopper opp like ved en bru. Han peker mot broen og forklarer:

– For rundt et halvt år siden så stod det en politipatrulje og snakket med noen gutter, da det foregikk en knivstikking på en denne broen 50 meter unna. Da er vi ganske nært. Vi blir observert av dem, men likevel skjer det. Så frykten for å bli tatt av politiet er kanskje ikke så stor som man tenker. Det har ikke noe effekt at de ser oss. 

Hva sier det om situasjonen?

– Det sier at de som utøver de handlingene er ganske kyniske. Mange av dem bryr seg ikke så mye om konsekvensene. Vi greier også å ta mange av dem, så det blir jo konsekvenser ut av det. Men når det skjer så nært, så sier det litt om risikoen du er villig til å ta.

Kveldsvakten fortsetter med nye oppdrag utover kvelden for Stian og Jens. Men først drar vi tilbake til politistasjonen, hvor nærpolitiet venter. 

Katt og mus

Resten av kvelden skal vi følge Alexander, Erik og Thea. De kjører og er kledd sivilt, og jobber forebyggende i de prioriterte områdene. 

Siden mai i år har Thea og Alexander gjort dette hver dag de er på jobb. De har ekstra fokus på Furuset og Ellingsrud og er på fornavn med de fleste kriminelle ungdommene. 

– Hovedoppgaven vår er å bedre tryggheten for de som bor på Furuset. Beboerne ønsker mer politi til stede, og politiet lytter til det, sier Alexander . 

Det er en pågående konflikt mellom gjenger på Furuset/Ellingsrud på den ene siden og Haugerud på den andre siden. 

En av «lederfigurene» i Haugerud-gjengen bor i Furuset-området. Det er ikke bare enkelt:

– Han har sagt til politiet at han må se over skulderen sin etter hvert hjørne han går forbi. Han har opplevd å bli skutt etter, sier Alexander. 

Ved å vise tilstedeværelse ønsker de å stresse de kriminelle miljøene. Samtidig ønsker de å gjøre det mindre attraktiv å gå med noe på kroppen, ved å gjennomføre jevnlige visitasjoner.

Vi parkerer den sivile bilen like ved Ellingsrud borettslag klokken 21.20. Alexander, Erik og Thea går tett og bestemt mot boligene 100 meter lenger opp. 

Så hører vi plystring og roping.

"Charlie, Charlie" runger klart og tydelig over Ellingsrud barnehage og inn i den lille skogen bak oss. 

Fire-fem gutter i mørke klær beiner av gårde i full fart – forbi borettslaget og ned bilveien. 

Alexander og Thea legger på sprang, mens Erik tar hånd om den ene av guttene som blir stående. 

Lukten av hasj ligger som en eim over barnehagen, hvor flere av guttene satt bare sekunder tidligere.

Opp igjen fra veien kommer Alexander med en av guttene han har klart å ta igjen. 

Alexander foreslår å ta visiteringen i lyset foran et av inngangspartiene til blokka, men det ønsker ikke gutten. Han ønsker nemlig ikke at familiemedlemmer som bor i blokka skal se han bli visitert av politiet.

Ønsket blir innfridd og Alexander tar han heller med ned til barnehagen, hvor mørket skjuler det som foregår. På denne måten viser han «gjensidig respekt», som Alexander trekker frem som avgjørende i møte med de unge kriminelle. 

Ingen av guttene som blir visitert har våpen eller narkotika på seg. 

Kort tid senere kommer Thea opp den samme veien hun spurtet ned for få minutter siden. Hun går alene. Guttene kastet seg ned en bratt skråning for å slippe unna.

Dermed slapp de fleste unna denne gangen, men det var nærpolitiet forberedt på. For uten ekstra patruljer på veiene hvor guttene løper, blir det vanskelig å få stoppet alle. 

– Men vi har ikke ressurser til det, rett og slett, sier Alexander. 

De anser seg nå som «blåst» på Ellingsrud - og går dermed tilbake til bilen for å kjøre i retning Furuset. 

Bråk på busstasjonen

Selv om det å jakte de kriminelle på denne måten stadig vekk er noe som gjøres, har politiet også helt andre måter å trygge nærmiljøet. 

Dersom nærpolitiet over tid ser at det er en stor ansamling av kriminell ungdom på fotballbanen på kveldstid, kan en løsning være å lyssette fotballbanen lenger enn vanlig. 

Og hvis det er en benk det ofte gjøres hasjsalg og andre møter - kan nærpolitiet sørge for å få benket fjernet.

Dette er mindre inngripende tiltak som til stadighet gjøres for å vanskeliggjøre livet for de kriminelle. 

– Da jeg vokste opp, fikk jeg beskjed om å komme hjem før klokken ni på kvelden. For disse ungdommene er det motsatt. De får beskjed om å i hvert fall ikke komme hjem før ni, sier Lund.

Tilbake på veien er klokken 21.52 og når vi ser flere gutter utenfor Esso på Ellingsrud som fanger nærpolitiets oppmerksomhet. 

– Det er hele godgjengen, sier Alexander.

Seks-syv gutter står ved inngangen og ser den sivile politibilen kjøre forbi dem, og videre bak bensinstasjonen – ute av syne for ungdommene. 

Dette er gutter de gjerne skulle visitert, men mangelen på ressurser gjør at de ikke foretar seg noe. De er såpass i undertall at de ikke ønsker å risikere noe. De kjører derfor videre.  

Men det tar ikke lang tid før de må stoppe på ny. Denne gangen på baksiden av et kontorbygg. For i mørket skimter Erik to gutter som står bak et hjørne. 

Erik sier hvem han mener han så, og navnet gir umiddelbar reaksjon hos Alexander:

– Da må vi stoppe ham!

Også disse guttene visiteres, men heller ikke denne gang finner politiet noe ulovlig. 

Likevel er hasjlukten sterk i området. Alexander mistenker at guttene har benyttet seg av et velkjent triks i det de så bilen komme kjørende: 

– Det er mange som har en liten plastikkboks hvor de enkelt kan legge ting og kaste unna om det trengs, før de kommer tilbake og henter det ved en senere anledning. 

Av de fire politiet har visitert den første timen vi har fulgt dem, har alle et rulleblad som gjør det verdt å være litt ekstra oppmerksom:

– Én ble tatt med skarpladd revolver for ett år siden, en annen er siktet i en skyteepisode på offentlig sted, mens to er tatt for bæring av kniv på offentlig sted og salg av narkotika, sier Alexander.

Politiet skulle gjerne ha undersøkt området enda grundigere, i håp om å finne opphavet for hasjlukten, men nye oppdrag kaller. 

Det står 15-20 ungdommer ved bussholdeplassen på Furuset. Ifølge melder til politiet venter de på noen som skal bankes opp i det de kommer ut av bussen. 

Klokken har blitt 22.11. Vi er først på stedet, og ser at ungdommene har samlet seg på begge sider av veien. Den sivile bilen går ikke upåaktet hen, og det blir fort tydelig blant ungdommene at politiet er på plass. 

Men ikke alle som lar seg påvirke av det. En av guttene står få meter i fra og vifter med det som ligner en jernstang mot politibilen. 

Ved nærmere ettersyn viser det seg å være en stang som tidligere har tilhørt et feiebrett. 

Dette er gutter født i 2007 og 2008. Det er disse som står bak mye av kriminaliteten på Oslo øst i denne aldersgruppen. 

Tre patruljer er nå i området, blant dem er også Stian og Jens. 

Selv om ingen busspassasjerer blir banket opp denne kvelden, er det en aggressiv stemning. Det ropes, diskuteres og filmes mot politiet.

Igjen gjøres visitasjoner. Samtidig er politiet bevisste på å ikke visitere alle og heller ikke de samme guttene hver eneste gang de treffer dem. Det handler igjen om gjensidig respekt. 

Det er her - i umiddelbar nærhet til T-banen, Bua, senteret og biblioteket på Furuset - at ungdommene gjerne "henger".

Klokken nærmer seg 23.30 og ferdig vakt for politiet. Samtidig vender også flere av ungdommene hjemover. 

I morgen venter en ny kveldsvakt og et nytt møte med de prioriterte områdene.